Morsom spøk??

[skiberta]

Vil bare fortelle hva som hendte meg på mandag. Var på slutten av arbeidsdagen og jeg viste en kollega noen bilder fra min facebookprofil. Han har ikke facebook selv så derfor han så fra min. Plutselig så jeg at jeg var sent ute til toget og måtte løpe. I farta ropte jeg til min kollega og ba han logge meg ut.

Kom meg i tide til togstasjonen men det var en halvtimes forsinkelse. Vel ombord satte jeg meg godt til rette i stilleavdelingen for å sove (pendler med tog to timer hver vei). Bestemte meg for å sjekke mailen fra min mobil og da hadde jeg hele innboksen full av kommentarer fra Facebook. Jeg fikk en skikkelig klump i magen og dårlig følelse. Klikket på første kommentar og det sto "hurra og gratulerer så mye, når er termin??". Viste seg min kollega hadde satt min status på Facebook til: GODE NYHETER: JEG ER GRADIV!!"

Merker tårene kommer frem nå bare ved å skrive om det her nå... Synes det var så utrolig fært! Jeg hadde fått minst tretti gratulasjoner som var fra familiemedlemmer, samboerens venner, mine venner osv... Min mormor prøvde å ringe meg og til slutt ringte min mor og jeg bare gråt i proppfullt tog og måtte løpe inn og ut av stilleavdelingen. Jeg var så frustrert, lei og sint at jeg skalv. Jeg fikk ikke slettet meldingen fra min mobil så måtte få tak i min samboer og få han til å gjøre det for meg. Vel hjemme måtte bruke hele resten av dagen og kvelden på å sende meldinger til folk "takk for gratulasjon, MEN...".

Innerst inne skulle jeg jo virkelig ønske det var sant at jeg var gravid, men uansett ville jeg ikke lagt det ut på min Facebookprofil!

Jeg tok det opp på jobb dagen etter og da viste seg flesteparten av mine kollegaer hadde vært med på spøken og holdt på å le seg i hjel da jeg fortalte om mormor som ble så lykkelig, om min tante som ringte min mor osv... Jeg fortalte jeg sto hysterisk på toget og gråt. LIKEVEL, ingen beklagelse bare: "alle skjønte vel det var spøk", "Ta det som et kompliment at du blir spøket med" osv osv... Da ble jeg bare enda mer lei meg og gråt meg nesten gjennom hele arbeidsdagen. Hvorfor kan de ikke bare innse spøken var på kanten og beklage? Spesielt når jeg prøver å forklare at det gikk veldig inn på meg. Prøvde å si at de ikke kjenner min situasjon til det å bli gravid, mest av alt er jo det jo jeg skulle ønske jeg var!

[mamma til Jesper <3]

så absolut ikke morsomt!

At folk ikke skjønner at det er noe man ikke spøker om. Jeg merker at jeg blir så sint! Folk vet vel ikke alltid hvilken situasjon folk de "spøker" med er i, det er faktiskt ikke alle som blir gravide ved første pp. Sender deg en riktig stor trøste klem!

[Frk Marge]

Jeg hadde reagert akkuratt som deg, bare at jeg sannsynlgvis hadde blitt skikkelig sinna i tillegg!!!!

 

Nå vet ikke jeg hvor lenge du har vært prøver, om du sliter med å bli gravid osv, men uansett er det der bare ondskapsfullt.

Desverre kjenner jeg flere som kunne være troende til å gjøre et lignende stunt og synes det er morsomt.

Du skal ikke godta sånnt. det er virkelig på grensen til mobbing, om det ikke ER det!

 

STOOOOR sympatiklem fra meg!

 

PS: for noen drittsekker av non kollegaer du har!

[Carina har to små gull]

Herregud jeg hadde blitt kokforbainna!!!!

Var overhodet ingen morsom spøk nei. Sender deg en trøstende klem!

[Bringebærmamma 160611]

Dette var langt over streken!. Det at kollegaene dine lo og ikke kunne be om unnskyldning når du forklarte situasjonen var også utrolig dårlig gjort.

 

Stooooooor trøsteklem.

 

Kan det være noe å ta opp med din overordnede? Fortelle situasjonen og kanskje han/hun kan ta det videre med dine kollegaer? De burde ha kommet krypende og bedt om unnskyldning!!!

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Fy søren!!!! Dette var laaaangt over streken ja, jeg hadde blitt dritforbanna, sånn gjør man bare ikke

 

Stoooor trøsteklem fra meg til deg...

[skiberta]

Takk for sympati og trøsteklemmer!!

 

På grunn av denne spøken som alle på jobb synes var så morsom har jeg vært nødt til å forklare hvorfor jeg reagerer som jeg har gjort. Synes det har vært utrolig kjipt å måtte begrunne hvorfor det var en dårlig spøk... Nå vet alle på jobb at mitt største ønske er å bli gravid og at det er det jeg håper på hver måned. Buste det ut i en gråtende setning i kantina!

Sendte akkurat lang mail til han som la ut meldingen. Jeg skrev ned alt for å prøve han til å forstå meg. Sa til slutt at jeg kan skjønne man kan være kortenkt noen ganger, men at jeg var mest skuffa over at de ikke kunne beklage når de innså hvor hardt spøken gikk innpå meg... At jeg i stedet måtte komme med motargumenter og nesten heller krangle med dem.

 

Ledelsen er fullstendig klar over dette, han ene lo til og med av det da spøken ble gjort (men han har innsett det var over streken i ettertid og beklaget). Tre andre kollegaer som "overhørte" spøken og smålo litt har også beklaget og sagt at de kunne jo ha prøvd å stoppe spøken og har beklaget for at de lo. Det setter jeg stor pris på! Man kan jo innrømme sine feil og vise empati i ettertid!

 

Håper mailen jeg sendte til spøkefuglen får han til å tenke seg litt om. Jeg sitter her fortsatt med dårlig følelse pga spøken så tenkte at han fortjener ikke å gå rundt og tenke at det er gjemt og glemt!

 

Håper facebookmeldingen går troll i ord da. Hadde blitt glad da :-)

 

 

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

kjenner jeg lir lei meg av å lese dette jeg, synes ikke det var så morsomt, når ønske om å få barn er sterkt å noen kan finne på slikt i d hele tatt, er veldig sårende. At noen kan gjøre sånt mot andre, å ikke be om undskyldninge en gang.

har ikke ord jeg, selv om det var en spøk fra noens side, å de da ikke skjønner at det var tragisk gjort når du sier til de at du gråt på toget...

 

jeg har nesten lyst å be om undskyldning får at du har blitt utsatt får dette.

mange klemmer til deg:)