Deprimert...

[jlille]

Nå har vi prøvd på den "naturlige" måneden i ett år, akkurat.

Og vi vil det virkelig, vi har prøvd mange kjerringråd og søkt ihjel internett etter tips, men det vil seg liksom ikke. Han har dårlig sædkvalitet...

Mensen kommer hver måned, og det tærer. For noen uker siden fikk jeg vite at ei venninne av meg har blitt gravid, og de har ikke prøvd en gang.. Jeg kjenner at jeg begynner å utvikle nesten et hatforhold til henne, jeg er så misunnelig..

Min storesøster har nylig fått sin første unge etter litt strev, og de er overlykkelige og sender meg bilder i hytt og pine.. Og jeg prøøøver virkelig og glede meg på hennes vegne, men det er så vanskelig når det er noe vi ønsker oss så inderlig..

Kjenner jeg blir på gråten av dette, og jeg vil ikke være så misunnelig...

Skal vel sette igang med kunstig befruktning snart.. Har levert blodprøve og har time hos gynekologen min 27. januar. Vet ikke hva som skjer da, orker ikke å håpe på noe lenger Jeg vet at det er mange der ute som har prøvd mye lengre, og opplevd mye mer motgang enn meg, men...Akkurat nå klarer jeg ikke å tenke klart... Noen ganger hjelper det kanskje å "tømme" seg litt til fremmede...

[Millamolly]

Tror vi er veldig mange som vet akkurat hvordan du har det og som har følt det samme. Jeg hadde en periode 10 (!) venninner som var gravide (og de fleste med nr 2..), mens jeg hadde flere negativt forsøk etter hverandre uten å noengang ha vært gravid... Veldig tøft og vanskelig periode. Vil jo selvfølgelig glede seg på venninners vegne, men samtidig strøs det salt i sine egne sår. Jeg jobber konstant med å forsøke å tenke positivt at vi en gang skal bli gravide og glede meg på andres vegne. Ettersom de fleste samtalene med venninner blir babybabybabybaby forsøker jeg å holde meg aktiv med trening, leser bøker, planlegger reiser etc. så man får et pusterom. Det går jo også an å avtale med venninner at man har litt baby-fri sone med deg. Så slipper du å bli påminnet det hele tiden. Det har jeg med flere av mine venninner

 

LYKKE TIL! Skal se du får en baby du også snart!!!

[Gjest]

Millamolly skrev det så riktig. Vi har alle følt det akkurat slik som deg, og den følelsen av misunnelse er helt forferdelig. Når man ønsker seg noe så inderlig er det vanskelig å glede seg på vegne av andre. Håper du klarer å fokusere på litt andre ting ogs, trening, hobbyer eller andre ting som tar tankene vekk fra babystyret av og til. Ønsker deg virkelig lykke til og håper at du får den hjelpen du trenger og blir mamma om ikke så lenge:-)

Gode klemmer fra meg!

[MammaHåpet]

uff, ja det der er fryktelig vanskelig, jeg sliter mye selv med dette, og har gjort det leeeeenge nå...kjenner meg helt igjen i det dere föler!

og det er en liten tröst å ha dette forumet, sånn at man kan få forståelse og få ut frustrasjon.

feks så er söstra mi på vei med sin 3. nå.....og det var ikke planlagt engang. jeg hadde min förste graviditet i höst (fryseforsök), og var overlykkelig, men mistet ganske tidlig. men jeg hadde fått termin 29. april. gjett hvem som ringer et par mnd senere og sier at hun er gravid igjen, altså min söster, og gjett hvilken dato hun har termin???

jo, 29.APRIL......

så da fikk jeg meg en skikkelig nedtur, ikke det at jeg ikke vil at hun skal ha barn, men det kjentes så sykt at hun skullle ha samme dato, som meg, det blir som salt i såret...

jeg ser babyer og gravide overalt, og hver gang gjör det vondt i hjertet. jeg er så lei av å ha det sånn, jeg vil glede meg over alle andres lykke, men klarer ikke lenger...det gjör bare vondt...

om bare folk visste hva vi går igjennom...

vel, vel, skal igjennom mitt 2.uttak snart...alt håp er jo ikke ute da, gir ikke opp ennå...

[Drømmehagen]

 

Dette tror jeg er tanker og følelser vi alle har og vi vil kjenne på disse lenge på. Det er vondt og kjedelig å misunne andre det største i livet, men akk så naturlig. Vi unner de jo det så klart, men ser jo helst at vi får oppleve det selv også da...

 

Jeg har vært gravid èn gang i mitt liv og født en gutt i 07. Han kom etter 5IVF. Nå har vi prøvd på søsken i over 1,5år og skal ha IVF nr.8 snart. Da er jeg oppe i 13 forsøk. Gjett hvor mange terminer som har gått meg hus-forbi?? Og jeg har sikkert over 30 "venninner/bekjente/etc." rundt meg på min alder som har fått........og selvfølgelig på terminer jeg skulle ha.

Og herremin så dyrt!!!! Vi har hatt 9 forsøk privat.....you do the math :-( Men verdt det, ja:o)

 

Har bestemt meg for at 2010 er året vi både blir gravid og føder, så lykke til alle )

[håpet omden lille...]

Drømmehagen, du er helt fantastisk og DU gir meg håp!!!!! Helt utrolig hva vi er villige til å gjøre for noe som er en selvfølge for andre!!! Du er et eksempel på utholdenhet, styrke og mot som alle vi bør ha fremover, For med 12 vanlige graviditeter, 2 negative IVF og 2 negative fryseforsøk har jeg ikke tenkt å gi meg. Jeg skal ha barn med Guds hjelp for det fortjener vi virkelig!!

[jlille]

Så utrolig gode dere er!

Kjenner jeg blir varm om hjertet. Det er kanskje en trøst og høre at man ikke er alene. Dere skal se, at 2010 blir vårt år

Da er det vi som kan "kose" oss med morgenkvalme, hormonsvingninger, og bare nyte og kjenne det vidunderlige som skjer inni oss..

Lykke til alle sammen, keep me posted

 

[Drømmehagen]

 

håpet om den lille.... Vel, vennen - da kan jeg ikke si annet enn takk det samme:o) Har dine "svin på skogen" du også leser jeg.. Jeg har veldig god følelse for deg og IKKE gi deg!! Det er skremmende , men sant - jeg vet ikke når jeg gir meg og da har jeg en sønn på 2,5år også. Jeg kjenner det ikke en plass i kroppen at jeg gir meg i nærmeste fremtid. Jeg vet ikke hvorfor... Jeg får også så og si ingen egg på frys og må til pers med ny hormonbeh hver gang og nytt forsøk, men jeg gir meg likevel ikke. Må le av meg selv av og til....snakk om ei sta høne!! Haha ;o)

 

Ønsker deg og alle andre lykke til og jeg har som sagt lagt av hele 2010 og det er ene og alene forbeholdt gravid, svangerskap og fødsel ;o)

 

Klemmer fra ei som vet at drømmen blir virkelilg )))

[jlille]

Jeg smiler bredt og småler av det du skriver, Drømmehagen..

Bra du er ei sta høne, og du fikk liv i den stae høna i meg og gitt;)

 

[Katten74]

Til verdens tøffeste damer; takk for at dere har evnen til å gi det ekstra i folk.

Jeg mistet nå på tirsdag i uke 11+4. Dette var 3 ivf forsøk, og vi hadde virkelig trua!! Men lille hadde bare gitt opp, og min verden raset offisielt sammen! Likevel går jeg innpå her, for det er så mange av oss i samme båt. Og delt sorg er halv sorg heter det vel. Selv om jeg ikke kjenner noen av dere her inn, er det nok dere som vet best hva jeg går gjennom med alle disse opp og nedturer. SÅ TUSEN TAKK FOR ALLE TANKER SOM GJØR AT MAN IKKE GIR OPP!

 

Vi skal nok kaste oss på ivf karusellen igjen når kropp og sjel er kommet i balanse igjen etter tapet.

 

Stå på damer!

[MammaHåpet]

Å det er så mange kloke damer her inne....dere er helt fantastiske!!! rene visdomsordene dere kommer med!!

jeg hadde fölt meg sååååå alene og misforstått om jeg ikke hadde dere her inne...!

 

Katten74: noe så jävlig...syns fryktelig synd i deg nå, det er det värste man kan oppleve, å miste et barn, og det er spesielt ille for oss som har kjempa såååå hardt og lenge....det er sååå jävlig og urettferdig....mista sjöl i uke 5+2, men hadde jeg kommet så langt som til uke 11-12, så tror jeg at jeg hadde blitt helt ödelagt av det psykiske nederlaget og tapet, jeg vet ikke, men det må väre fryyyktelig vondt. kan bare si at jeg önsker deg alt godt, og sender noen varme, gode klemmer og tanker....jeg finner ikke ord..

[Katten74]

Takk for varme gode klemmer mamma10, de hjelper veldig godt:-)

 

Ja det har vært en utrolig tøff tid. Men jeg har vært åpen rundt alle forsøkene, så det er mange gode venner og familie å dele denne sorgen med.

I denne tiden har lyspunktet vært at jeg ihvertfall har klart å bli gravid for første gang i mitt 35 årig liv!! Det er en seier selv om det endte galt. Og veldig mange opplever å miste har jeg forstått nå i ettertid, men de fleste lykkes etterpå! Så det er min gulerot nå; at vi skal lykkes før eller siden.

 

Mannen min spør om det er så lurt å sitte på nettet og lese om alt det andre har opplevd? Ja for min del har jeg funnet god trøst i at man ikke er alene om drømmen om barn, og at veien er lang for mange av oss.|