Når synes dere barna er "store nok" til å ha barnevakt over natten?

[Mia29]

Vi har et lite luksusproblem her i familien. Vi har veldig mange villige barnevakter. Problemet er vel helst at vi ikke trenger barnevakt ofte nok og lenge nok. Barnevaktene våre bor i forskjellig avstand til oss, så for noen er det lett å komme til oss og være her, mens andre ønsker helst å passe henne hjemme hos seg selv. Det gjør av og til at det blir mer tungvindt enn hjelp å ha barnevakt hvis man i tillegg til det man skal må påregne et par timer ekstra for å komme seg til å fra barnevakten. Derfor har vi da sagt nei til dette ganske mange ganger. Til barnevaktenes store skuffelse. (Det er besteforeldre.) Nå er det ikke slik at vi har valgt en annen barnevakt i stedet disse gangene. Men de har foreslått at de kan være barnevakt og så kan vi dra og handle eller noe. Men jeg har ikke alltid så veldig behov for å bruke helgene mine på shopping, og vi synes det er hyggelig å være sammen med jenta vår når pappaen også har fri.

 

Så til poenget... Nå skal vi snart på en fest og dette har de ivrige barnevaktene fått nyss om. Nesten før jeg visste jeg skulle på fest ringte de derfor strålende fornøyde og tilbød seg å være barnevakt. Men de ønsker at hun skal komme til dem og at hun skal overnatte. Hun kommer til å være drøyt ni måneder når dette skjer og hun må sikkert være borte fra kl. 15 ene dagen til kl. 12-13 neste dag. Synes dere dette er for tidlig? Jeg er veldig usikker og skulle veldig gjerne ønske hun var hjemme hos oss første gang vi var borte over natten. Denne gangen er det heller ikke nødvendig. Vi kommer hjem på kvelden i 24 tiden. Men det blir selvfølgelig sent for barnevaktene å kjøre hjem da dersom de ikke vil overnatte. (Tror ikke de vil det.) Hun har hatt barnevakt mange ganger før. Også som har lagt henne om kvelden. Det går fint. Hun merker at vi er borte og ser etter oss og slikt. Men ser ut til å ha det helt fint. Kan bli litt ekstra kosete og nøye på at vi er i nærheten når vi kommer hjem, men ikke noen ekstrem separasjonsangst slik jeg vurderer det. Jeg er med andre ord ikke redd for å la noen andre enn meg passe på henne. Men jeg er usikker på hvor lenge det er lurt å la et parn i en kritisk fase, med hensyn til tilknyttning, å være borte fra foreldrene sine. Dette vil også komme rimelig kort tid etter at jeg går tilbake til jobb og pappaen skal være hjemme med henne, så det blir en del omveltninger for henne i denne perioden. Vet ikke hvor mye det vil si enda, da hun er gangske knyttet til pappaen sin også. Er jeg hysterisk hvis jeg ikke tør å la henne være borte over natten? Hva gjør dere andre?

[Verbena]

Så lenge du ikke lenger ammer og unger er trygg på sine besteforeldre å trives der ser jeg ingen grunn til at det ikke skal gå helt fantastisk å la henne sove der. Det blir nok værst for deg.

[Mammaen til Isak]

Isak har sovet borte over natten siden han var tre,fire mnd..

Så jeg er kanskje ikke den rette å spørre om du vil ha svaret: ja det er altfor tidlig osv hehe )

 

[Mia29]

Jeg ammer fortsatt. Men det er ikke noe poblem. Jeg bare sender med pumpemelk. Er ikke ute etter neo bestemt svar. Vil bare vite hva dere andre gjør. Av de jeg omgås med barn så er det så veldig få som pleier å ha barnevakt. Det gjør at jeg innimellom begynner å lure på om jeg tar litt for lett på det å være borte fra henne.

[Trollemor75]

Iblant lurer jeg på om det er ungen som skal være "store nok" eller vi som foreldre. ;-)

 

Personlig har jeg det motsatt problem, ingen barnepass i nærheten, og er helt desperat etter noen fri timer iblant.

 

Vi, stygge foreldre, overlot gutten til mine foreldre i hele 3 netter når han var 6 mndr, slik at vi kunne dra på langhelg. Han ga ingen tegn til å bry seg om det i det hele tatt, utakknemmelig liten pjokk. Besteforeldrene var i himmelen (lurer av og til på hva som får godt voksne mennekser til å få kick av bleieskift og nattevåk), og vi fikk 3 dager uten barn (men vi snakket stort sett om han hele tiden).

 

Det var den ene gangen han var uten mor og far, men vi har vært borte en om gangen flere ganger siden fødselen.

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Min sönn var 2 mnd da han overnattet hos mine foreldre förste gang. Hadde det vaert opp til meg hadde han ikke sovet der. Men han sovnet mens vi var paa besök, og da ville mamma saa gjerne ha han der resten av natta (til tross for at ho skulle paa jobb dagen etter) og mannen min og jeg ikke skulle bort. Saa da dro vi hjem og kl 8 dagen etter var han hjemme igjen, siden mamma skulle jobbe.

 

Om jeg maa paa fest med mannen min hadde jeg ikke vurdert det om mamma og pappa skulle ha knerten eller ikke. Saa lenge de vil og har overskudd til dette synes jeg det bare er koselig. Vi har ogsaa det luksusproblemet med at det er saa mange som saa gjerne vil sitte barnevakt... Men vi trenger det ikke, saa de faa gangene vi trenger skal de ogsaa faa lov saa lenge de selv tilbyr seg det.

[Gjest Sekretøsa]

Jenta var 6 mnd første gang hun hadde barnevakt over natta, sov da hos sin bestemor...

 

Sønnen min var 2 mnd første gang, da ble han passet her.

[lille sprelle]

Det er da ikke noe problem!

Bare skriv "oppskrift" ifht mat, leggerutiner osv.

 

Ammer du, er det bare å sende med nan eller pumpemelk. (skriv om dette i "oppskriften".

 

Faren har hatt med henne over natta (så jeg har fått litt fri) siden hun var ca 6 mnd og hun har overnattet noen ganger hos besteforeldre også.

 

 

Kos dere!

[<3 Tredjegangs <3]

Hehe, mini var nesten 4 mnd da vi var borte fra han en hel helg! Vi skulle på jubileumstur med jobben til samboeren min, ligge på hotell og dra ut og spise, o.l...Så foreldrene mine hadde han hos seg, han fikk MME og det gikk HELT fint! Var deilig å være litt kjærester igjen, selv om det var kjempegodt å komme hjem til han også. Av og til skulle jeg nesten tro at det som mor ikke er lov å si at "jeg har storkoset meg, og det var ikke så fælt å være borte fra han!".. Fikk et par overraskede ansikt fra venner/familie som så mest ut som de hadde lyst å spørre om jeg angret på at jeg hadde fått han.. hehe..

[Mia29]

Takk for mange svar. Men må innrømme jeg er litt overrasket over at alle her synes det er sååå greit med barnevakt. Men er litt usikker på om alle har lest innlegget mitt skikkelig også. Jeg er som jeg skrev ikke redd for å la noen passe på barnet mitt. Hun har hatt barnevakt mange ganger fra 2 mnd. alder. Fra 5 mnd. alder i opptil 6-8 timer i strekk. Så jeg er godt vant med "oppskrifter" og har et rikelig lager med mm i fryseren. Jeg tilhører ikke de mødrene som ringer hjem hver halvtime for å sjekke at alt går greit, men stoler på at barnevakten sier i fra hvis det er noe. (Det er det aldri.) Men jeg tror det på mange måter kan være vel så skummelt for et barn på 9 måneder at mor og far blir borte over tid som for et barn på 4 måneder. Det er jo gjerne omkring 9-12 mnd. alder at barna utvikler seperasjonsangst etter hva jeg har lært i utviklingslæren. I denne perioden er de ekstra sårbare og angstfulle situasjoner som oppstår i denne fasen kan prege barnas utvikling og evne til tilknytning senere i livet. (Sikkert litt dårlig skrevet hvis det finnes noen hemmelige eksperter her inne.) Det er jo en grunn til at det diskuteres så hett om det er "bra" for barna å tredele fødselspermisjonen og om det er for tidlig for ettåringene å starte i barnehagen. Så altså ingen kritikk til dere som har svart. Jeg vet ikke om det finnes noe riktig svar på dette. Jeg var bare ute etter å høre hva andre gjorde. Men jeg ble altså overrasket over at alle " gjør det." Enten det eller så er alle barnehageskeptikerne og "jeg vill ha all permisjonen fordi jeg er alt for barnet mitt damene" rømt til et annet forum.

 

Har ikke helt bestemt meg enda. Får vel se hvordan hun takler at jeg begynner å jobbe først.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Her hadde eldste barnevakt over natten første gang når hun var 17mnd, og det var perfekt for oss. Kunne ikke tenkt tanken før den tid.

 

Minstemann er straks 17mnd og har fremdeles ikke sovet borte, ikke aktuelt med det første heller.

 

Begge barna har et utrolig godt forhold til besteforeldre og andre omsorgspersoner selv om de ikke har sovet over på egen hånd. Og begge to er meget trygge barn.