Nytt forsøk på riksen

[Lillie Vanillie]

Jeg produserer ihvertfall nok, da jeg var på scanning i går var det fire egg med potensiale. Legen var fristet til å avbryte, men fant ut at om vi var kjappe med eggløsningssprøyte og inseminsasjon, så ville ikke alle rekke å bli 20mm. Ved neste eventuelle forsøk, skipper vi sprøytene, hvilket er helt greit. De koster jo flesk og er litt styr å sette.

 

Om det skulle klaffe denne gangen, kommer jeg sannsynligvis til å ha litt panikk for at det er firlinger, gitt.

[Gjest]

Hihi, sjansen er vel veeldig liten for at det blir så mye som fire i alle fall Men forstår bekymringen for flerlinger godt.

 

Lykke til!

[Lillie Vanillie]

Takk for det.

 

To hadde jo vært hyggelig, tre hadde vært litt mange. Krysser dog fingrene for èn i første omgang. Nå er det ihvertfall gjort, så det er bare å vente igjen. Et par lange uker i vente.

[evig]

Har vært på Haugesund sykehus for inseminering, eller det skulle i utgangspunktet være inseminering, men jeg gikk på hormonkur som deg og opplevde å få 5 store egg. Sykehuset valgte da og gå over til ivf, som sagt disse hormonene er jo veldig dyre og sykehuset syntes det var bedre og gå for ivf når man var så heldig å få flere gode egg. Sjansen for suksess øker jo betraktelig, ble selv gravid på dette forsøket. Så alt i alt i ettertid kan jeg jo si at hormoner ikke var så dumt, var meget skeptisk til det da de nevnte at jeg måtte ta det på den første konsultasjonen. Lykke til

[Gjest]

Vil jo tro at sjansen for både tre og fire er rimelig mikroskopisk når legen ga grønt lys - legene er jo svært klar over risikoen ved flerling-svangerskap, og har jo blitt veldig restriktive på det. Tror nok dette bare betyr at du har veldig gode sjanser

 

Ventetida etter inseminasjon er helt grusom. Jeg får så konsentrasjonsproblemer, har aldri opplevd maken...går og undrer meg, tenker, ønsker, håper, frykter og kjenner etter hvert sekund på dagen... Nå har jeg i alle fall holdt ut den første uka, men tipper i grunnen neste uka bare blir verre. Tida går så vanvittig sakte, og samtidig er jeg livredd for å oppleve at tida plutselig har gått, og jeg har ventet forgjeves igjen. Prøver å snakke fornuftig til meg selv, men så er det det håpet som ikke lar seg kvele heller...og bra er vel det

[Lillie Vanillie]

Ja, du har nok helt rett. Jeg tror ikke alle eggene ville rekke å utvikle seg til å bli store nok ved normal vekst i løpet av et par døgn. Det var nok derfor han ville gjøre det fort.

 

Jeg har hatt mange egg alle gangene jeg har vært inne, så det er mer som må klaffe for å få suksess. Mulig timingen ikke har vært så bra, forrige gang fikk jeg sterke eggløsningsmerter ca 30-32 timer før inseminasjon, og da hadde jeg vel to egg som var såpass store at legen advarte om tvillingfaren. Denne gangen tror jeg det var bedre timet, siden jeg inseminerte i går ettermiddag, og fikk eggløsningsmerter rundt leggetid. Men det er jo umulig å vite hva de smertene egentlig indikerer.

 

Uansett hvor mye jeg tror jeg skal være en kald fisk i forkant, viser det seg at hodet mitt lurer meg like mye hver gang. Og det hjelper jo ikke at man er proppet av hormoner heller. Jeg prøver selvsagt å late som om det er to helt vanlige uker, men i og med at hormonene er med og lager masse symptomer, så blir man jo litt smårar i hodet. Dessuten er det jo hensyn man MÅ ta, som alkohol, kaffe, kattedo osv., så det er jo umulig å legge det helt bakerst i hodet.

Jeg opplever også at tiden går veldig sakte, dagene snegler seg avgårde, helt til jeg 14 dager etter eggløsningssprøyten får mensen. Rart det der, med hvordan man kan være overbevise seg selv etter beste evne om at det ikke gikk, men håpet lever i beste velgående.

 

Lykke til med neste venteuke, håper den går fort og smertefritt, og at den krones med seier!

[Lillie Vanillie]

Jøss, de bare hoppet galant over på ivf? Fabelaktig at de er så fleksible, da. Og det fungerte jo åpenbart bra for deg. Jeg har egentlig slått helt fra meg ivf, for jeg har trodd at det er et hormonstyr uten like, og jeg reagerer nok på de hormonene jeg har tatt i forbindelse med inseminsasjon. Men hvis man kan slippe unna med samme hormonbehandling, kan det jo vurderes om inseminsasjon ikke skulle funke.

 

Jeg har ikke vært så negativ til hormoner i forbindelse med inseminasjon, hvis det kan få fortgang i prosessen, eller bidra til at sjansene er bedre, så er jeg for.