Jeg bikker snart - 3 uker. Blir det bedre?

[Pompel]

Jeg er så trøtt. Så vanvittig tynnslitt. Griner for det minste.

 

Lillemann på tre uker er sulten støtt, har luft i magen, gråter og er sjelden våken uten at det skal ammes eller at han gråter. I natt sov jeg kanskje 3 timer til sammen og om dagen er det så mye mas at jeg heller ikke får sovet.

 

Når han er våken forsøker jeg å få ham til å sitte i bæreselen/sjal men han vil ikke det heller. Er bare veldig urolig. Gråter. Høyt.

 

Smokk. Sukkervann. Ammete. Ingen av delene ser ut til å gi effekt.

 

Kan noen trøste meg med å fortelle at det blir bedre? Har et barn fra før som var helt anderledes.

 

[Anettemor82]

uff, det er fælt når det står på. Det sies at det meste blir bedre etter 3 mnd. Vet det føles lenge til akkurat nå. Det synes hvertfall jeg da det stod på, men tiden går fort.

[Lillemor + bittelillemor]

Jeg synes det ble bedre etter sånn 4-5 uker, så ikke nøvendigvis så ille helt til tre måneder.

 

Men prøv å kose så mye du kan med den lille, hold henne inntil deg og la henne ligge på puppen så lenge hun vil hvis hun er rolig når hun er på puppen. Jeg ammet i timesvis!!!!! (ammer fortsatt mye, men nå gjør det ikke noe vondt eller noenting). Hun trenger nærheten og kosen, og det er en av tingene hun får ved puppen. Kos og byssing og pupp har vært det som har funket for meg. Og så lenge hun roer seg når hun er på puppen, så er det jo fint!

 

Lykke til! det blir bedre!!!!!!!

 

 

[Trollemor75]

Det skal bli bedre. Om du sliter fremdeles når babyen er 6 uker, snakk med lege/HS.

 

Personlig husker jeg svært lite av de første 6 ukene. Egentlig ingenting. Deretter ble det gradvis bedre.

 

Det var mitt første barn, så jeg visste ikke hva jeg gikk til. Er egentlig litt sjokkert over at det meste av det som skjedde mellom fødsel (den husker jeg altfor godt) og 6-8 ukers alderen har forsvunnet.

[MissWonder]

Har du nok melk?

Jeg hadde bestemt meg for å fullamme så lenge som mulig, men ble nødt til å gi vesla morsmelkerstatning fra hun var 4 uker. da var jeg og barnefaren slitne etter mye skriking og våkenetter. Etter første flaska med MME sov vesla i nesten 5 timer, og det hadde vi ikke opplevd før! =) Jeg ammer først og gir flaske etterpå og det funker fint! nå sover hun mellom 6 og 9 timer hver natt..

Lykke til! =)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Sånn er det her også... Her blir lillebror 5 uker i morgen og jeg blir snart sprø... Sover max 4-5 timer om natta og ingen ting om dagen ettersom han aldri egentlig er rolig hvis ikke jeg sitter med ham på fanget. Får ikke gjort noe som helst og har nå sittet i den samme stolen omtrent hele dagen i disse 5 ukene. Jeg får snart fnatt! Takler litt dårlig å føle at jeg sitter fast og ikke kan gjøre noe. Er han våken er det mat eller gråt. Kanskje noen få minutter sammenhengende med å ligge og vifte litt med armene... Storebror var veldig rolig og sov stort sett hele tida disse første ukene, så lillebror er altså helt forskjellig. Her går det nå i flaske til hvert måltid så mannen min kan fint ta over på ettermiddagene og kveldene, men han har stort sett vært opptatt på ettermiddagene og kveldene. Jeg håper det snart blir bedre hvis ikke tror jeg det blir tungt framover. Ønsker at det bedrer seg veldig snart for oss. Får prøve å tenke positivt. Det ordner seg etter hvert! Lykke til! Du er så definitivt ikke alene;)

[alvesnuppa <3]

Kanskje han kan ha noen låsninger? Kiropraktor, manuellterapaut (gratis), soneterapaut eller akupunktør har hjulpet mang en gråtende babyer. Ellers så kan det, som flere også skriver her, at han ikke får nok mat.?!

 

Det BLIR bedre Jeg lover deg! Jeg var helt utslitt de første ukene, og det ligger i minnet som en meget slørete og difus tid. En tøff og lang fødsel som endte opp i keisersnitt gjorde ikke at jeg fikk et godt utgangspunkt for en god start. Pluss at snuppa mi har hofteleddsdysplasi og måtte ha på en stor, stygg og forferdelig upraktisk freikas-pute mellom beina. Dette var meget psykiskt vanskelig for oss, da vi ikke hadde fått en "normal" baby, og mye ble ikke helt som vi hadde sett for oss. Barseltiden følte vi ble stjålet ifra oss faktisk!, selv om vi i grunn har hatt det veldig enkelt, og vært litt bortsjemte med jenta vår.

 

Stå på! Det er tøfft, men du greier det! Jeg ville ha prøvd mme som tillegg først, og ev oppsøkt en manuellterapaut, og så tatt det derfra! Lykke til, og en klapp på skulderen

[Luftig med nr2 på vei*Høygrav*]

Ja!! Det blir bedre. Hold ut, du gjør en fantastisk jobb! Ha i minnet at for hver dag som går blir han litt eldre

[Neijasså...]

Det blir bedre, men for de fleste barn med kolikk (for det har barnet ditt) så tar det ca 3 mnd. Du sier han sliter med mye luft i magen - spiser du noe som kan gjøre det verre? Typiske ting som har gitt mine tre mageproblemer er: melk/ost/andre melkeprodukter (inkludert mat med spor av melk), sukkerholdig mat, kunstige søtningsstoffer (versting!), sjokolade/snop av alle slag, løk, erter, blomkål, druer (pluss en del andre grønnsaker og frukt også), gjærbakst (inkludert brød), nøtter (versting!).

 

Vil anbefale at du prøver en uke uten typisk kolikkmat i ditt kosthold og ser om barnet blir bedre. Det har i hvert fall hatt veldig effekt på mine tre!

[Luftig med nr2 på vei*Høygrav*]

Har du forsøkt fennikelte? Knerten hadde mye luft i magen, og brukte store deler av natten til å ligge å presse og kave. Jeg drakk ganske mye fennikelte et par uker, det hjalp merkbart på magen hans!

[Marge Simpsons]

førstemann min hadde kolikk... 1uke er som en evighet, og høre at det blir bedre når de ca er 3 måneder var en liten trøst.

 

Det blir bedre når de blir større... MYE BEDRE! Den gang da tenkte jeg at jeg hadde gjordt en stor feil å få barn og at jeg ikke dugde som mor. I dag vet jeg at jeg er en god mor og har energi til å kose meg med barna! 2.mann har ikke kolikk... det merkes!

 

...kanskje et bittelite tips... Hvis barnet ditt gråter og gråter pga magesmerter og spiser derfor kanskje litt ekstra (eller du gir litt ekstra for å få han til å holde kjeft i 2 min ^^) kan det være bra å gi hamn litt sterilisert, temperert vann. De lærer seg å like det. Blir en kos i griningen uten at magen behøver å jobbe for å fordøye det. Kun som ekstra!

 

Eneste jeg kan si... Bit tenna sammen og hold ut! Få evt familie,venner, bekjente e. til å passe han noen ganger. Kommer langt med 4timer med ro og stillhet!

[second_time]

Jenta mi stressammet fra hun var nyfødt og fikk mye luft i systemet. Hun hadde også kolikksmerter (gråt sammenhengende 3-6 timer om gangen og lå i bue i armene mine) fra maten jeg spiste, men når jeg gikk over til utelukkende knekkebrød/brød/havregrøt ble det myyyye bedre. Når hun var litt over 2 måneder var hun som alle andre "rolige babyer".

 

Mitt første barn hadde heller ikke magesmerter. Hold ut, det vil bli gradvis bedre. Masse lykke til!!! :0)

 

[Marge Simpsons]

Tenker tilbake... Er ikke søvnmaglen jeg husker, men den intense skrikinga rett i øret som pågikk hele døgnet. Uff... Sliten bare jeg tenker tilbake. Bruk folka rundt deg. Ikke føl at du belaster de!!

 

og de sa 2 barn er som 10...

1 kolikkbarn er som 10

og 2 "normale" barn er som 2!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vil anbefale en time hos manuellterapeut på det sterkeste!! De er gratis og krever ingen henvisning, så det skader ihvertfall ikke å ta en sjekk! Kan jo hende at det er en skjevhet el låsning baki nakken/ ryggen hans som er årsaken til all hylingen (KISS)?

 

Mange babyer som puttes feilaktig i "kolikk-båsen" med eneste trøst at det vil gå over om tre mnd- mens den egentlige grunnen til all gråten kan være smertefull rygg el nakke. Dette kan enkelt fikses hos man.terapeuter, så ta turen dit- om ikke annet enn for å ihvertfall utelukke en mulig årsak....!

 

Her er en liste over man.ter rundt om i Norge:

 

http://www.manuellterapi.no/default.aspx?sid=85

 

 

[Pompel]

Tusen takk for all oppmuntring. Det er godt å vite at man ikke er alene.

 

Sist natt var litt bedre og i dag har han faktisk sovet litt på dagen. Våkner brått av høylytt gråt, men stilner og sovner så snart han får noen dråper sukkervann på tunga. Natta er lik, men da må han ammes for å sovne. Virker også som om han er blitt mer glad i smokken.

 

Jeg håper dette er noen skritt i riktig retning. Men jeg skulle gjerne visst hva som gjør at han gråter sånn, Jeg synes synd på ham, samtidig som jeg blir fryktelig sliten av det.

 

Jeg tror det er nok melk. Han gulper mye. Det virker nesten heller mer som han spiser seg kvalm noen ganger.(?) Forsøker å koble han av før han har spist helt tomt. Da blir han så sinna - til tross for at han renner over med melk og virker kvalmende full.

 

Han sett litt på KISS og tar meg kanskje en tur til behandler. Han har ingen symptomer utover gråt og gulping, men det er kanskje verdt å prøve det.

 

Takk takk for alle svar.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, det er absolutt verdt et forsøk! Når den lille hyler så mye, er det jo ofte et tegn på smerte, så hvorfor ikke undersøke om denne smerten kanskje sitter i ryggen liksom. Er jo en veldig vanlig "diagnose" dette m Kiss, som heldigvis blir bedre og bedre kjent og anerkjent her i norge også. Har lest mer enn ett innlegg her inne om folk som lovpriser at de tok turen til en man.ter, og som sier at de fikk en helt ny baby som resultat=)

 

(og gråting/ gulping er mer enn nok hva symptomer gjelder- jenta mi f.eks var verdens blideste, men vi sleit endel m amminga og dette var antakeligvis pga KISS- som vi beklageligvis fikk konstatert altfor seint. Da hadde hun fått flaske i flere mnd allerede, og amminga kunne ikke reddes)

[Rødhette <309+<312]

Man trenger ikke å ha så mange symptomer på KISS, lillegutt her hadde KISS (som ble oppdaget da han var 3mnd) hadde gitt opp ammingen for lenge siden, han var ellers en kjempe blid og fornøyd gutt, men våknet alltid på dagsovingen med ett skrik, og hadde en favorittside, han lå alltid med hode til ene siden.

[Ella_Bella_Snupperella]

Bare som en liten apropo til dette med KISS og behandling hos manuellterapeut, det går også an å gå til osteopat! De kan se etter og behandle KISS men også finne evt andre spenninger/låsninger som trenger behandling i resten av kroppen ikke bare nakken! Også kan de hjelpe med mange andre problemer hos baby, fra ammeproblemer til mageproblemer! Vi har vært med gutten vår utelukkende til osteopat og har fått enormt god respons! Det koster litt, men har vært verdt det! Vi kjenner flere gode i flere byer hvis du trenger råd om hvem du kan prøve! Lykke til!

[GuriMalla - ♀♂♂]

Det blir bedre men det er en mager trøst når man står midt oppi det.

Vår første hadde kolikk og det var de lengste 3 mnd i hele mitt liv altså. Men hun sov heldigvis greit på natta så da klarer man litt skriking på dagen. Jeg var nesten ikke utom huset fordi hun vrælte hele tia.

Minstemann har ikke kolikk men er veldig skrikete på kvelden og jammen blir man sliten av den hylinga i ørene. Jeg har vært til osteopat men han kunne ikke finne noe. Så det er vel litt magetrøbbel og trøtthet som slår ut tenker jeg.

 

Men alt blir mye lettere når de runder 3-4 mnd. Da er det lettere å få til rutiner mht soving og mating. Og de aller fleste unger blir litt mer fornøyde når de kan begynne å få fast føde.

 

Det som funker litt for lillemann min er å gi han et varmt bad på kveldene, det nyter han og han blir litt roligere etterpå.

[#lela#]

Vesla her er3 uker og har vært mye lik det du beskriver. For oss var det løsningen å la henne sove, hvertdall sovne skikkelig inn, oppå oss.

 

Hun trenger tydeligvis MYE trygghet for å sove. I starten la jeg henne til brystet hver gang,men førte jo bare til at jeg ble sittende å amme enda mer. Nå vugger vi henne i armene til hun sovner(når vi VET hun har fått nok matog at det ikke er sannsynlig at det er derfor hun griner). Enten får hun bli liggende oppå oss hele sovepausen, eller så flytter vi henne ned i bagen/ på skinnet sitt når hun sover dypt(rundt etter 30minutter).

 

I starten var jeg redd det ville ødelegge rutiner på sikt, men har beroliget meg med at det kommer på sikt:-)

[septbaby09]

Sånn var det her også. Følte han enten sov, spiste eller gråt. Kunne ikke ligge alene verken våken eller sovende omtrent, med mindre han var helt i koma. Så jeg satt vel mer eller mindre i sofaen i noen uker, dag ut og dag inn, og holdt på å bli sinnsyyyyyyk i hode, og nesten angret meg, for skulle det være sånn resten av livet ville jeg bli sprø hehe.

 

Men etter at alle sa til meg at det ville gå over, og bare sett deg godt tilrette med bena høyt, legg baby inntil og la han kose og sove der så mye han vil,, for dette går over altfor fort.(Noe jeg ikke syns kom fort nok) Vel, etter ca 5 uker var det over, og nå etter 3 mnd savner jeg det. Nå vil han ikke sove inntil lenger, aldri på brystet vårt ;(

 

Igjen, det går over:)

[MammanTilEmma❤]

var sånn her i huset også.. sov 3-4 t vær natt.. men dette bedret seg når vi samsov fram til hun var 3 mnd. å nå går det supert.. sover i egen seng på natta nå da.. sover mellom 6-8 timer i stekk:) men kan jo ha sine dager/netter med gråt nå også..

 

men har bedret seg masse:))