Dårlig forhold til barnefar

[Gjest]

Jeg fant ut at jeg var gravid i romjulen, etter to positive tester og uteblitt mens. Det var bare noen dager for sen, men kjente at brystene var ømme, og ante "uråd". Jeg ble gravid den 11. desember, jeg vet nøyaktig dato da jeg bare hadde sex en gang den måneden. "Bare" må jeg vel si, for jeg er singel. og har i grunnen har sex litt ofte i det siste. Problemet er at jeg ikke er sammen med barnefaren, og vi har bare hatt sex den ene gangen. Vi kjenner hverandre litt fra før, og er tiltrukket av hverandre, men vil nok egentlig ikke være sammen.

 

Jeg fortalte ham det neste dag, etter å ha snakket med en kamerat og et par venninner som er alenemødre. Jeg har ikke fortalt det til familie eller andre venner ennå, jeg vil komme meg litt over sjokket først. Det har vært vanskelig å få tak i BF, da telefonen hans har en tendens til å gå tom for batteri, pluss at han hele tiden glemmer den (irriterende!). Vi har ikke møttes igjen ennå, men skal gjøre det denne uken. Har lyst til å snakke med ham, og få i stand et samarbeid. Han er imidlertid litt negativ, og sist gang vi snakket sammen argumenterte han for at jeg skulle ta abort. Han har et barn fra før, og ønsker ikke enda ett barn som han "får dårlig samvittighet overfor". Men det er vel ikke mitt problem!

 

Jeg er 33 år, og har akkurat fått et doktorgradstipend. Det er jo litt dårlig timing, men gir også en viss økonomisk trygghet i noen år fremover. Jeg har imidlertid ikke vanlig "inntekt", men et stipend som jeg kan leve av, såvidt. Jeg planlegger nå å kommme hjem for å få barnet, og bo hjemme et års tid, før jeg drar tilbake til Sverige for å fullføre graden min. Økonomisk tror jeg at det vil la seg gjøre.

 

Problemet er at jeg opplevde på et punkt at han "truet meg", og sa at hvis jeg vil beholde barnet, vil han aldri tillate at jeg flytter fra byen. Han sa at selv jeg hadde lov i følge norsk lov, så ville han ikke godta det. Jeg spurte hva han mente, og han sa at det ville han ikke si, men det var mye han kunne gjøre...

 

Dette satte en støkk i meg, Jeg har planer om å flytte og ønsker i hvert fall å ha muligheten til det ved et senere tidspunkt. Han sa også andre ting om gjorde meg bekymret (han er ikke ferdig med forholdet til exen, som han har et barn med, han drikker hver dag og tar tre valuim hver dag. han drar til Amsterdam en gang i året og røyker hasj... osv), og nå lurer jeg på om jeg virkelig vil ha barn med ham. Men det er kanskje det han vil, at jeg skal ta abort. Jeg vil ikke la meg skremme til det, og jeg må nok heller holde ham på avstand i tiden som kommer. Men en ekkel opplevelse var det, og jeg føler jeg må revurdere om jeg skal ta abort. Hjelp!!

[Anonym bruker]

Hei

 

Må si jeg virkelig føler med deg i den fortvilelsen dette innebærer..man blir jo knyttet til et annet menneske for livet via barnet og man kan ikke bo hvor man vil uten fars samtykke, tror det er innenfor 50 mil eller noe sånt :/

Han høres jo imidlertid ut som en såpass "ustø" type, at du ville nok lett fått alle rettigheter på din side om det skulle komme til det. Det rette er nok helt klart å holde han på avstand fremover.

Jeg føler at jeg er i en liknende situasjon nå..selv om det er litt annerledes så er fortvilelesen enorm!

Jeg er 30 år, har et barn med min exmann..noe som gjør at jeg ikke får flyttet så langt bort, han er veldig knyttet til barnet og er en god far, så det er jo bra! Problemet er vel at selv om vi har vært separert i et år, og jeg har tydelig sagt at jeg ikke føler noe får han, ønsker han meg tilbake.

Han har tideligere "truet" meg med at han skal gjøre alt for å ta barnet fra meg om jeg sårer han, men det tror jeg nok ikke han klarer..det er bare slitsomt med denne konflikten.

Jeg hadde truffet et annen nå, som jeg fallt for og innledet et forhold til. Han vil dessverre ikke lenger ha meg som kjæreste, men vi har avogtil hatt sex fordet hvis vi møtes på byen osv.. og nå er jeg gravid, med et barn han overhodet ikke vil ha. Og jeg sitter der og sliter m å klare abortspm.. 2 barn m 2 ulike pappaer jeg ikke er sammen med?? exmannen kommer nok til å lage et helvete og prøve å ta barnet fra meg, og den nye mannen er hevngjerrig nok til å prøve det samme dersom jeg trosser han.. What to do? Vurderer å ikke oppgi far på papirene jeg..

Syntes det er vanskelig m abort, syntes du det også?

Jeg tror du klarer å håndtere dette dersom du velger å få barnet, man elsker dem alltid så ufattelig høyt..men at det kommer å bli en utfordring er ikke umulig. Kanskje det beste isåfall er å slå fast elle avtaler dere imellom med en advokat, så det ikke bare kan slåes tilbake dersom han føler for det.

Hvor langt er du nå på vei, har du hatt UL?

 

[Gjest]

Jeg er bare ca. fem uker på vei, dvs. 7. svangerskapsuke. Skal ha legetime med tanke på abort på mandag! Men vet ikke om jeg vil...

[Anonym bruker]

Kjære deg!

En vanskelig og nesten håpløs situasjon du har kommet i...selvsagt er det ikke noe fasitsvar på et slikt dilemma.MEN:

 

Jeg er tilhenger av at barnefar også skal bli hørt. Hva om han ikke har lyst til å bli far med det ansvar osv.. som følger med??

Han er naturligvis fri til å bo hvor han vil samt å leve det livet han gjør, barn eller ei...

 

Var i samme situasjon ( nesten ) for noen år siden. Valgte abort og har aldri angret på det.

 

Men, jeg er FOR fri abort, og du er enda kort på vei.

 

Du kan jo velge å få barnet, men la det bli opp til far selv å bestemme sin egen innflytelse??Prøver osv..etter at barnet er født vil jo dokumentere at han ER faren. Tenker da på bidrag,arv etc...

 

Dersom DU ønsker dette barnet,tenk fremover om du kan tenke deg å leve alene med det, ta ansvar alene og faktisk "ofre" deg selv noen år fremover???

 

Jeg er selv i en god jobb, under etterutdanning og ville ALDRI gått for enda et barn. Har et jeg har vært mye alene med,med en barnefar som er et stooort irritasjonsmoment. Han stiller opp osv.., men helt på egne premisser. Så i bunn og grunn er sønnen min MIN.hvis du skjønner.

 

Som sagt, en vanskelig situasjon for deg. Men, jeg synes ikke barnefar overreagere eller noe. Litt må du da ha visst om ham før du lå med ham.

Han reagerer som veeldig mange andre menn som får dette i fanget.Allerede ETTER at kvinnen har fattet sin avgjørelese...

 

LYKKE TIL!!!!

[Gjest]

Jeg hsr tenkt å stille han fri til å være involvert så lite han vil, jeg vil helst ikke at han skal være altfor involvert, faktisk. Det er kanskje noe av problemet... At han er veldig enten eller, hvertfall hittil. Det springende punkt er hvor mye problemer han vil lage, er jo litt skummelt at han sier at han ikke bryr seg om hva loven sier... Men jeg har jo en del rettingheter ifølge loven, såvidt jeg vet, må lese mer om det...

[Anonym bruker]

Jeg sveipet av en eller annen mystisk grunn innom her, og leste denne tråden. Må si jeg føler med deg, det er litt av en situasjon!

 

Jeg vet at mange hoier og skriker om at alle barn har rett til en far osv. Og at faren bør ha sitt og si osv. Likevel mener jeg det er ufravikelig at det faktisk ER kvinnens kropp og liv som blir mest involvert. Folk får si hva de vil, men litt natur og biologi er det i dette her, tross alt. Jeg synes du skal tenke på DEG. (Noen mener sikkert du skal tenke på barnet også, men jeg synes absolutt det høres ut som om barnet vil få et verdig liv hos deg, far eller ei) Vil du ta abort, eller vil du ikke?

 

Er det noe alternativ å krysse av for "far ukjent"? :o/