Gå til innhold

Jeg blir innkalt på mange intervjuer men får ikke jobb...


Anbefalte innlegg

og ja jeg har begynt å tenke på at jeg gjør noe feil ...Det kan stemme ikke sant:((((((.??????

jeg har vært på 11 jobbintervjuer allerede...Og jeg har blitt små deprimert av dette...

 

Ellers alle intervjuene jeg ble inkalt til var i offentlig...og jeg har hatt mer utdanning enn de arbeidsgiverne så jeg tenker på at kanskje sjeffer i offentlig vil ikke ansette folk som har mer utdanning enn de selv????De virker litt rede for kunnskap...

 

Hva med privat sektøren da?

Setter de mer pris på kompetanse enn de i offentlig?Jeg skal på et intervju i privat nå til uka...

 

Setter pris på alle tankene rundt dette...

Fortsetter under...

1) Har du piercinger? Kvitt deg med dem.

 

2) Har du tatoveringer som er synlige? Skjul dem.

 

3) Kle deg på en nøytral og konservativ måte, med mindre du skal jobbe for punkere.

 

4) Ikke snakk om privatlivet ditt. Ikke om mann, ikke om barn!

 

5) Ikke spør om lønn. Det ordner seg uansett.

 

6) Ikke stink osende parfyme.

 

7) Svar kort og greit på alle spørsmål.

 

8) Ikke le nervøst hvis du føler du skal le; smil heller.

 

9) De første 2 minuttene skal du gjøre det samme som intervjueren. Hvis hun eller han legger beina i kors, skal du diskret gjøre det samme. Smiler han eller hun, legger hodet litt på skakke el.l, gjør du dette også. (Dette er bevist hjelper deg å bli likt) Men kun de første 2 minuttene skal du gjøre dette. Førsteinntrykk er alfa og omega.

 

10) Vær høflig. Si takk for deg når du går, og gi et FAST og realt håndtrykk. Ikke slapt! Slappe håndtrykk er et tegn på svakhet hos mange.

 

Dette er kun mine egne personlige tanker rundt jobbintervju, men jeg har vært på noen, og fått jobber. Lover ikke at det hjelper, men disse rådene skader iallefall ikke.

 

Lykke til neste gang.

 

 

Godt skrevet 0218...

 

Utdannelse er ofte et minimum og stort sett vil vi jobbe med en vi liker som person. Selvfølgelig kommer det an på hvor presset arbeidsmarkedet er på de jobbene du søker like mye som hvordan du er.

 

Legger til på listen:

Sett opp håret ditt om det er langt.

Ikke bruk for mye sminke.

......... og uthever........... SNAKK ALDRI OM BARN, spør du svarer du høffelig at du ser frem til å ta en større del i arbeidslivet og at du ikke planlegger flere barn (blåser i om du prøver som en kanin)

I det offentlige er man jo nødt til å vurdere søkere som er formelt kvalifisert. Altså er det enklest for arbeidsgiver å innkalle deg til intervju, ellers blir det bråk med fagforeningen. Hvis du har vært innkalt til 11 intervjuer og ikke fått noen jobbtilbud, så kan det hende de har tenkt at du er overkvalifisert. Folk med høyere kompetanse enn det stillingen krever vil gjerne være ustabile og forsvinne fort til noe mer krevende. Hva er grunnen til at du søker jobber der du har mer utdanning enn den som skal være lederen din? Heve lista litt kanskje?

 

Jeg ville ringt noen av dem som har sagt nei takk og bedt om en tilbakemelding på hvorfor du ikke ble innstilt.

 

I det private tror jeg de er enda mer opptatt av personlig egnethet enn i det offentlige. Trynefaktor med andre ord. Det er mulig du har noe de savner og som de ikke "takler" i det offentlige, men jeg tror faktisk du må øve på intervjusituasjonen sammen med noen. Hvordan fungerer du ellers da? Har du venner? Blir du likt? Klarer du deg i nye situasjoner? Hvordan fremstår du når du er nervøs? Blir du puslete og engstelig? Blir du arrogant og ovenpå?

 

Jeg ansetter folk i det offentlige og jeg er ikke redd for kunnskap! Det er den aller viktigste ressursen vi har. Jeg er imidlertid redd for å ansette folk som ikke fungerer i det daglige. I mitt felt er det dessuten lett at man snakker med hverandre. Hvor mange søkere har du da? Noen interessante? Å ja, hun søkte hos meg også i fjor. Virket bra på papiret, men fremsto som veldig stresset under intervjuet. Hun har jo vært jobbsøker i et år også uten å få noe, det tyder jo ikke så bra. Kanskje ikke helt rettferdig, men sånn tror jeg det fungerer mange steder...

Ikke fikle med noe. Er du urolig så hold evt. rundt kaffekoppen.

Forbered deg godt. Finn ut mye om firmaet du skal i intervju til. Still spørsmål om firmaet og stillingen. Vær entusiastisk. Vis at du gjerne vil jobbe for akkurat dem. Ikke si at du har søkt andre jobber.

 

Se folk i øynene. Klarer du ikke det, så lat som om du gjør det. Fest blikket på øyenbrynene eller neseroten.

 

Svar saklig, forklarende og kom gjerne med eksempler.

 

Fortell dem hva du er best på og ikke vær beskjeden.

Ikke bruk standardsvarene om du får spørsmål om positive og negative sider. Tenk gjennom disse på forhånd.

 

Ikke si noe stygt om tidligere sjefer og arbeidsplasser.

 

Vær ren og pen i klærne. Er det et dressmiljø så kom i drakt/dress. Er det ikke det, går det nesten alltid fint med olabukse, pene sko/støvletter bluse, pent skjerf/smykke og dressjakke. Stell hår og hender, lite parfyme og diskrèt sminke.

 

Lykke til!

 

Annonse

Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg blir innkalt til intervju på en god del av de jobbene jeg søker på. Bare at det er i privat sektor jeg blir innkalt på intervju. Alle de jobbene jeg søker på i det offentlige har jeg ikke blitt innkalt til. Det syns jeg er veldig rart. Men jeg tror at her jeg bor går mange av de jobbene i det offentlige på bekjentskaper så lenge de har litt av kompetansen eller erfaringen som kreves.

 

Jeg tar det jo ganske personlig når jeg kommer så langt som til intervju gang på gang men aldri er den som ender opp med jobben. Skal følge noen av tipsene lengre opp neste gang. Jeg har langt hår og har brukt å bare ha det utslått. Skal sette det opp neste gang. Hvordan jeg skal skjule nervøsiteten min er litt verre. Blir lett litt nervøs i en slik situasjon. Ordene stokker jeg nesten om i munnen min. Vil jo bare så gjerne ha en jobb nå! Jeg har 3 årig utdannelse innen økonomi og adm.

Til dere nervøse

Øv så godt du kan foran speilet:) Tren på å bli selvsikker, og på å se selvsikker ut. Om du er meget nervøs, få en venninne til å holde ett liksom intervju med deg og film dette. Se så igjennom senere slik at du kan "trene bort feil".

Vel, jeg jobber i det offentlige og er med i ansettelsesprosessen, ingen her som er redd for masse kunnskap. Men har du noe praksis? Eller bare lang utdanning? Så lenge man er kvalifisert for en stilling har praksis / erfaring og personlig egnethet mer å si enn hvor mange studier man har tatt totalt sett.

Mange gode tips over her, har ikke noe annet å tilføye nå. Tvi tvi!

Min er faring med det offentlige er at ofte er stillingen allerede besatt; dvs det har gått en person i vikariat i jobben lenge, men for å kunne ansette noen fast, må stillingen lyses ut og alle korrekte prosedyrer må gjennomføres. Noen innkalles til intervju, men den som har vært i stillingen får jobben. Hele prosessen er bare proforma. I det offentlige MÅ ting gjennomføres i hht regler, for man kan klage på ethvert vedtak og derfor må alt være etter boken.

"Det offentlige" kan jo være så mangt. Tror ikke generelt man er redd for kompetanse i det offentlige, tvert i mot. Men f.eks her hos oss ville nok skriveferdighetene dine trukket kraftig ned (da man i de fleste stillinger her ville måtte skrive brev og notater). Så da måtte du gjort et veldig overbevisende intervju.

 

Med tanke på at du har høy utdanning (du skriver ikke hva, men jeg regner med at det er på masternivå ut fra det du skriver), ville jeg forventet bedre skriftlighet enn det du viser i innleggene her. (Skjønner at det går fort for seg når man skriver her inne, jeg har sikkert også masse skrivefeil.) Men hvis de får inntrykk av at du er unøyaktig vil det kunne trekke ned i en del jobber. (Sier altså IKKE at du er unøyaktig, det vet jeg ingen ting om, men dersom man gir uttrykk for det ved skrivefeil i søknaden osv kan det trekke ned)

 

Og så kan det være greit å tenke på at ved en del offentlige utlysninger finnes det en intern kandidat som sitter i stillingen allerede. Stillingen må lyses ut pga reglene, og kompetente søkere tas inn til intervju, men man må jo da være veldig kompetent og gjøre et veldig bra inntrykk for å "slå ut" en som allerede sitter i stillingen og har vist at h*n behersker arbeidsoppgavene (og som ikke vil trenge noe opplæring). Så du kan ha hatt uflaks.

 

Ellers ser jeg at du har fått mange gode svar. Lykke til videre i hvert fall, håper du snart får napp.

Annonse

Mitt problem er nesten verre: jeg kommer ofte ikke til intervju engang.

Jeg er nok ofte overkvalifisert, fordi det nesten bare er i hovedstaden, utlandet eller den arbeidsplassen jeg allerede er på at det er behov for min kompetanse.

:(

 

Men jeg skjønner godt at du er frustrert. Lykke til neste gang - du får nok napp snart. Mange rådene du fikk av de andre her var gode.

Hi her

Takk for alle dere for fine svarer..

 

Jeg blir innkalt til intervjuer på veldig høye stillinger...

Jeg vet at jeg gjør skrivefeil men norsk er ikke mitt morsmål så det er sagt...Men jeg fikk høre at jeg skriver gode søknader og det er nok det som er grunnen til at jeg blir innkalt...og har lang utdanning men mangler erfaring ..Når jeg skriver søknader så skjekker jeg alt flere ganger...Men for en utlending er forferdelig vanskelig å forstå det med: på,til.for ...

 

Jeg ser nå at jeg skulle ha skrevet : "innkalt til" ikke "innkalt på" og sjeffer skulle jeg skrevet sjefer..Hvis dere finner flere feil så gjøre dere meg en stor tjeneste ved å påpeke de..da lærer jeg å skrive bedre...

 

Det som er veldig bra at jeg ikke føler meg diskriminert pga min bakgrunn siden jeg blir innkalt til stort sett bare drømmejobber...Og jeg mangler erfaring..Ser de ikke det på Cv-en???De virker veldig overrasket på intevjuet at jeg ikke har erfaring...Kan det hende at de leser bare søknaden?

 

Og jeg blir ikke nervøs på intervjuet men kanskje tvert imot veldig selvsikker ..og det kan hende at jeg virker arrogant...Har et bra selvbilde og skryter mer enn gjerne av meg selv( har mye å gjøre med kulturen jeg ble vokst opp i)..Men jeg argumenterer det jeg sier med fakta: jeg har fullført utdanningen på kortere tid enn planlagt mens jeg jobbet for eks.

 

Nå til uka skal jeg nok en gang på et intervju for en høy stilling men hos de private(for første gang) ...Og jeg tror ikke jeg får denne jobben heller fordi jeg mangler erfaring som sagt..huff..men hvorfor innkaler de meg da?Hvordan klarer jeg å lure dem å innkale meg??

Jeg skulle ønske jeg ikke blir innkalt i det helle tatt da slipper man å få de negative svarene...

 

 

 

Hei (jeg som svarte at jeg IKKE kommer på intervju).

 

Kanskje problemet er at du skryter FOR mye. Mannen min ansette ofte nye folk, og han rygger hvis folk fremhever seg selv alt for mye.

Det er selvfølgelig en balansegang, siden man ikke skal skjule sine kvalifikasjoner heller. Men det faglige og formelle er jo alltid bra nok når man kommer så langt som til et intervju. man innkaller bare de best kvalifiserte til intervjuet. Der er det om å gjøre å finne ut hvem som egner seg rent personlig, hvem man LIKER BEST, rett og slett. Hvis man da skryter for mye, kan man kanskje gi et dårlig inntrykk overfor arbeidsgiveren.

 

Jeg skal akkurat ansette noen i disse dager, men det blir heldigvis ikke så vanskelig, siden én av søkerne utmerker seg ved å være mer kvalifisert enn de andre allerede før intervjuer.

 

Krysser fingrene for at du får den neste jobben.

Det er litt rart at du har så mange skrivefeil når du har lang utdanning. Skulle tro at du har levert inn en del skriftlige oppgaver.

Hvis du har like dårlig språk i søknadene dine som her, har nok den/de som skal intervjue deg ikke deg som forhåndsfavoritt, men har måttet kalle deg inn til intervju grunnet utdannelsen din. Husk at alt teller - sliter du med rettskriving og å formulere deg så be noen som mestrer dette om å hjelpe deg.

Jaaaa 12.55..jeg tror jeg skryter for mye av meg selv:(((((...huff ...I hjemlandet får du jobb hvis du oser av selvsikkerhet og jeg har lært veldig tidlig at å ha tro på deg selv kan gi deg alt du ønsker deg...

Jeg skal prøve å være mer simpatisk da...

 

Det kan være de innkaller deg til intervju for å ha sitt på det rene. F.eks er det alltid lurt å innkalle en gravid kvinne til intervju selv om du ikke har tenkt til å gi henne jobben. Fordi da har arbeidsgiveren sitt på det rene og kan si hun ikke fikk jobben pga personlig egnethet og ikke fordi hun var gravid. For å unngå søksmål i ettertid. Særlig i det offentlige gjelder dette fordi de må innkalle de best kvalifiserte.

 

På nesten ALLE intervjuene sa de at jeg var meget kvalifisert..at jeg har utdanning som ingen av de andre kandidatene har og at jeg har oppnådd mye mer i de få årene jeg har bodd i N enn mange andre nordmenn i helle livet...Men de innkaller meg for å gjøre den rette ikke for å ansette meg da...I offentlig gjør de det...

 

Men kjenner da flere norske med lang utdanning som får nesten aldri intervju da...så da følte jeg meg så priviligert...huff det er jeg ikke...

 

  • 1 år senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...