En liten tanke til dere som er usikere på hvem far til deres barn er..

[Anonym bruker]

Jeg vil bare rose dere som vil bære fram deres barn, fordi om dere ikke vet hvem faren er.. Det står det absolutt STOR respekt av!! Og det er ingen tvil om at disse barna vil bli elsket! Men bare et lite råd, eller synspunkt eller hva man nå vil kalle dette, fra ei som ikke vet hvem som far er: Min mor var i en litt annen situasjon enn det de fleste av dere er, for hun ble voldtatt.. og vet derfor ikke hvem min far er.. Min mor ble sammen med "min far" da jeg var 6 uker gammel, så jeg har hele mitt liv trodd han var min far.. (fram til jeg var 18 år) Og jeg begynte og utagere BIG TIME når jeg fikk vite at han ikke var min far likevel.. Følte at hele mitt liv var en stor løgn.. Og at alle har løyet til meg hele mitt liv, så da skulle jeg gjøre det samme til de, så de fikk vite hvordan det føles. Om jeg ikke hadde vært resultat av ei voldtekt hadde jeg ville prøvd og finne min far.. Det hender faktisk at jeg til tider tenker på hvem min far er.. Har jeg noen søsken på min far sin side? hvordan ser han ut? evt mine søsken? ligner jeg på min far eller søsken eller noen andre i den familien? slike ting.. jeg føler ikke jeg hører hjemme noe sted.. Så mitt råd til dere er: vær ærlig hvertfall ovenfor barnet deres.. Men Jeg hadde ville prøvd og fortalt det til de potensielle barne fedrene og få tatt en farskaps test.. For da sparer dere barna deres for MYE hodebry, og en følelse av å ikke høre hjemme noe sted.. Det er alltid en sjangse for at far ikke vil ha kontakt med barnet.. men da har i hvertfall du gjort ditt for at barnet skal få ha kontakt med sin far.. Og da vet du hvertfall hvem faren er.. Og tror det sparer deg/dere også for masse tanker.. og tro meg, dere får en gang spm om hvem er min far.. Og da har dere et svar.. Bare noe og tenke på..