Hvordan overtale ham? (samme som FORTVILET:se hit! ):

[Anonym bruker]

Jeg har fått time til abortforundersøkelse om en drøy uke. Vil da være i min 8.uke gravid.Er nå akkurat 6u, og begynner føle meg gravid..

 

Det er sååå vanskelig dette!Snakket med ham, men han vinkler det dithen at det er for tidlig, og han tenker ikke på at en mulighet faktisk ER å beholde dette barnet...

 

Jeg er ingen stor "dramaqueen", tvertimot er jeg rasjonell og ganske rolig og nøktern. Ser dette fra flere sider føler jeg, og er ikke uening at å ta abort kan være klokt med hensyn på forholdet videre...jeg syns og Mannen i abortspørsmål SKAL bli hørt osv...

 

Han støtter meg fullt ut osv..,og har ikke DIREKTE sagt at velger vi IKKE abort at det vil bli vanskelig for ham. Men dersom HAN hadde tatt en stor avgjørelse uten at jeg var enig så ville kanskje jeg tenkt at "ok, og sett ting an..."

 

Jeg er ekstremt fruktbar, tatt abort dessverre før.

 

Likevel føles det annerledes nå-og feil liksom. BÅDE fordi jeg VET vi klarer dette, OG fordi vi er så voksne som vi er:)

 

Tips til HVORDAN jeg skal vinkle dette til hans favør??? Forsøker å si at barner kommer når han sier det passer vi starter prøvinga osv...

 

Jeg er redd for at dette ender med en provosert abort. Men, dessverre er jeg usikker på mitt forhold til han videre da. Dette vil tror jeg komme som en overraskelse på han. Jeg er nemlig veldig og langt inni hjertet forelsket i denne mannen som er en kjempekar!!!

Ved å bryte vet jeg at vi begge vil lide og ha det fryktelig vondt lenge etterpå..og tenker om dette bevisst eller ubevisst da blir en "hevnaksjon"fra min side???

 

HUFF,HUFF: gode, velmenende råd taes imot med stooor takk:))

[mamma00]

Hei! Jeg har svart deg på tråden under, og svarer igjen her. Dette er virkelig en fortvilet situasjon for deg. Men jeg har ett råd jeg har lyst til å gi, og det er at du er helt åpen overfor ham med alt du tenker og føler. Jeg sitter fortsatt med en følelse av at du holder tilbake fordi du er redd for å "tvinge" ham.

 

Jeg skjønner godt at du er usikker på det videre forholdet dersom dette ender i en abort du ikke ønsker. Det er litt av en ballast å bygge på. Men jeg synes du skal være helt åpen overfor ham om dette også. Det vil da ikke være snakk om hevnaksjon dersom du bryter, det blir vel i så fall heller fordi aborten alltid vil ligge mellom dere som en verkebyll og ødelegge mye av gleden og spontaniteten som dere sikkert har hatt så langt.

 

Uff a meg, jeg føler virkelig med deg og håper dette løser seg til det beste. Lykke til!

[septermor]

Jeg føler virkelig med deg og håper det går bra for dere alle.

Angående argumenter: selv er jeg snart 41 år og min mann er veldig opptatt av at jo før vi får neste barn jo større sjanse for at a) barnet er sundt, og min helse ikke blir skadelidende. Større sjanse for en lykkelig familie med andre ord.

 

hans argumenter har sakte hatt en effekt på meg....

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg synes ingen mann skal overtales til å bli far - uansett mors situasjon. En venn ble nettopp ufrivillig far, og det er ikke godt for verken ham eller barnet!

[Anonym bruker]

Til anonym:

Hva mener du med å nettopp ha blitt ufrivillig far, var han ikke med på sex"akten"???

Hvorfor brukte han ikke prevensjon da?

Når skal folk begynne å ta ansvar for sine egne handlinger da, det lurer jeg på. Og så skriver du - ikke godt for barnet...hvordan vet du det ? Ønsker barnet å dø nå?

 

Ta dere sammen folkens, man leker ikke med andres liv.

Hvis man synes det er så enkelt å ta abort, bær det fram og drep det etter fødselen istedet da vel SAME SHIT!!!

Har man gått hen å blitt gravid - SÅ TA ANSVAR!!

Forstår dere ikke at det er et barns liv dere dreper?

[stinemin med tvillinger]

Den var stygg Anonym, skjønner du ikke tør å stå frem med nicket ditt her.

[Anonym bruker]

Stygg??? Men det er jo sannheten.

 

[Anonym bruker]

Et menneske som prøver å overtale et annet menneske, som man liksom skal være glad i, mot dets vilje til å ta en abort, er noe av det værste et menneske kan utsette et annet for!

 

Som om å det å ta abort skulle være ingenting, som å ta en spøyte eller gå til tannlegen.

 

Et sånt menneske har jeg ngen respekt for. Man kan godt ikke ønske seg et barn, men når det først er der, er det for sent å angre.

 

Jeg er ikke et sekund i tvil om hvem jeg hadde valgt å droppe ut av mitt liv. Kan ikke skjønne at noen med normal selvrespekt kan synes at et sånt menneske er drømmemannen.

 

 

[Nikkan]

Jeg må nok si meg enig i det anonym sier. Her må vi være voksne å ta ansvar for det vi gjør.

Hvis man ikke ønsker å bli gravid må man tenke på det før man har sex uten prevensjon, så enkelt er det.

 

Lykke til - håper du velger rett..

 

[Anonym bruker]

Til HI, jeg synes du kunne ha skrevet på et annet forum om "saken" din. Her er det damer som så inderlig ønsker å bli gravide, kanskje har de prøvd iherdig år etter år. Andre har klart å bli gravide, stor bragd og stor lykke for de rundt 40 år. Synes det er vondt å lese om hvilke baner du tenker i. Jeg forstår ikke tankegangen din. Ser at du har lagt inn et nytt innlegg og orket ikke å lese hele. Håper vi slipper flere slike innlegg her.

[Anonym bruker]

Jeg følte et ble riktigst legge "saken"min her.

Heldigvis bestemmer ikke DU hva og hvor man som bruker av dette fora skal få legge sine innlegg....

 

Garantert modne gravide, mammaer osv...som IKKE undrer seg over hvorfor jeg la dette her. Går du inn og ser på abort debatten ser du kanskje hvorfor ikke det var aktuelt.

 

Syns jeg kjenner igjen den skarpe tonen din fra andre sider også.

Heldigvis gjør jeg AKKURAT som det passer meg.

Svarene jeg har mottatt herfra har vært til stooor nytte for meg-og igjen takker jeg for det.

 

Mine innlegg er hverken trakasserende eller støtende, for noen.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er anonym over, 16:48. Det var et råd til deg, min mening om saken. Og at ditt innlegg ikke er støtende for noen kan du jo ikke vite.

 

Jeg er ubeskrivelig lykkelig over å endelig ha et barn i magen :-) Et svært etterlengtet barn.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke lett det der. Har vært i samme situasjon. Valgte å ta abort og fortsette forholdet. Det gikk et par mnd og så var det slutt... Jeg orket ikke å ha han som "tvang" meg til abort så nær. Jeg angret i mange år på aborten og tenker fortsatt på det. Jeg har i godt voksen alder fått barn, men slutter aldri å tenke på det jeg tok bort og den smerten det var at noen "tvang" fram beslutningen. Tenk på deg selv og hvor lyst du har på barn. Jeg var som deg veldig fruktbar, men den dagen jeg ville ha barn var det ikke like lett.... Lykke til med beslutningen!