Nekter å høre og lite respekt barn -> voksen

[Anonym bruker]

Er pedagog på en 3-6 års avd med 18 barn. 17 av barna er gode på å høre etter - vi har gjensidig respekt for hverandre. Jeg hører på de og de hører på meg. Men så er det én gutt som vi virkelig ikke når gjennom til. Han er oppegående og "normal", flink til det han "skal være". Han har gått hos oss i 1,5 år og er 4 år nå. Når han tror de voksne ikke ser, så slår han, han klorer, ler av de andre barna når de slår seg, kaster mat omkring, og i det siste har han begynt å gå løs på 1åringene på en annen avdeling. Ser stygt på de og river leker ut av hendene deres. Vi har nå funnet leker han trives godt med, og da er han stort sett grei mot de andre. Men plutselig helt ut av det blå, så begynner han å bølle.Vi føler vi har prøvd alt. Tar han til side og snakker rolig med han - prøver å forklare situasjonen ved å spørre om han hadde likt det hvis noen gjorde det mot han. Vi fjerner han fra situasjonen. Vi prøver én løsning av gangen i et par-tre uker, for å se om det roer seg, men ikke tegn til det engang... Han svarer det han vet han skal svare - ja og nei på "rette" steder. Og han sliter med å holde latteren tilbake.

 

Har dere noen gode tips? Hvordan skal vi få han til å holde opp?

[Anonym bruker]

Han klarer kanskje ikke å sette seg inn i de andre barna sin opplevelse... får det konsekvenser når han gjør noe galt, eller er det bare prat? Når dere prater får han bare spm han kan svare ja og nei på? Eller må han formulere et svar? Hva sier foreldrene?

[Anonym bruker]

Stakkars gutt. Høyres ikkje ut som om han har det godt.

Er det noko denne guten slit med?

Problemer i heimen?

Nokon som er stygg mot han, men han kan ikkje ta igjen, og tar det så ut på andre som er svakere enn han sjølv? Det kan være søsken, voksne (foreldre) som behandler han respektlaust/nedlatende osv. Behøver ikkje være fysiskt.

Får han nok oppmerksomhet/fysisk kontakt frå foreldre? i barnehagen?

 

Virker kanskje som denne ungen har mykje vondt i seg som må ut.

 

[Anonym bruker]

jeg er enig med 15.41, høres ut som en reaksjon på noe som denne gutten opplever når han ikke er i barnehagen. dette kan jo være en reaksjon på omsorgssvikt iallefall det første jeg tenkte.... har dere prøvd snakke med han ved hjelp av samtalekort da? de selger de på barnehagebutikken.no, og er et verktøy til barnehageansatte for å kartlegge om barn er utsatt for ting hjemme..forskjellige situasjoner som barna kan kjenne seg igjen i, og dermed kan være lettere for de å snakke om vanskelige temaer gjennom disse kortene...

 

http://barnehagebutikken.no/book.asp?categoryID=8&categoryID=8&BookID=170

[Anonym bruker]

Hva som plager denne gutten og hvordan du kan jobbe videre for at han skal få det bedre, kan jeg ikke si stor om utifra det du skriver her. Du har vel andre pedagoger i barnehagen din, en styrer/virksomhetsleder osv? Ellers er det vel kanskje på tide å søke hjelp hos ppt hvis han har hatt det sånn i 1,5 år. Synes det er naturlig at du lufter dette og søker veiledning på disse stedene og ikke her, et forum for foreldre...

[Anonym bruker]

Vi har begynt å tenke litt annerledes nå - prøver å overøse han med positive opplevelser i hverdagen. Dette ser ut til å hjelpe. Vi er også med i leken i større grad nå for å være der situasjoner og hjelpe han til å løse de med ord. Dette ser ut til å funke bra, så da håper vi dette går rette veien for han:-) Kan ikke være noe godt å leve slik.

[Anonym bruker]

Hilsen HI forresten