Nå sluttet dere med nattamming?

[_Løvemamma_]

Svigermor maser nemlig om at det er på tide å venne henne av med å spise om natten. Jenta mi er 3,5 uker (!!), så jeg synes dette er helt tullete, og har ingen planer om å slutte med det første. Hun mener at det er viktig, for de trenger egentlig ikke å spise omnatten, og dessuten mener hun nattamming bare er slitsomt og kommer til å slite meg helt ut. Har forklart at jeg synes det er koselig å amme om natten, og at pga hormonene som ammingen utløser så sover jeg bedre nå enn noen sinne tidligere (har en del problem med å sove til vanlig). Dessuten er det viktig for så små babyer å få mat jevnlig, samt at jeg kommer til å få tidenes melkespreng om jeg skulle gå mer enn 3-4 timer uten å amme.

Svigermor er sykepleier, og har selv tre barn, så hun mener at dette har jeg bare med å høre på henne i. Kommer jo ikke til å gjøre det, for for meg virker det helt unaturlig og feil å slutte å nattamme så tidlig.

 

Men når sluttet dere med nattamming? Og hvorfor valgte dere akkurat det tisdpunktet dere gjorde for å slutte?

[Anonym bruker]

Med førstemann begynte jeg å trappe ned på nattammingen da hun var 6 mnd. Jeg begynte med å flytte klokken litt og litt hver natt for tidspunktet hun fikk mat.

 

Da hun var 8 mnd fikk hun mat en gang om kvelden og å ikke mat igjen før 5/6 om morgenen.

 

Jeg måtte slutte med nattammingen fordi jeg skulle begynne på jobb igjen og orket ikke tanken på å måtte opp om natten for å gi mat.

 

Dette gjorde at jeg i den første tiden kunne sove på ett annet rom slik at jeg hadde nok overskudd til å arbeidet. Det var slitsomt å avvenne henne, men virkelig verdt strevet.

[Anonym bruker]

Svigermoren din er virkelig ikke oppdatert på ting; har ingen nyere kunnskap om amming høres det ut som. Kunnskapen hennes må være fra 60-70 tallet, uansett hvor mye sykepleier hun er. Da var det vanlig å ikke mate ungene om natten. Svigermor var barnepleier og sa det var ikke var vanlig å mate ungene om natten. De sluttet å gråte uansett, eller så fikk de evt. sukkervann så de ikke skulle gråte.

 

Nei, amm om natten til du ikke orker mer. Babyen min legger seg i egen seng ved 19-tiden. Han våkner mellom 23 og 00 for første måltid. Da tar jeg han i vår seng og samsover resten av natten. Han har da "fri tilgang" til puppen resten av natten; spiser da ca annen hver time. Merker knapt at han dier; vi sovner begge etter en stund, så her er nattamming bare kos. Er uthvilt hver morgen; våkner før babyen. Babyen er 2 mnd og kommer til å nattamme ham lenge.

 

Konklusjon: Gjør det du synes er best. Du må hvertfall ikke høre på svigermoren din og slutte med nattamming bare for at hun sier det.

[_Løvemamma_]

Ja, hennes siste barn er født på begynnelsen av 80tallet, og tror nok ikke hun er særlig oppdattert etter den tid.

 

Kommer ikke til å slutte å nattamme på lange tider enda, uansett hva svigermor eller andre måtte mene om det, men den lille diskusjonen fikk meg til å lure på hva som er 'vanlig'. Da jeg sa til henne at det som er annbefalt er å fullamme, da inkl nattamme, til de er 6 mnd, sa hun at det er det dummeste hun har hørt. Og det kan jo så være, men det er like fullt sant.

For meg høres det mye dummere ut å la små barn ligge å skrike av sult og nærhetsbehov, eller å gi dem sukker for å få dem til å bli stille..