Hva kan jeg forvente?

[BirteLill]

Jeg var på tidlig ul tirsdag denne uken og fikk beskjed om at jeg hadde hatt en MA fordi det var ikke hjerteaktivitet og fosteret hadde sluttet å utvikle seg rundt uke 5(skulle vært litt over 8 uker).

I dag har nok kroppen min skjønt det selv også for jeg har begynt å blø litt og har fått menssmerter. Er kjempenervøs for hva som kommer ut nå! Blør ikke mye enda men er det sånn at det kommer foster og full pakke som jeg ser hva er når utviklingen stoppet i uke 5? Kjenner jeg bare sitter og gruer meg til hva som kommer nå!

[Mummimamma(2 barn, 2 i vente)]

Så trist for deg. Opplevde det samme jeg også denne uken. jeg hadde kommet til uke 11, men fosteret hadde nok stoppet utviklingen rett etter uke 8. Tror ikke du trenger å være redd for å se fosteret. jeg klarte ikke se det, men var veldig store klumper som kom ut. Hadde jeg visst hvor galt det var hadde jeg forlangt utskraping. jeg fikk tabletter for å få blødningen i gang. Da ble det hele ganske intenst, og alt kom på en gang. Tror ikke du opplever det når det går den naturlige veien.

Lykke til! Håper alt går bra.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet to ganger siste 6 mnd. Begge gangene var jeg i uke 10 (men fosteret hadde vært dødd i par uker). Forrige gangen så ville legen at kroppen skulle bli kvitt med dette selv, og den dagen var for min del ikke noe særlig bra opplevelse. Store klumper og blødde masse i noen timer, plutselig stoppet det... fire dager seinere var jeg innom hos legen og da bestemte han at jeg skulle ha utskrapning alikevel dersom kroppen kunne ikke ble kvitt med alt!

 

Den andre gangen sa jeg at jeg ville ha utskrapning med en gang, orket ikke å gå igjennom samme opplevelse igjen! fikk det og følte meg mye bedre. Men jeg vet ikke åssen det er før uke 10 (det er noe med uke 10, de som går 10 uker har større sannsynlighet for utskrapning en de som går 9 uker)...

 

Men det er veldig stor forskjell mellom kvinner åssen man opplever dette, enkelte synes det er helt ålreit å gå igjennom den opplevelsen, men andre synes det er veldig vanskelig. Det er egentlig ikke mugligt å si noe om det, men jeg anbefaler at du snakker med legen om du føler deg dårlige! Mitt råd er om du har noen du kan stole på som du kan dele opplevelsen med gjør det, ikke gå igjennom dette alene.... det er lettere å ha noen til å snakke med! sender det stort klem og lykke til! Det blir mye bedre når det er over

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Før eg opplevde SA i veke 12 synest eg det høyrdes forferdeleg med utskrapning, må jo vere betre at kroppen ordnar opp i det sjølv liksom. No er eg av ein heilt anna oppfatning. Hadde det heilt grusomt ei heil natt med masse blødning og store klumpar som kom ut. Holdt på å besvime på badet og måtte kaste meg ned på golvet fordi det svimla heilt for meg. Var redd jentene mine skulle sjå meg. Var på sjukehuset rett etter at det begynte å skje. Legen utførte innvendig UL, såg at det ikkje var noko der og sendte meg heim! Snakka i ettertid med ei venninne som er gyn og ho sa det var rutine med utskrapning etter veke 8 trur eg der ho jobba. Det fins også tablettar ein kan ta for å få ting ut.

Slutta å blø etter 6 dagar og hadde sex. Det førde antakeleg til at resten kom ut - masse blod og klumpar. Var skikkeleg ekkelt fordi eg fekk dejavú til SA. Har ikkje vore på etterkontroll. Legen sa eg skulle sjekke hcg nivået etter 4 veker. Det blir i morgon men fekk mensen i dag så eg kjem ikkje til å gå.

 

Tok jerntablettar på eige initiativ i 14 dagar etter, var heilt tappa...

 

Etter den ubehagelege opplevelsen etter 6 dagar tok det nye 4 dagar før eg fekk vanleg utflod utan blod. Eg var klar for å kjøre på for eg merka eg hadde eggløysing, men mannen var litt skremt etter sist gang stakkar. Så no kom mensen og får håpe det vi får det til ved neste EL.

 

Gyn venninna mi sa at morkaka er nesten ferdig utvikla i veke 11 og det er det meste av det som kjem ut. Det er nok ikkje så mykje i veke 5-8. Eg såg ikkje fosteret sjølv om eg var komt ein del lenger.

 

Håper det gjekk bra med deg, fortell korleis det gjekk om du orkar.

[helixxx]

Huff ja; dette tenker eg og på. Er/var 6+3. Høyrer at noken ser fosteret. Det orkar eg ikkje tanken på ein gang. Eg har blødd i 4 dagar, og det har kommt ut vevsrestar og små-klumpar både i do og i bindet. Håpar at kroppen ryddar opp og at eg ikkje ser fosteret. Dette er tungt å takle uansett.

klem til deg og lykke til

[BirteLill]

Hei igjen! Nå har det gått en uke og jeg tenkte og si litt om hvordan jeg opplevde det for vet jo av egen erfaring at det er mange spørsmål man kan få svar på ved å lese gamle innlegg her inne! Først og fremst vil jeg si at det gikk veldig, veldig fint med meg! Blødde ikke sånn kjempemye den første dagen og hadde smerter på linje med menssmerter. Vil legge til at jeg har ganske sterke menssmerter til vanlig så jeg hadde litt " å gå på" Søndag ettermiddag merket jeg at smertene økte endel og blødde litt klumper men det var kun når jeg var på toalettet så jeg så i grunnen ikke så mye og det var heller ikke så veldig forferdelig faktisk. Etter en times tid avtok både blødning og smerter litt og jeg fikk en følelse av at "nå har det kommet ut". De to neste dagene blødde jeg og hadde litt vondt men ikke noe verre enn ved en vanlig mens. I dag er jeg på dag 9 og spotter kun litt brunlig utflod så jeg tror det har gått veldig greit!

 

Jeg tok en gravitest et par dager etter blødningene startet og den var da negativ! Så alt i alt er jeg litt glad for at fosteret ikke var større når dette allikevel skulle skje slik at det ikke ble en traumatisk opplevelse selvom jeg ikke hadde utskrapning! Og det gode som har kommet ut av dette er jo at nå har jeg skikkelig lyst på barn!! (denne graviditeten var ikke helt planlagt) Så nå kjører vi bare på og håper på bedre lykke neste gang! Tusen takk for fine svar, de hjalp meg masse!

 

Klem fra B