URETTFERDIG!!! for begge parter

[Anonym bruker]

Han: blir 25 i år, skal begynne på utdannelsen han nettopp har funnet ut at han vil gjennomføre (ikke fullført noen ting tidligere). Ønsker seg flere barn når han blir ferdig om 5 år (2 år vgs og 3 år høgskole) Da er jo han 30, og det er ingen alder. Sønnen vår er 2 år.

 

Jeg: blir 29 i år, er akkurat ferdig med utdannelsen min, har en særkullsdatter som blir 7 i år som bor hos oss. Mener vi bør få neste barn neste år.. Da har jeg holdt på med småbarn i 10 år før den rekker å bli 2 år. Og jeg kjenner at jeg ikke orker en større aldersforskjell enn det. Småbarnstiden har sin sjarm, og jeg elsker barna mine over alt på jord, men så er det godt når de begynne rå bli eldre og mer selvstendige også.

 

Begge har VEDIG lyst på 1 barn til.

 

Ansvarsfordelingen i hjemmet er veldig skjev. Jeg pleier å ta meg av det meste, men han trår til når han MÅ. som ved sykedager på barn eller når jeg er syk. (hvorfor arbeidsfordelingen er så skjev orker jeg ikke gå inn på nå) Dvs jeg tok meg av det meste med babytiden når jeg var student selv. Og senere hadde jeg barna i bhg når jeg studerte OG jobbet mye.

 

Han er redd han ikke vil få fullført sine studier hvis vi får et barn nå. Han mener man aldri er garantert å få et friskt barn.. og der er jeg enig.

Men skal vi vente så lenge som han ønsker er vi ikke garantert å få flere i det hele tatt heller. Kvinnene i min familie kommer i overgangsalder tidlig i 30-årene ( de fleste)

 

Han ble sint på meg da jeg tok opp ønsket om å få et barn snart, for han følte at han måtte velge mellom et barn til eller studier.

Jeg mener han kan få både i pose og sekk. Ja.. er barnet sykt så kan det hende han må være hjemem fra forelesning. Men man trenger da ikke å legge slike fravær til kritisk viktige studiedager når man er 2 om det.

 

Uff.. jeg er fortvilet og oppgitt. Hadde så inderlig håpet at han var enig i at det passet nå. Da har vi jo store barn som er mer selvstendige når vi plutselig får en hektisk 100% arbeidshverdag begge 2.

 

Han har opplevd småbarnstid kun 1 gang.. Jeg har derimot opplevd 2. Skal jeg virkelig gå gjennom dette en gang til først om 5 år..

Jeg har også lyst til å fokusere på jobb og karriere.. Ikke bare barn hele livet. Det er NÅ jeg er motivert for barn...

 

 

[Tarzan06]

Er det noen grunn til at han tror det er enklere med små barn når man er i jobb enn når men studerer?

Jeg vil påstå at arbeidsmengden når man går på videregående er mindre enn på høyskole og i jobb, kanskje du kan prøve det argumentet?

 

Har han virkelig veldig lyst på et barn til??

Hvis du risikerer å komme i overgangsalderen tidlig i 30-årene, og han skal vente i 5 år, så er det jo slettes ikke sikkert at dere kan få et barn til. Er han klar over det?

Dette er etter min mening det aller beste argument for å ikke vente for lenge!

 

Ønsker deg lykke til!