Håper ting blir lettere

[MaddeOgLillegutt]

Vil først fortelle litt om meg og min situasjon.

Jeg er 19 år om en måned og er fortsatt under utdanning, men lærling så jeg har en lønn på c 13000 nå. Kjæresten min er 3 år eldre, og har begynt å studere på nytt. Vi har vært sammen ca 3 år. Gravid i 7 uke.

 

den siste uka har ikke vært lett for både meg og kjæresten min. Helt fra jeg fortalte han om positiv test, har han ikke vist så mye interesse for meg og situasjonen. Vi har prøvd å snakke om det, og jeg fikk til svar at han absolutt ikke ønsket dette barnet. (noe jeg håper og trur han vil endre mening om etterhvert) Han har også begynt å tilbringe fritiden sin med en vennine på jobben, han lyver om at han er hos henne ( en gang midt på natta) og de sender meldinger som jeg kunne øsnke jeg ikke hadde sett.

 

Jeg er trist og lei hver eneste dag, jeg gråter så fort noen så vidt ser på meg. Jeg tenker på tusenhvis av ting jeg skal gjøre, ting jeg ikke har fått gjort, tenker på situasjonen og jobben jeg ikke presterer 100% i. Jeg føler meg rett og slett deprimert, men får ingen støtte på noen som helst måte fra kjæresten min. Det gjør det bare andre tristere for meg å se at han ikke støtter meg.

 

Er det noen som kan skrive noen ord til meg om dette kan være en svangeskapsdepresjon, hva jeg bør gjøre med den uomtenksomme kjæresten min og vennina hans , og ellers om dere bare har noen oppmuntrende ord.

 

God helg alle sammen! Hilsen Madde

[baby nr 3 på vei!]

off, høres ikke ut som noen enkel situasjon! Er vel ikke svangerskapet som gjør deg deprimert, så tror ikke det er en svangerskapsdepresjon. Jeg vet ikke hva jeg kan si som kan hjelpe, synes kjæresten din er helt grusom mot deg! Kansje venninda hans kan få vite at du er gravid? Om du ønsker deg dette barnet sier jeg bare stå på! Om han stiller opp eller ikke så kan du få dette barnet. jeg var selv gravid med 3 mann når jeg var 19. nå er jeg akkurat fylt 20, og er 5 mnd på veg med en liten bror til mine to søte jenter. vi storkoser oss! og vil aldri angre på at jeg fikk barn tidlig.

[♥Nemi♥]

huff, jeg ville nok ha satt et ultimatum til kjæresten, for jeg liker ikke å ikke vite hva som foregår "bak" ryggen min. I begynnelsen nå burde du ikke ha stressende følelser, så hvis du har alternativet, ville jeg ha kommet meg hjem til foreldre, eller noen gode venner.

[MammantM]

Hadde dette vært meg så hadde jeg nok ville avsluttet forholdet.

Jeg har termin nå på mandag og er kjempe lei av å gå å være gravid. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten samboeren min de siste månedene. Han har støttet meg så mye og trøstet meg utallige mange ganger og det har jeg virkelig trengt! Jeg vet hva jeg hadde gjort om jeg hadde hatt en kjæreste som jeg ikke hadde følt meg 100% trygg på! Da hadde det vært mye bedre og gått igjennom svangerskapet uten en kjæreste. Jeg er heller ikke en av de gravide som stortrives med den store magen og alle de forandringene med kroppen sin. Alle disse forandringene har vært svært tøffe for meg og da har det vært utrolig godt og få masse støtte og kjærlighet fra min kjære! Men dette gjelder da meg og trenger ikke å være det samme for deg! Du er tydligvis ei mye tøffere jente enn meg som vil beholde barnet uansett hvor barnefar står!

 

Kjenner at jeg får skikkelig vondt av å lese hvordan du har det! Kan ikke forestille meg hvor kjipt det er å være i en sånn situasjon!

Lykke masse til videre!! Håper alt ordner seg slik at du slipper å gå å være så trist lengre!

[*cocco*]

hei madde, dette du forteller om er det jeg er livredd skal skje med meg, jeg og kjæresten min har hatt et forhold i 4 år snart, og jeg kjenner jeg har gått litt lei å vet ikke om jeg kan stole på han lenger, han vil nå ha barn, jeg er 19 og han 20 i mars, han har gjort det samme som du sier din kjæreste gjør nå. løyet om å være med en jente, skrevet masse mld og tilogmed over nattet hos hun bak min rygg uten å fortelle noe til meg, på toppen av dette var det en av mine beste venninner dette forgikk med. så jeg forstår deg veldig godt, du elsker jo han og har jo ikke lyst å avslutte forholdet, selv om du vet at du klarer deg alene, men hvem vil egentlig være alene, jeg har nå blitt med på dette med å prøve å få et barn, noe som egentlig er helt sinsykt, men jeg har flere venninner som har blitt mødre tidelig å jeg er så missunlig. Jeg hadde nok fortalt han hvor du står og hvor mye de( han og babyen) betyr for deg. hvis ikke han skjønner at "familien" hans er viktigere enn en flørt så må du spørre deg selv om det er verd det, men stress er jo ikke å anbefale i et svangerskap, så tenk deg nøye om, du høres ut som en flott og fornuftig jente å du tar nok det rette valget til slutt. lykke til<3