Håper ting blir lettere

[MaddeOgLillegutt]

Vil først fortelle litt om meg og min situasjon.

Jeg er 19 år om en måned og er fortsatt under utdanning, men lærling så jeg har en lønn på c 13000 nå. Kjæresten min er 3 år eldre, og har begynt å studere på nytt. Vi har vært sammen ca 3 år. Gravid i 7 uke.

 

den siste uka har ikke vært lett for både meg og kjæresten min. Helt fra jeg fortalte han om positiv test, har han ikke vist så mye interesse for meg og situasjonen. Vi har prøvd å snakke om det, og jeg fikk til svar at han absolutt ikke ønsket dette barnet. (noe jeg håper og trur han vil endre mening om etterhvert) Han har også begynt å tilbringe fritiden sin med en vennine på jobben, han lyver om at han er hos henne ( en gang midt på natta) og de sender meldinger som jeg kunne øsnke jeg ikke hadde sett.

 

Jeg er trist og lei hver eneste dag, jeg gråter så fort noen så vidt ser på meg. Jeg tenker på tusenhvis av ting jeg skal gjøre, ting jeg ikke har fått gjort, tenker på situasjonen og jobben jeg ikke presterer 100% i. Jeg føler meg rett og slett deprimert, men får ingen støtte på noen som helst måte fra kjæresten min. Det gjør det bare andre tristere for meg å se at han ikke støtter meg. Jeg klarer ikke å glede meg over graviditeten, selvom jeg ønsker dette veldig

 

Er det noen som kan skrive noen ord til meg om dette kan være en svangeskapsdepresjon, hva jeg bør gjøre med den uomtenksomme kjæresten min og vennina hans , og ellers om dere bare har noen oppmuntrende ord.

 

God helg alle sammen! Hilsen Madde

[Knøtte85]

Stakkar deg! :-( Jeg vet ikke om det er en depresjon du har eller hva, men du har helt lov til å reagere på hele situasjonen både psykisk og fysisk! Det ville enhver annen gjort! Og jeg forstår deg veldig godt..

 

Hva tenker du rundt det at han ikke ønsker barnet da? Noe annet enn å beholde det er ikke et alternativ?

 

BF til datteren min var veldig vanskelig, og lite snill med meg da jeg gikk gravid med henne.. Så jeg klarer å sitte meg litt inn i situasjonen din..

 

Hvis du skulle velge å gå fra ham, og komme deg videre, så vil jeg bare si at det ikke noe problem å være alenemamma! Syns jeg da, og alle jeg kjenner som er det! Har man familie og venner, så har man all den støtten man trenger! Og han kommer nok dinglende senere..

 

Han blir nok nysgjerrig når babyen først er kommet, og om han trekker seg litt unna igjen så må du ikke få sjokk.. Men han kommer nok dinglende senere når babyen er blitt større! BF til datteren min sa han ikke ville være alene med henne før hun var 1år.. Ikke et sekund! Han var redd, for hun var for liten, og det skremte han.. Men fram til da, så kom han innom av og til.. Men ikke noe mer enn det..

 

Og skulle han, ikke ville ha kontakt i det hele tatt.. Så er jo det trist.. Men krev dna prøve, slik at han står som far på papiret, så du kan kreve bidrag av han senere..

 

Er ikke noe problem å få seg ny kjæreste som alenemor heller! :-)

 

Mht til økonomien, så ordner det seg i hvert fall om du er alene! Når du går ut i permisjon, så vil du ikke få full lønn, men da vil du få overgangs stønad fra NAV, som veier opp mot en full lønn, sammen med lønnen din fra jobben.. Så får du barnetrygt på 2600 kroner, minstebidrag i hvert fall på 1380, bostøtte gjerne? Var litt vanskelig forklart dette kanskje! *Hehe*

 

Men uansett.. Lurer du på noe, så bare send en privat melding!! :-)

 

Du kommer til å klare deg SUPERT!! :-)

[iok med sønn <3]

Ja, enig med Knøtte85!

 

Det er helt naturlig at du reagerer på dette her. Klart man blir usikker å redd når kjæresten ikke viser interesse til deg når du er gravid med hans barn...

 

Jeg ville vurdert tilværelsen som alenemor vist han "holder på" med en ny jente. Ikke bruk opp energien din på han da. Se heller frem til den tiden du skal ha med barnet ditt Og det er helt klart at alenemødre også får seg nye kjærester

 

Dette ordner seg nok sikkert. Bare tenk på deg selv, og hva du ønsker å bruke energien din på. Hva er best for deg og barnet?

 

Håper det hjalp litt??

 

Lykke til, og mange gode klemmer til deg

[Mammahjertet <3]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg over dette. Og at du reagerer på måten han oppfører seg er ikke på grunn av en svangerskapsdepresjon, men fordi han oppfører seg dårlig mot deg.

 

Vil du på død og liv ha denne kjæresten hvis han viser seg å være utro for eksempel da? Det høres ut som du er i godt gang med livet ditt. Det ligger et lite frø i magen din som du ønsker deg veldig, og som kommer til å bli glad over å få en mamma som virkelig vil ha en. Dette kommer du til å greie flott med tiden!. Du er på vei til å få deg et yrke, du vet hva du vil(i hvert fall med enkelte ting) og du har sikkert familie rundt deg som støtter deg.

 

Tenk først og fremst på deg og den lille i magen. Du er veldig ung enda og er kanskje ikke klar over at det er mange fisker i havet. Og den første kjærligheten er sjelden den eneste kjærligheten. Du fortjener en som fortjener deg også, ikke sant? Stå på! Vær sterk for deg selv og den lille i magen.

 

[MaddeOgLillegutt]

Synes dere kommer med gode ord Setter pris på det. Det gjør det lettere for meg å høre at jeg ikke overreagerer eller noe sånt. For meg , finnes det ikke et annet aternativ enn å beholde barnet, pga en provosert abort, og to spontanaborter på to mnd. Det har gjort at jeg ønsker dette barnet sterkere og sterkere. Men jeg klarer ikke glede meg over det, jeg gjorde det når jeg fant ut at jeg var gravid. hoppet omtrent rundt med gledestårer. Men nå er gledestårene omgjort til tårer pga han. Jeg vet jo ikke om han er utro, men jeg føler det på meg. Jeg fortalte han at han skulle kutte all kontakt med henne utenfor jobb, og det var svært vanskelig for han. Tydeligvis betyr denne jenta noe for han, men jeg håper instinktene mine tar feil, og at hun bare betyr en venn. Jeg sitter i tenkeboksen når det gjelder om jeg skal ta valget om å kvitte meg med han, men vurderer åå gi det litt mer tid. Han er typen til å faktisk tvinge meg til å ta abort.

 

Jeg har valgt å sykemelde meg 50% , rett og slett fordi jeg er psykisk sliten.

 

En klem til dere , snupper

[Knøtte85]

Forstår at du ikke finner helt den gleden akkurat nå.. Men den vil komme! Prøv å snu tankegangen din.. Fokuser på babyen.. Les mer på nettet, se på bilder, skriv om svangerskapet ditt, osv.. Så får du nok mer og mer glede over det igjen! :-)

 

Jeg ville tatt avstand fra han.. Så kommer han krypende, om han er verdt det! Og da tar du deg en gjennomgang med deg selv, om hva du vil..

 

ALDRI la noen tvinge deg til å ta abort! Det er vondt nok når man velger det selv, om ikke man skal la andre få ta den avgjørelsen.. Det er ti ganger verre! Dessuten så har han ikke stemmerett.. Det burde han tenkt på før han slapp løs pilten! :-P

 

Det blir nok deilig med 50% sykemelding for deg ja! Prøv å nyte det, og slappe av.. Få ting og vonde tanker litt på avstand!

 

Vi er nå her! :-)

[Fjelljenten]

Huff, stakkars deg :-(

Kunne det vært en ide og ikke bare tatt en god prat med ham, men også med denne venninnen og muligens moren hans eller noe?

Han høres jo veldig ung og uerfaren ut, og trenger nok få seg en god preken... Samtidig så høres ikke følelsene dine for ham så gode ut, så du må jo vurdere om det virkelig er noe å bygge på her.

Uansett, høres veldig vanskelig ut, og du gjør nok rett i å sykemelde deg, det gir deg muligheter til å få tenkt skikkelig.

[MaddeOgLillegutt]

Jeg takker for tipset om å se på bilder osv, det skal jeg sette meg ned å gjøre i morgen:)

 

Når det gjelder det å ta en prat med han , venninen , og moren. Så er det allerede gjort, jeg har snakket med han på en ordentlig måte. MIne følelser for han har vært usedvanlig sterke, og vi har hatt et kjempegodt forhold, men han har gjort ting i løpet av forholdet som har ødelagt tilliten. Og jeg synes det er viktig å ha tillit til hverandre når man skal ha et barn sammen. Det han gjør nå, hjelper ikke akkurat på tilliten.

[Fjelljenten]

Nei, når jeg får tenkt meg litt om og lest hva de andre har skrevet, så føler jeg vel egentlig at du bare burde droppet hele idioten.

Du kommer til å klare deg fint alene, bedre alene enn med en dritt sier jeg. Og er han en mann som er verdt å ta vare på, så kommer han krypende tilbake når livets realiteter har gått opp for ham, og hvis ikke så har du ikke tapt noe.

Du høres ut som en sterk jente, så dette klarer du uansett!

[MaddeOgLillegutt]

Takk for alle gode og kloke ord jenter Det tar jeg til meg og tenker igjennom. Nå skal jeg prøve å få tankene over på noe annet , ved å støtte Team Åge og hans kor. hehe. Ha en flott fredagskveld, og ellers en god helg. Lykke til med svangerskapet, og babyene

 

Vi hørs snuppelurer .

[Fjelljenten]

Takk, right back at ya ;-)

Og takk for at du minner meg på at jeg må begynne å se på Korslaget :-)

Web-tv er en god ting, hehe...