Mummimamma(2 barn, 2 i vente) Skrevet 8. januar 2010 #1 Skrevet 8. januar 2010 Hadde en liten blødning på onsdag og fikk komme på akuttime hos legen min. Hun har UL-apparat, og tok først en utvendig UL. Hun klarte ikke å se fosteret, og tok dermed en innvendig UL. Hun var veldig usikker på om det var liv, og prøvde å trøste meg med at jeg kunne ha en dyptliggende livmor som gjorde at hun ikke klarte å se skikkelig. Men hun advarte meg også om at det kunne være en abort. Hun ringte straks til gynokologisk på sykehuset, og jeg fikk komme inn med en gang. Der viste UL at blødningen jeg hadde bare var et sprukket blodkar i livmorhalsen, men at fosteret var dødt. Har sannsynligvis sluttet å leve i julen engang. Var på UL i uke 8, og da så vi et bankende hjerte. På sykehuset fikk jeg beskjed om å ta tabletter (Cytotec kapsel 0,8mg) for å få blødning og få ut alt. Fikk beskjed om at dette kunne oppleves som en kraftig mens. Jeg satte kapselen i skjeden torsdag morgen, og begynte ikke å kjenne noe før på ettermiddagen. begynte som menssmerter i mage og korsrygg. Det ble etter hvert så heftig at det føtes som sterke rier, og var så gale at jeg både kastet opp og besvimte. Lå å skalv på gulvet. Sønnen min på 8 år hadde ikke lagt seg ennå, og fikk med seg det hele. Ikke noe kjekk opplevelse. Jeg var så dårlig at mannen min ringte til sykehuset. De satte oss over til legevakten, og vi fikk bare snakke med dem om situasjonen. Fikk i meg to pinex forte etterhvert, og ble heldigvis litt bedre. Kl 12 midnatt kom blødningen for fullt. Det var i alle fall ikke noen kraftig mens, det var MYYYE mer. Tre timer etter så både soverom og bad ut som et drapssted. Det rant så mye blod, og store klumper at jeg ble ganske redd. Måtte ringe til legevakten igjen, og de sa at om det ikke sluttet innen en halv time måtte vi kjøre på sykehuset. Heldigvis roet det seg, og nå i kveld har jeg kun litt småblødning. Fikk beskjed om at jeg kunne blø i to uker, men ser nesten ut som om alt kom i natt. Noen som har hatt det slik? Det jeg synes er veldig galt er at de sender deg hjem til to barn uten å fortelle hvor galt det kan bli. mannen min hadde tenkt å gå på jobb denne dagen, men holdt seg hjemme i tilfellet det skulle være noe. Barna sov heldigvis når jeg blødde som verst, men hadde de våknet kunne de jo blitt livredde. Synes godt de kunne gitt meg en forvarsel om dette. Kraftig mens liksom!
Anonym bruker Skrevet 9. januar 2010 #2 Skrevet 9. januar 2010 Jeg hadde samme opplevelse, hadde ikke forventet så kraftige blødninger... jeg fikk ikke tabletter, kroppen skulle bara bli kvitt med dette (blødningen hadde begynt), fikk beskjed om at dette skulle være som kraftig mens, så jeg dro til venninne min uten å vite at dette skulle bli så ille! kjente at jeg måtte dra hjem igjen og på veien hjem var det liksom jeg hadde tisset på meg (masse)... buksene var gjennomvote og alt... blødde ekstremt kraftig med klumper i omtrent fire timer men så plutselig stoppet det! Dette var MYE MER en kraftig blødninger!
ellio Skrevet 9. januar 2010 #3 Skrevet 9. januar 2010 Er enig med er..kommer aldrig mer gå med på att ta cytotec hjemme..
Efua Menu♥ Gutetvillingar Skrevet 10. januar 2010 #4 Skrevet 10. januar 2010 Hei, trist å lese om det du har opplevt. Eg hadde SA vel 11 veker på vei og hadde blødd masse då eg kom til gyn på sjukehuset. Spurde han om det fortsatt kom til å kome masse ut og han svarer at øvre del av livmora ser "tømt" ut. Dette tolkar eg som at det verste var over. Det var det ikkje! Blødde heile natta heime og redd for at barna skulle sjå noko. Ikkje var det noko særleg for mannen min heller. Blir så forbanna over at ein ikkje får litt meir oppfølging. "Har du spørsmål?" Var kjempelei meg fordi eg hadde mista barnet, var aleine, blødde så det rant og han forventa at eg skulle klare å spørre om alt som var verdt å vite...Han meinte eg skulle sjekke hcg nivået etter 4 veker. Det er i morgon, i dag fekk eg mensen så eg reknar med det er ok. Men eg skulle likt å vete det etter ei veke heller.
Lillegullogjeg Skrevet 1. mars 2010 #5 Skrevet 1. mars 2010 Hadde det på samme måte bare at det tok 3 dager før fostere kom ut... så var sykt vondt å gå på do. Men de sa også til meg at dette er ikke så ille. 4 timer etter at jeg hadde tatt pillene, klarte jeg ikke stå på beina, spydde overalt og ville bare dø. Klarte ikke ta smertestillende heller. Jeg var også alene hjemme da dette skjedde....så uff og huff. Anbefaler ikke å ta dette hjemme.
Lille diamant Skrevet 1. mars 2010 #6 Skrevet 1. mars 2010 Kjære Mummimamma.. Dette var akkurat som å gjennoppleve min egen MA...har aldri hatt så mye smerter noen gang, og blodet fosset ut..gjennom klær og alt. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle ta paracet om det ble for vondt..og det har provosert meg så mye i ettertid at jeg gav beskjed om dette til en annen lege på gyn.pol på sykehuset etterpå. hun ble sjokket over det jeg fortalte.. Men siden det enda var litt rester igjen etter den første grusomme natten fikk jeg en ny dose tabletter med hjem for å blø ut resten. fikk tilbud om å være på sykehuset da, men de hadde kun ett firemannsrom ledig....så hvem i huleste vil ligge der og blø ut en seng med 4 andre i rommet?? Så dro hjem med cytotec og pinex major som hun nye legen gav meg..men måtte opp til utskrapning til slutt, for livmorhalsen min ville ikke åpne seg skikkelig etterpå. Så at dette er vanlig praksis er helt uforståelig for meg...den opplevelsen kommer til å sitte i meg resten av mitt liv..det er jeg sikker på.
dinadina Skrevet 2. mars 2010 #7 Skrevet 2. mars 2010 Jeg får så vondt i meg av det dere har opplevd! Hos meg ble det oppdaget en MA i uke 13, og det var aldri snakk om at jeg skulle "ordne dette selv". Jeg fikk umiddelbart beskjed om at jeg skulle inn til utskrapning neste dag, og det er først i ettertid at jeg har fått med meg at det er mer eller mindre vanlig praksis å ta en kjemisk utskrapning. MA-en i seg selv var en så tøff opplevelse, at jeg er redd for hva de ville gjort med meg psykisk dersom jeg hadde vært nødt til å gå gjennom det som dere har gjort. Jeg mener man bør samle disse historiene - og sikkert mange flere som finnes der ute - og sende dem over til helse- og sosialdepartementet. For dette kan vi ikke være bekjent av - det høres ut som en barbarisk metode. Greit nok at det kan være hensiktsmessig å gjøre det kjemisk i stedet for kirurgisk, men da bør det skje innenfor sykehusets fire vegger.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå