Foreldre med to språk... Erfaringer å dele??

[turbomonica]

Vi har en liten guttebass på snart 6 mnd, og tiden er vel for lengst inne for å diskutere språk...

Pappaen er Nederlandsk, og vi prater mye engelsk oss i mellom, selv om vi begge kan hverandres morsmål. Vil dette kunne forvirre gutten vår? Er vel kanskje ikke nødvendig å innføre 3 språk, selv om noen mener han har bare godt av det..

 

Er det en myte at barn med flerspråkelige foreldre begynner å snakke mye senere?

 

Noen råd eller erfaringer å komme med? Takker for alle svar...

[alenemed1. ♥]

leste nettop noe om dette i foreldre og barn bladet, mulig det bare stod om 2 språk der da men husker ikke helt.

en venninne av meg fra polen sin datter begynte ikke snakke no senere enn andre men hun nekter plent å svare på polsk, hun forstår alt men svarer heller på norsk eller engelsk.

har lurt på om jeg skal innføre engelsk også jeg til tulla mi ( pappa er tyrkisk, jeg norsk) han snakker jo tyrkisk til henne men de sees ikke så ofte så vet ikke om hun i det hele tatt vil lære det da.

De lærer jo språk så lett når de er små så jeg tror ikke jeg ville forandret på tingene jeg om dere snakker det automatisk.

[Gjest eelis+kian]

Jeg har ingen personlig erfaring, men de barna jeg kjenner som lærer flere enn ett språk, er ofte seinere i den språklige utviklingen enn andre barn. Dessuten snakker de bare ett av språkene, selv om de forstår begge.

 

Men det jeg lurer på, er om det er mulig for gutten min å lære morsmålet til faren, når faren hans ikke snakker det selv. Bestemoren til gutten min snakker kun fillippinsk til han, men de sees ikke så ofte. Tror dere det er mulig at han plukker opp et ord eller to likevel? Har så lyst til at han skal lære det :-)

[Akasha79r]

Hei.

Eg er spansk og min sambo norsk. Selvom eg snakker flytende norsk snakker eg spansk til babyen vår.

Min erfaring er at ungene lærer å snakke et språk til hver foreldre. De forstår og snakke begge like bra. Dere må bare være konsekvent og snakke alltid det samme språk til lille gullet. Om du snakker norsk til det så gjør det alltid, samme med pappa. Det vet ikke noe annet, så om dere snakket engelsk mellom dere i ny og ne så vil ikke barnet reagerer på det. For barnet kjjenner ikke noe annet

 

Noen som lurer på om et barn kan lære et språk ved å høre det sjelden. Vel, halve famlien min er fransk og når de kom på besøk til oss om sommeren ble fransk det mest brukte språket. Eg trodde ikke eg hadde lært no særlig, men sannheten er at en dag ville eg prøve å snakke fransk og tilmin overraskelse kunne eg både forstå og snakke fransk... Så JA det går ann å lære et språk man bruker skjelden hjernen husker mer enn vi tror.

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Vi snakker svensk og norsk hjemme. Vi snakker svensk sammen, men snakker jeg med familie og venner går det i norsk. Mine foreldre og søsken snakker norsk med henne. Hun er bare 10 mnd så det er ikke nor særlig til snakking enda, mere lyder

 

Niesa mi er snart 2 år og har norsk og persisk som språk. Hun sier bare noen få norske ord enda og ikke noe persisk. Men hun forstår hva som blir sagt på begge språk. Språket har kommet seg veldig de 2 siste mnd. Før det var det svært lite ord og mye mer kroppspråk.

[taras]

jeg snakker bare mitt eget språk med sønnen. pappa snakker norsk. han er ikke stor nok til å reagere på forskjellige språk enda, men jeg tror han kommer til å snakke begge språkene samtidig og at det skal bli like naturlig. sånn er det for sønnen til broren min.

jeg selv var tospråklig som liten og ubevist snakket begge språkene. tospråklige barn begynner vanligvis å snakke litt senere enn andre, men etter min erfaring er de smartere. å lære språk er jo hjernetrim.

det er bare å snakke med barnet på det språket man vil, så lærer de etterhvert. bare pass på at du snakker det feilfritt ellers vil barnet også lære det feil.

[Lemonia]

Jeg er selv tospråklig, og jeg var svært tidlig ute med språk. Kan heller ikke huske at det på noen måte var forvirrende med to ulike språk hjemme. Det er jo dessuten en vanvittig fordel for ethvert menneske å kunne to språk flytende allerede fra barnsben av.

[MathildeC]

Jeg er norsk og mannen min engelsk. Vi snakker engelsk sammen, han snakker engelsk til barna våre, jeg snakker som regel norsk til de men også engelsk. Vi bor i Norge og hun går i barnehagen.

Eldstejenta vår er nå 2,5 år gammel og var tidlig ute med å snakke. Så der stemmer det ikke at flerspråklige "alltid" er senere med å snakke. Hun snakket (og snakker) mest norsk, men forstår alt engelsk og den siste måneden kommer flere og flere engelske ord og uttrykk. Veldig morsomt.

 

Har også et vennepar der hun snakker norsk, han italiensk og sammen snakker de engelsk. Virker som om barna forstår alt, men der også snakker de mest norsk (bor også i Norge).

[Trollemor75]

Vi er to-språklig (fransk og norsk), og faktisk lest en del om emnet fordi vi syntes det var interessant.

 

Forskning av påvist at det ikke stemmer av barn er "sene" i språkutviklingen sin når de er født i en to-språklig familie, men de virker gjerne trege. Forklaring: et barn på 2 år kan x antall ord i snitt (tror det var 150 eller noe sånnt). Et to-språklig barn på 2 år kan ikke 150 ord på fransk og 150 ord på norsk, men kanskje 200 ord tilsammen. Ved 5 års alderen er imidlertid forskjellen visket ut, så lenge man fortsetter ås nakke begge språk til barnet.

 

En annen myte er at man bare skal snakke morsmålet sitt til barnet for ikke at han skal lære ens feil på det andre språket. Forskning tyder på at barn er mer sofistikert enn som så og lærer raskt forskjellen mellom far som snakker morsmålet sitt og mor som snakket sitt 3. språk. Altså, ingen risiko på at Trollet mitt skal ha like problematisk forhold til bøying av franske verb som sin far.

 

Og så tar det gjerne litt tid før barnet skjønner at ikke alle snakker 2-3 språk, men det går fort det også.

 

Snakk i vei, barnet ditt vinner masse på det!

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Min mann er ogsaa tyrkisk. Han prater tyrkisk til sönnen vaar, jeg prater norsk og sammen snakker vi engelsk Naa er sönnen vaar bare 30 mnd gammel (snart) saa blir spennende og se hva som skjer i framtiden

[Ella_Bella_Snupperella]

Hei hei!

Vi har også lurt litt på dette! Her er jeg engelsk og pappa er nederlandsk, vi snakker engelsk hjemme og vi bor i Norge!

Vi spurte helsestasjonen om språk og de henviste til PPT som fortalte at det ikke var noe problem å ha tre språk i hjemmet! De plukker det opp og etterhvert skiller de mellom de ulike språk og hvem som snakker hva uten problemer! I tillegg fikk jeg beskjed om at det var viktig å snakke våre egne morsmål overfor barnet, fordi du uttrykker deg bedre og mer genuint og naturlig på morsmål enn på 2. og 3. språket! Hos oss var vi også opptatt av at han skal kunne snakke med våre familier som bor i utlandet og ikke snakker norsk!

 

Det var ei som nevnte her at de kan virke som de er tregere ute med å prate, mens egentlig kan de bare litt færre ord per språk men litt flere totalt! Dette har vi også fått beskjed om! Og det ser vi på som bare positivt!

 

Et siste råd vi fikk fra PPT var å prøve å være konsekvent! Dvs: velg et språk og snakk det til barnet, eller velg å snakk det ene språket hjemme og det andre (evt. tredje) ute eller på besøk - men vær konsekvent! Selv om de etterhvert vil skjønne hvor og til hvem vi snakker hvilket språk, kan det bidra til mye frustrasjon og forvirring om det forandrer seg stadig!

 

Vi har forresten valgt å begynne med baby tegnspråk i tillegg, for å lette kommunikasjonen! Han lærer nå ord for de vanligste ting og oppgaver på tre språk pluss tegnet (altså 4 språk egentlig)!. Tegnet skal være den letteste å få til visst nok og setter en sammenheng mellom de ulike ordene som betyr det samme - men hvilket velger jeg? Melk og mamma er favorittene per dagsdato og han er 8,5 mnd.

 

Forresten ville jeg bare si at min svigerbror har to sønner på 6 og 4 som snakker tysk til mor, nederlandsk til far, engelsk på skolen og norsk til venner og kjente i gaten! Og det relativt flytende på alle 4 språk, uten å blande språkene eller bare svare på ett språk selv om de forstår alle! Hjelp hvor flinke de er!

 

Lykke til!

Liefs

[kirsty*2barnsmamma]

Mannen min er Engelsk, og selv om han kan norsk så snakker vi engelsk sammen. Her i huset er engelsk familiespråket, men når jeg er alene med babyen så snakker jeg norsk. Noen ganger glemmer jeg meg og snakker engelsk til henne, så ikke alltid lett å være konsekvent hihi. For oss er det viktigst å få på plass engelsken, for norsk lærer hun jo uansett. Skal jo gå i barnehage og ettervert på skole så norsken plukker hun opp der :-)

 

Jeg kjenner en familie som har 4 språk! De er norske men bor i et område som har to språk. Og i tillegg har de bodd litt i USA hvor engelsk, det fjerde ble innført. Da yngste sønnen var 3 år kunne han ikke snakke ordentelig noen av språkene, var litt forvirret. Men da han var 5 snakket han altså flytende 4 forskjellige språk :-)

[Ooops I did it AGAIN]

Har ikke personlig erfaring med dette, men har to venninner som har engelsk som morsmål og de snakker konsekvent engelsk med barna. Dette er jo en fantastisk fordel for ungene...uansett språk. tenk å kunne to språk like godt da:)

 

Og ikke minst, kunne snakke med begge sider av familien:)

 

Det er mulig tospråklige er bitelitt senere enn de som bare lærer et språk, Men det er da jammen ganske stor forskjell på "etspråklige" også

 

Barnet til venninnen min snakket kanskje ikke spes godt noen av språkene som 1,5 åring, men forsto begge like godt. Nå er han 2,5 år og snakker som en foss på begge språk:)

 

Hadde en av oss vært fra et annet land, hadde vi garantert snakket to språk her hjemme. Synes det ble for sært med han det sto om i F&B som var norsk, men snakket engelsk med datter.