Gå til innhold

Kan jeg reise til Irak? Er 26 uker på vei...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hadde ikke villet reise ned ditt med barn i magen...Pga at hvis du ufrivillig må bli der ned og barnet blir født der nede så får barnet automatisk irakisk statsborger skap og ikke norsk. Og da kan din mann nekte deg og ta barnet med til norge. Kanskje jeg er kynisk, men det får være. En sjangse jeg selv ALDRI ville ha tatt!!!!

Ville jeg aldri ha funnet på...Jeg ville vært redd for at vi skulle blitt skadet (det er fortsatt _mye_ uroligheter der borte..) og mangelen på rettigheter når man er kvinne. Du er i en sårbar situasjon som gravid, og selv om du kjenner din mann kan hans familie være ganske anderledes.

Jeg er selv samboer med en fra tyrkia, og vi har et lite nurk på 1 mnd sammen. Og selv om jeg elsker ham, og aldri kunne tenke meg at han kunne være i stand til å ta barnet mitt fra meg, kommer jeg ALDRI til å reise hjem til familien hans. Den sjansen tar jeg bare ikke. Når babyen vår blir stor og kan bestemme selv, kan vi reise dit, men jeg håper at det ikke blir aktuelt før hun er 18 og myndig selv. Jeg skal jo ikke nekte henne hvis hun vil reise før den tid, men jeg kommer hvertfall ikke til å reise dit med henne når hun bare er et lite barn. Andre kvinner som har opplevd å få barnet sitt kidnappet eller bli holdt igjen i landet mot sin vilje, trodde jo heller ikke at barnefaren var i stand til å gjøre noe sånt, men det har skjedd likevel... Og selv om du "vet" at HAN aldri kunne gjort det mot deg og babyen, kan familien hans gjøre det. Selv om mannen din er en voksen mann, er det de eldste som er eldst, og bestemmer. Merker det på min mann - når faren hans sier hopp, så hopper han. Det er ganske "patetisk" fra mitt kulturelle ståsted å være så "lydig" sine foreldre, men slik er kulturen der - de har enorm respekt for foreldrene sine. Og ofte er det flere en foreldrene bare òg som påvirker hva som skal være "rett" eller "galt".Valg blir tatt utifra et fellesskap i den kulturen, og ikke ut i fra individuelle ønsker.. Du har ingen makt om det skulle hende noe....

Så er det jo det med alle urolighetene i landet - det er òg en grunn til at jeg ikke ville ha reist....

 

Annonse

Barnet får norsk statsborgerskap selv om det er født i Irak.

Akkurat som mitt barn har norsk statsborgerskap selv om han er født i tyrkia.

 

Når det er sagt så vil jeg faktisk si jeg ville ikke dratt dit pga ting kan skje i et land som er i krig og ting kan skje når man kommer så langt ut i svangerskapet. Det er en grunn til at den norske ambasaden i Amman fraråder nordmenn å dra ned til Irak.

 

Hvis du (gud forby) skulle føde for tidlig så kan ikke babyen fraktes med fly før mange måneder etter. Det vil si at du må tilbringe mange måneder på et sykehus i Irak.

 

Hvis du likevel vil prøve å reise så anbefaler jeg deg å ta en telefon til ambassaden for å høre hvordan de ser på situasjonen og for å få registrert innreise og utreise av landet. Bedre å være føre var.

 

 

 

 

Du er sammen med en tyrker, har fått barn, men er ikke gift?

Vel, da kan du ta det helt med ro med tanke på å reise til Tyrkia. Din mann og hans familie er da ikke av den radikale typen.

De ville heller ikke holdt tilbake barnet ditt, da dette barnet er å se på som uekte der nede.

 

Tror kanskje det er på tide å sette seg litt inn i kulturen i Tyrkia. Jeg har selv vært bosatt i Ankara og dette er som en helt vanlig storby ellers i verden.

 

Må igjen minne på at det finnes to folkeslag i Tyrkia:

Tyrkere og kurdere. Kurdere er fra nord, har Konja som "hovedstad" og har en het annen kultur enn tyrkere ellers.

Fordømmende mennesker?

 

Jeg ville ikke dratt til Irak pga at dette ikke er anbefalt. Nordmenn som er bosatt der nede har blitt oppfordret til å dra fra landet. Det vil si at det beregnes som en risiko og dra inn i Irak.

 

Men når det kommer til familien hans så vil jeg vel si at det er som å møte alle andre svigerforeldre. En annen kultur vil du finne, men det må man vel nesten regne med når man har en mann med utenlandsk bakgrunn.

 

 

Han er kurder, og jeg tror jeg vet hva jeg snakker om du... vi er ikke gift nå, men vi skal vel kanskje gjøre det da, tror du ikke det? uansett om vi er gift eller ikke, har han rettigheten på vårt barn i tyrkia, så jeg reiser ikke til tyrkia uansett om det bare var på ferie i antalya.l syns du er litt vel kjapt ute med å svare så frekt. du kunne vel kanskje spurt om jeg mente at han var kurder fra tyrkia eller ikke, før du svarer så nedlatende,

Annonse

Hvorfor det? sier bare det samme som alle andre, kanskje med litt andre ord. Blander hun seg med en sånn familie så er hennes og ungens liv ødelagt allerede, så hva for en rolle spiller det om det skjer np eller senere?

Det er ikke fordømmende å tenke sånn. I muslimske land, er det faren som har rettigheten på barnet, og hvis han velger å stikke av med barnet i landet sitt, kan man risikere å aldri se det igjen. Selvsagt er det svært liten sjanse for at dette skjer, men jeg ville ikke reist til et land hvor det KAN skje. I et land hvor faktisk disse menneskene ofte fordømmer "oss" mye mer enn de fordømmer "de". Jeg har alltid vært åpen for utlendinger, har alltid hatt utenlandske venner fra hvorsomhelst, og nå har jeg vært sammen med mannen min i 2,5 år, og alt fungerer kjempebra. Men det er nok dessverre litt for naivt å tro at det er "akkurat som å møte alle andre sine svigerforeldre". Mannen min har fortalt mye om familien hans, og jeg vet dere hva - det kommer aldri til å bli en problemstilling engang det der med å besøke de eller ikke - for jeg er ikke velkommen der uansett. Foreldrene er "snille" folk, men jeg blir nok aldri godtatt. Sånn er bare kulturen der. Og det er det HAN som sier, og ikke "uvitende, fordømmende" meg.

Han ønsker at datteren hans en dag skal få treffe sin tyrkiske familie. Det får vi se på etterhvert, om det blir til det noengang.

Hvem er "alle andre"? En haug med uvitende anonyme som aldri har satt sine ben i et land som ikke tilhører vest-europa?

 

Jeg tror man skal være svært forsiktig med å dømme andre kulturer når man ikke har satt seg inn i de. Tenk om de skulle dømt oss på samme måte?

 

De fleste norske jenter som kommer til f.eks Tyrkia drar til Alanya og koser seg med sol, strand, alkohol og menn. Hva sier det om nordmenn generelt? Null, niks og ingen ting.

Jeg reiste til Algerie da jeg var 32 uker på vei, og kom hjem da jeg var 36 uker gravid, sånn akkurat i tide for interkontinentale flyvninger. Det gikk veldig fint.

 

Dette er 10 år siden, da var ikke Algerie såpass som det er i dag, det er tryggere der nå, selv om det er litt andre problemer i dag enn tidligere. Infrastrukturen er også blitt mye mye bedre enn den gangen jeg var der.

 

Var overnøye på hygienen, hadde med meg imodium nok til en liten hær, og knasket dem omtrent som sukkertøy, og hadde en kanon ferie!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...