Graviditet og sykemeldt under svangerskapet-vil vite deres meninger

[MammaLinda]

Jeg har mistet 4 ganger, er selvfølgelig redd når vi nå skal prøve på nytt.

Jeg har mistet tidlig i alle svangerskapene.

Jeg lurer på hva dere synes om å være sykemeldt under svangerskapet.

 

Jeg skal nå prøve med puregon hormonsprøyter å håper dette gjør susen:)

Har hatt flere kurer med pergotime, men har mistet hver gang jeg ble gravid.

 

Jeg har forresten PCOS.

 

Men denne gangen er jeg veldig redd hvis det går veien for oss.

 

Legen min vil at jeg skal holde meg i ro når jeg vet jeg er gravid.

Yrke jeg jobber i gjør det veldig vanskelig for meg å være i jobb.

 

Noen er veldig negative til det å være sykemeldte i svangerskapet.

Burde jeg være litt egoitisk å tenke på meg selv å barne, eller er det ingen fare å gå på jobb. At jeg er bare redd?

 

Men i å med at legen mener jeg skal holde meg unna jobb.

Er litt usikker,

[swing]

Hei MammaLinda!

 

Jeg har selv mistet 3 ganger, og er ikke i tvil:

Neste graviditet blir jeg 100% sykemeldt fra positiv test! Vet ikke når jeg vil synes det er trygt å gå på jobb igjen siden jeg mistet i uke 18 nå i oktober, men det vil vel vise seg etterhvert.

Jeg jobber som pedagogisk leder på småbarnsavdeling, og sist graviditet kjente jeg veldig på hvor mye man bruker kroppen sin, hvor mange løft man tar osv.

jeg synes også den faktoren om at du føler at det der feil å gå på jobb teller med.

Om du er sykemeldt over de 12 første ukene, vil det utgjøre 8 uker sykemelding (ettersom man finner ut av graviditeten ca rundt 4 uker), og dette er ingenting i et langt arbeidsliv. Punktum!

 

[Erle79]

Du burde være egoistisk og sykemelde deg i begynnelsen av det neste svangerskapet! Hvis legen din anbefaler det og du har en spesiell jobb som gjør det vanskelig å jobbe, mener jeg at valget er enkelt.

 

Det er bevist at kvinner med habituell abort har bedre odds hvis de tar det med ro i første trimester (unngår stress), og ved å få tett oppfølging av lege/jordmor.

 

De som er veldig negative til sykemelding under svangerskapet er nok enten menn, eller kvinner som har hatt enkle svangerskap selv. Det er utrolig slitsomt å gå gjennom en spontanabort, føle at man har stresset, og så måtte leve med tanken om at det kunne gått bra dersom man hadde tatt det litt mer med ro. Vi med habituell abort har nok problemer, om vi ikke skal slite med skyldfølelse etter abortene også.

 

Jeg var sykemeldt 100% det første trimesteret av dette svangerskapet, og det angrer jeg ikke et sekund på. Men det var godt å begynne å jobbe litt igjen når jeg bikket uke 12. Man blir litt gærn av å gå hjemme og bare tenke på svangerskapet...

[vbu]

Jeg er en av disse som egentlig veldig imot sykemelding selvom jeg har mistet fire ganger men jeg ser selvfølgelige at dette varierer veldig imellom yrker. Tror jeg hadde stresset ti ganger så mye hvis jeg satt hjemme og gjørde ingen ting. Godt å ha noe å gjøre/tenke på og møte venner og andre på jobben. Hjemme hadde jeg bare tenkt på en ting. Og jeg tror ikke sofaliv er noe særlig sunt for verken mor eller foster. Jeg har faktisk fortsatt å trene litt selvom det er litt skremmende. Føler meg bedre etterpå (kropp og sjel) som kan ikke være noe annet enn positivt.

 

Men nå jobber jeg i et yrke som er veldig lett på kroppen selvom det kan være ganske slitsomt for psyken. Skjønner det godt at de som må bruke kroppen mye velger å sykemelde seg.

 

Må inrømme at tanken om sykemelding hadde ikke engang streifet meg før jeg begynte å lese her inne om mange som ble sykemeldte. Tror jeg kanskje prøver å unngå reiser halve jorda rundt som jeg måtte igjennom de to siste gangen jeg mistet men tror det er sunt for meg å gå på jobben. Så får heller de som trenger det bruke de sykepengene. Desverre så må de pengene komme fra et sted.

 

Skriver ikke dette for å dømme noen men for å forklare hvordan vi som er imot det kanskje tenker. Og jeg sier ikke at du ikke skal sykemelde deg. Hvis du har en vanskelig jobb så er det fornuftig! Men jeg tror ikke det hadde vært fornuftig for noen i min situasjon.

[Anonym bruker]

Hei

 

Om legen din mener du bør holde deg i ro, bør han sykmelde deg i neste graviditet. Du utnytter ikke sykemeldingsordningen for du har en grunn til å være sykmeldt. Evt ville jeg spurt om svangerskapspenger, siden du da ikke mister rettigheter til sykmelding om du evt skulle bli sykmeldt i løpet av permisjonen. I Norge kan en bare være sykmeldt 1 år av gangen (heldigvis vil jeg kanskje si). Om du er sykmeldt i 9 måneder (et svangerskap) og skulle få en alvorlig komplikasjon som følge av svangeskapet (f.eks invalidiserende bekkenløsning) som gjør at du må være sykmeldt når barnet er født, og barnefar må ta over permisjonen, vil du kunne være sykmeldt i max 3 måneder etterfødsel, selv om du fortsatt er syk. Når det er fare for fosterets liv eller jobben ikke greier å tilrettelegge, kan en få svangerskapspenger. Dette gjør det også slik at sykefraværet som gravid går ned, for du er ikke syk, men kroppen din trenger ro for å kunne bære frem barnet. Snakk med legen din/jordmor om dette. Beklager om dette ble ltt rotete forklart.

 

Lykke til med prøving:)

[Erle79]

Hei Teknomor. Det er veldig fornuftig det du skriver, og på mange måter er jeg enig med deg. Jeg tenkte slik som deg før...

 

I det første svangerskapet jeg mistet jobbet jeg 100% (og mer enn det), vasket huset selv, handlet, passet datteren min og gjorde alt som jeg pleide å gjøre før jeg ble gravid. Jobben min er ikke fysisk tung, men innebærer en del stress, prosjekter med deadlines, overtid osv. Jeg fikk en kjempesmell da jeg oppdaget MA i uke 13, og følte enorm skyldfølelse etter det mislykkede svangerskapet. Tenk om jeg hadde tatt det mer med ro...

 

De neste to påfølgende svangerskapene var jeg sykemeldt 50% i første trimester. Det føltes veldig godt etterpå å vite at jeg hadde gjort alt jeg kunne for at det skulle gå bra (selv om det dessverre ikke gjorde det)... Og jeg satt ikke i sofaen og så TV de ekstra timene jeg hadde fri hver dag; jeg gikk tur (gjerne med en god venninne), koste meg med datteren min eller sov litt lenger enn vanlig. Rett og slett ting som gjorde at jeg slappet av og fikk ladet batteriene. Og så skal det sies at jeg vanligvis er veldig kvalm i første trimester, så sykemeldingene har ikke utelukkende vært pga habituell abort. Bare sånn at du forstår meg litt også...

 

Poenget er vel at man trenger ikke nødvendigvis å kaste inn hånklet fordi man blir gravid og har habituell abort, men det er lov hvis man føler for det...

[MammaLinda]

Tusen takk for mange gode innspill.

Jeg strekker meg mye i min jobb, pluss at jeg løfter tunge esker å varer vi får på jobb.

Jeg jobber også med mange farlige stoffer, pluss mye stress.

Hver dag strekker jeg meg, kanskje opp til 30 ganger til dagen, jeg kan ikke hente en krakk 30 ganger til dagen.

Jeg kan heller ikke nekte å mikse medisiner eller miksturer for jeg er kanskje gravid nå.

Har prøvd å bli gravid nå i 1 år, skulle jeg sagt nei til å blande en mikstur som jeg gjør 10 ganger daglig hadde det jammen blitt travelt for alle de andre på jobb.

Pga høyt stressnivå og tunge løft og strekking etter varer mener legen min at jeg er i helt feil yrke når det gjelder å bli gravid.

Vartfall i min situasjon som tåler så lite.

 

Nå tar jeg metformin, puregon hormonsprøyter og klexsane.

Jeg skal på undersøkelse neste fredag.

Sette en eggløsningssprøye så skal jeg insimineres (tror jeg stavet det feil;)

 

Jeg er derfor veldig redd for at det skal skje noe igjen.

Derfor lurer jeg på om jeg bør sykemeldes etter insimineringen.

Det er de føste ukene som er mest risikofylt hos meg.

Jeg har tatt test 1 dag og fått postivit svar å spontatabort neste dag.

Veldig kort lykke for å si det sånn.

 

Noen som er enig med meg?

[Håpet ble virkelighet!]

Hei Linda!

 

Jeg ville absolutt ta imot sykemeldingen som legen mener du bør ha! Det er jo ingen garanti, men da har du hvertfall gjort det du kunne. Jeg tenker at det i mitt tilfelle kan være "bortkastet" sykemelding om man skulle miste igjen, jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre når jeg blir gravid igjen. Har ikke en fullt så hard jobb som deg men med 18 barn å ta vare på i barnehagen hver dag blir det jo noen tøffe tak! Så etter 3 MA på 1 år er jeg villig til å ta det med ro om det skal til.

 

Både legen på Ullevål ( ifb med utredningen) og min akupunktur som også er jordmor mener jeg skal jobbe som vanlig, har ikke snakket med fastlegen min om det, men har på følelsen at han mener det samme.. Vanskelige saker. Men som sagt hadde lege min ment jeg skulle sykemeldes hadde jeg sagt ja takk. Denne perioden vi er i nå er kort i et langt arbeidsliv, så det trenger du ikke ha dårlig samvittighet over.

 

Lykke til videre!

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg var sykmeldt dette svangerskapet frem til uke 21. Har ikke villet sykmelde meg de andre gangene jeg var gravid, men denne gangen ville jeg virkelig prøve alt. Og det var utrolig deilig!!! Var 100% sykmeldt i 1 trimester, så aktiv sykmeldt resten, men var ikke så ofte på jobb. Jeg føler at det var en av de tingene som gjorde at det gikk bra denne gangen. Slapp å stå der på jobb og være ukonsentrert og å være redd for å miste. Istedet slappet jeg av hjemme, holdt korsryggen varm, gikk til akupunktur, og pleide meg selv. Jeg jobber med barn, og jobben kan bli stressende, barna krever jo sitt. Det hjalp virkelig å bli skånet fra alt det der. I tillegg tok jeg jo albyl-e og crinone.

[MammaLinda]

Tusen takk alle sammen.

Da sier jeg takk til legen uten dårlig samvittighet takket være dere:)

Tusen takk

 

Lykke til alle sammen:)

[vbu]

Hei Erle79. Høres ut som en fornuftig ting å sykemelde seg 50%. Synes det er veldig bra når folk tar ut delvis sykemelding når ikke mer trenges. Synes jeg har lest litt for mange innlegg her på forum (ikke her på habituell abort) om kvinner som sykemelder seg bare fordi de vil og ikke fordi de trenger. Det er vel mest på grunn av det at jeg har ganske restriktiv tankegang når det gjelder sykemelding. Hadde også en venninne som innrømmet på sluttet at hun sykemeldte seg fordi hun var lei jobben. Et samfunn går ikke hvis alle gjør det. Så jeg ber alle å tenke seg godt om før de gjør det men respekterer selvfølgelige de som har tenkt godt igjennom det og finner ut at de trenger å gjøre det!

[MammaLinda]

Hatt insiminering idag, var hos fastlegen etter det fikk sykemelding til 01 mars.

Det var så dumt for fastlegen min er sykemeldt. men han jeg gikk til var veldig greit.

Jeg var hos han engang etter jeg mistet.

Klarer snart ikke å holde styr på hvilken gang det var, mistet så mange ganger nå.

Men han var helt enig med meg, at det var vanskelig for meg å jobbe under disse omstendighetene.

Jeg skulle ta det helt med ro, ikke løfte noe.

Han mente jeg ikke skulle tilbake igjen i jobb, galskap mente han.

Godt han var enig.

Må bytte fastlege, ho e egenklig har skal vist slutte.

Lurer på om e skal bytte til han jeg hadde idag.

 

Kanskje menn forstår dette med svangeskap bedre enn kvinnlige leger som f.eks har hatt et veldig lett svangerskap.

 

En venninde av meg som mener det vartfall...

 

[Anonym bruker]

Hei..

Personlig syntes jeg det er feil å sykelmeldes bare for å sykelmeldes, eller "bare" fordi man er gravid. Det å være gravid er ikke en sykdom i seg selv! Når det er sagt, kan jo graviditet gi symptomer som enten gjør deg uegnet til å arbeide; hvor godt gjør du egentlig ditt arbeid hvis du er mega kvalm eller megatrett, eller har hardt tilfelle av bekkenløsning og ikke kan noe som helst?? Og så er du i virkeligheten kanskje mer i veien for dine kollegaer enn du er til nytte..Og har du dårlige erfaringer med flere aborter osv, bekymrer du deg kanskje så mye at du igjen ikke gjør den jobben du er betalt for- og da er det kanskje best om du er hjemme? Jeg har selv en forholdsvis og til nå veldig lett graviditet og fungerer stort sett som før. Men jeg vet jo godt at ikke alle er like heldige! Dessuten var jeg veeeeeeeeeeldig trett det første trimester, og sovnet overalt og hele tiden uansett stønivå og aktiviteter omkring meg: hadde jeg jobbet med og hatt ansvar for barn ville det vært direkte uansvarlig av meg å møte 8timer på jobb hver dag!!!! Det er ikke lett å bestemme seg; men er man i dårlig form eller sliter med bekymringer fra tidligere dårlige erfaringer kan jeg ikke se at det er feil å sykemelde seg helt eller delvist i denne perioden. Som en annen påpeker her er det jo en relativt kort periode av ens yrkesaktive liv, og er vel en av mange grunner til at man bidrar med sin skatt.. Syntes det er stor forskjell på å ikke gidde fordi man kan slippe, er lei av jobben osv, enn om man har veloverveide grunner! Har man det siste, kan man vel drite i hva andre syntes, tenker og mener: det er jo ikke deres buisness hva som er riktig for deg!!! Det er jo ikke DE som risikerer å miste sitt ufødte barn, men deg! Tror personlig at man skal gjøre som man selv føler er best og ikke hva alle andre mener er best-og gjør man så godt man kan, og det alikevel skulle gå galt; så skal man hvertfall ikke leve med et "hvis og om og men jeg nå hadde gjort det anderledes" hengende over hodet som en sort sky resten av livet..!

Jeg møter en del (spesiellt litt eldre mennesker) som reagerer når det er visse ting jeg ikke spiser-"ah sånne hensyn tok vi ikke dengang JEG var gravid, og vi fikk da barn likevel.." ER det dummeste jeg hører av argument altså! Jo, det går vel for det meste bra og risikoen er for det meste relativt liten (selv om et motargument kunne være at det har skjedd relative endringer de siste 30 år i kosthold, behandling og import av mat som gjør at man kanskje er mer utsatt for visse ting i dag sammnelignet med før), og nå vet jeg dette i utgangspunktet handlet om sykemelding, jobb og ikke hva man skal/ikke skal spise, men mitt poeng gjelder på begge steder: det er min mave, mitt barn, mitt ansvar og JEG som skal leve med potensielle konsekvenser og tanker resten av livet...!

 

 

[Ønskebarn73]

Hei.

 

Tenk på deg selv og barnet, og ikke bry deg om hva andre måtte mene om det. Har selv 3 SA bak meg, den siste for en snau uke siden i uke 9, og jeg er ikke i tvil, neste gang blir det full sykemelding fra første dag, og masse hjemmestrikket babytøy:)

 

Lykke til med neste forsøk:)

[smilla73]

og eg har vore hos legen i dag (4 + 5) og fått 50% sjukmelding. Perfekt for meg, syns eg får det beste av to verdenar, blir ikkje gåande heime og berre tenke, men kan ta det litt roligare enn normalt.

 

Har vorte gravid fem gonger men mista alle fem. Dessutan byrjar det å nærme seg eit år sidan forrige gong. Så då syns eg at det minste eg kan gjere, er å endre dei faktorane som eg trur kan ha negativ innverknad på å bli og forbli gravid.

 

Stress på jobben er ein av dei.