Da har jeg vært på samtale på sykehuset. Jeg er sjokkert og nummen, vet ikke hva jeg skal gjøre nå :-(

[petite fleur]

Hun sa vel mer eller mindre at ingen får keisersnitt med mindre det er på medisinsk grunnlag. Det de hadde å tilby, var samtaler helt fram til fødselen, samtaler som skal få meg til å ombestemme meg. Det var opp til oss om vi ville prøve et annet sykehus (dette var Unn i Tromsø).

 

Jeg bare gråt og gråt, og samboeren min spurte masse spørsmål som hun svarte så omstendelig på at vi etterpå faktisk hadde oppfattet ting helt forskjellig.

 

Hun sa jeg måtte bestemme selv om jeg ville komme på samtaler videre (jeg er med på et ks-prosjekt). Men hva om jeg gjør det da, prater og prater og prater, tiden går, fødselen nærmer seg, og hun _fortsatt_ ikke har klart å omvende meg; Skal de tvinge meg til å føde da?

 

Hadde virkelig håpet å slippe å reise bort fra familien min til en annen by for å få keisersnitt.

[AO3]

Nå vet jeg ikke noe om deg og din historie, men alvorlig fødselsangst er medisinsk grunn god nok de fleste steder! Ks er likevel ikke noe man får uten videre (noe som etter min mening også er riktig), mange må kjempe endel. Hva med å i første omgang be om å få snakke med en annen lege? Og husk at hvis en lege begynner å forklare noe på en måte som er så omstendelig og komplisert at du ikke forstår, si fra!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Stakkars deg. Jeg har vært igjennom akkurat det samme som deg. Men stå på. Det er fritt sykehusvalg i Norge, send en søknad til Rikshospitalet. De har sagt at de aldri vil tvinge noen til vaginal fødsel:)

 

[Emmilo]

Har VELDIG vanskelig å tro at Riksen aldri sier nei til KS, i så fall skulle jo alle som er redde for å føde søke dit.

[SusyQ]

Riksen sier aldri nei til KS dersom kvinnen ønsker det selv. MEN de har jo ikke plass til alle heller..

 

Man må søke før ca uke 8 for å få plass der. (Jeg søkte i uke 6 første gang, uke 4 nå) I tillegg kan det bli en og annen plass ledig rundt uke 12 pga at enkelte mister + rundt termin pga tidlig fødsel, men da skal man ha en god porsjon flaks. Men har man fått avslag ett sted og er helt fortvilet ville jeg absolutt tatt en telefon dit og hørt. Trenger ikke nevne KS, bare si man har hørt så mye bra om de og lurte på muligheten for fødeplass. Får du fødeplass der får du KS og, dersom det er det du absolutt vil.

[SusyQ]

Vanskelig situasjon altså petite fleur. Hva tenker du å gjøre da? Styrete å reise bort fra familien før å føde ja, men hvis du skal se det positive i det vil du jo vite datoen på forhånd slik at det er lett å planlegge + at det bare er for 3/4 dager + at vi i disse svineinfluensa tider ikke får lov til å få besøk på barsel så du ville ikke sett noen andre enn mannen din i de dagene lell og han kan jo selvfølgelig være med. Spørsmålet blir altså: Hva er det minste onde? Gå til samtaler og prøve få lyst til å føde vaginalt eller reise bort for å føde med keisersnitt? Svaret på det er det bare du som kan vite :-)

Håper virkelig det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Hei,

 

ser ut som vi er i samme båt. Har også vært å snakket med lege angående fødselsangsten min men får bare til svar at det ikke kan innvilges ks. Det er i svært få tilfeller at de gjør dette. Det de kan tilby meg er samtaler, samtaler, samtaler. Jeg har vært gjennom en rekke samtaler med diverse personer i helsevesenet nå og tok tak i dette problemet tidlig i svangerskapet jeg ble til slutt henvist videre til lege. Jeg føler meg hjelpesløs fordi jeg nå føler at jeg blir tvunget til en vaginal fødsel mot min vilje. Hver gang jeg snakker med "de" om min angst har jeg problemer med å snakke pga. pustebesvær og gråt. Jeg har det svært tungt etter disse samtalene og vil bare at det snart skal ende. En vaginal fødsel er utenkelig. Hvor langt skal det liksom gå før noen tar deg på alvor? De sier de tar meg på alvor og at de vil snakke med meg, men samtaler har så langt ikke hjulpet meg noe og hvordan skal dette gå nå når det ikke er lenge igjen til termin. Jeg er redd, jeg er sinna og utrolig frustrert. Det at ingen kan tvinge deg føles ut for meg ikke er riktig for det er nettopp det de gjør med meg. Jeg har ikke noe valg - jeg skal "snakke" meg gjennom dette selv om det ødelegger gleden min over svangerskapet. lykke til - til deg petite fleur!

[malf]

har også vært på samtale med ei gammel røy av ei jordmor på unn i tromsø...fikk akkurat samme svaret som deg, og synes det er helt horibelt hvordan de tråkker på folk...

hun nekta rett å slett å forstå problemet mitt...

jeg kommer til å prøve harstad sykehus nå, for føler meg IKKE trygg på verken finnsnes eller tromsø etter dette!

ønsker deg også lykke til, og anbefaler deg å benytte deg av at det er fritt sykehusvalg i norge!

[woops]

Min historie fra unn..(((

 

Jeg er kjemperedd nå( Min beby er i sete og jeg har termin om 12 dager. Hun er festet og kommer ikke til å snu seg iflg JM. Ble tatt røngten av og de sier jeg har fine bekken mål...samt at babyen min er ganske liten. De sa setebebyer ofte er litt mindre og ofte kommer litt før termin.

Jeg skulle i samtale idag på sykehuset for å snakke om forløsning. Dette er mitt første barn.

Der satt jeg og sambo å ventet på time...døra til ei fødende var ikke lukket igjen og vi hørte lyder som jeg ble redd av!!! Det kom ei JM tilslutt å lukka døra når de oppdaga at vi faktisk satt på gangen...

 

Så kom da en JM å sa:`"Ja det var du som var her for overtidskontoll"...eh...nei svarte jeg.....jeg er her pga seteleie. Hun virka forfjamsa og ba meg bli me i et rom. Hu babla i vei om rutinene og hvordan dette kom til å foregå mens hun satte sånne målinger på magen min.

 

Jeg ønsket å vite litt om muligheten for KS da jeg er veldig bekymra siden det er setelei. Svaret jeg fikk var: Du kan ikke velge selv hvordan du vil føde. Trur du jeg kan dra på øre nese hals avd å be de fjærne mandlene mine fordi jeg vil??? Jeg prøvde å forklare at min JM hadde sagt at ingen kunne tvinge meg til å føde vaginalt,men da svarte hun at dersom jeg hang ut av vinduet i desperasjon så ville KS bli aktuellt og dessuten så hadde ikke min JM noe hun skulle sagt om denne saken da hun ikke jobbet på fødeavdelingen.

Jeg sa at jeg hadde lest mye vedr sete og da svarte hun med at man selv velger hvilken info man leser og dersom man bare fokusere på å finne det negative så gjør man det.

Hun sa at om man var så redd for å føde så måtte man nesten la være å bli gravid....

Hun var jo hyggelig denne JM men måten hun snakka til meg på, samt de tingene hun sa var nedlatende. Følte meg bare latterli der...

 

Jeg ba om å få et møte med lege og det skulle jeg få den 15.jan- dvs 5 dager før termin!!!!!! Jeg ba om å få dette før da det var faretruende nært termin synes jeg, men da svarte hun at det hadde de dessverre ikke tid til...

Har sjekket med sykehus i Oslo og der er det vanlig med fødselsamtale 2-3 uker før termin og de er veldig liberale iforhold til keisersnitt på 1.gangsfødende.

Ikke at jeg på liv og død ønsker ks, men en samtale for å betrygge meg hadde betydd ALT.

 

Er ganske skuffa over mitt 1.møte med sykehuset som førstegangsfødende og bekymra:(

Mandag skal jeg ringe ansvarlig jordmor¨på føden å klage.

 

[Anonym bruker]

Dette er jo mer enn HÅRREISENDE woops!!!!!!!!!!!!

 

Du må bare STÅ PÅ krava!!!! Seteleiebarn ligger ofte tilbake i utvikling og mange leger nekter at kvinner skal føde i sete!!!! Du kan jo også risikere å bli ødelagt nedentil så det holder!!!! Ring i morgen og si at du ikke har sovet og at du er LIVREDD!!!!! Du MÅ få KS!!!! Jeg er DYPT sjokkert og rystet!!!!!!

 

Jeg har en venninne som hadde baby i riktig leie men som var smal. Hun ble målt nedentil, bekken ++ og de mente at hun fint kunne føde vanlig. Det endte med 3 dager i fødsel og katastofekeisersnitt og gjenoppliving av babyen i 5 minutter... Etterpå sa de at hun aldri ville kunne føde vanlig fordi hun var for smal....

 

Trøste og bære - så mange som blir nektet KS????

 

Jeg har to selvvalgte ks og var godt forbredt til samtale og insisterte på å bli ferdige med samtalene lenge før uke 30 som dem foreslo. Jeg fikk innvilget ks når jeg var i uke 20-21 pga angst!!!!

 

 

 

[malf]

er vanvittig vanskelig å få innvilga planlagt ks...er nå i uke 37, og skal på siste samtale hos en gynekolog om noen dager ang om jeg får ks i det heletatt...er veldig nærme termin syns jeg, og særlig når jeg vet at jeg har masa om samtaler pga angst siden uke 14 (!). har ei skikkelig dårlig jordmor som bare har avfeid meg hele veien og sagt at hun ikke ville prate med meg om fødsel pga at når det nærmet seg termin, så kom jeg til å få lyst til å føde uansett!!! vell, nå er det knappe 4 uker til termin, og jeg vil spy med tanken på at fødselen faktisk kan starte nårtid som hellst, og jeg har om mulig enda mindre lysst å føde nå enn jeg hadde før....

[mooch]

Ring sykehuset, si at du vil ha ny samtale. Ta med deg noen som kan snakke din sak. Kjenner du en lege? Ta med vedkommende. Be vedkommende om å ta frem penn og papir og føre referat fra møtet. Be om å få nøyaktig navn. Alt dette bør gjøre det vanskeligere for dem å verkjøre deg og være arrogante, siden du i tilfelle har dokumentasjon til en klage.

 

Sett deg nøyaktig inn i fakta om komplikasjoner ved KS. "Overkjør" JM med din kompetanse.

 

Jeg sa: "jeg vet at følgende komplikasjoner - ramset de opp- er mulige ved KS. Men ingen av disse skremmer meg ift til feks oksygenmangel hos baby, anal inkontinens hos mor " osv.

 

Men jeg hadde en traumatisk fødsel bak meg, så når de snakket om farene ved KS så var de bare bagateller.

 

(hadde KS på riksen og trengte aldri krangle, kun vise at jeg visste hva jeg snakket om).