så kom følelsene..

[Gjest]

Da var uttak overstått for første IVF forsøk. Bør vel egentlig være glad for at jeg er kommet så langt, men nå er jeg egentlig bare deppa. Begynte å grine midt under uttaket og følte meg skikkelig pysete og teit. Ikke var det spesielt vondt heller. Har vel egentlig ikke hatt noen særlige følelsesmessige reaksjoner i hele denne prosessen, men nå kom det for full guffe. Gruer meg skikkelig til å ringe i morgen. Nå må jeg bare få opp motivasjonen og optimismen for at dette går bra! Flere som har følt det sånn?

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Vel, jeg begynte aa grine under uttaket, men det var fordi det var saa j@#$%g vondt!

 

Men, det er nok vanlig aa faa litt foelelser som dette uansett. Kroppen er jo proppet full av ulike hormoner, og alle reagerer forskjellig.

[mipmip]

Heisann du!

Jeg hadde første forsøk (negativt) IFV (ICSI) før jul. Begynte å grine da jeg kom inn på rommet hvor de skulle ta ut eggene. Følte meg skikkelig teit, men de var så greie at! Rikshospitalet jeg da, de er veldig snille de sykepleierne der. Synes heller ikke at det var så vondt når det kom til stykket (dopa), men hele situasjonen er jo spesiell, og jeg grudde meg så fælt var redd for at det skulle bli veldig vondt. Så ja; jeg har følt det sånn! De dagene du har nå gråt jeg veldig mye. Mye spenning i kroppen!

Lykke til såååå masse!!

Stor klem

[Gjest]

Vi var også på Rikshospitalet og de var veldig greie og forståelsesfulle. Jeg var i utgangspunktet ganske på felgen da jeg kom inn for uttak. Mannen min hadde visst ikke skjønt at han kunne vente sammen med meg ved senga etter sin prøve, så jeg ble liggende alene til jeg etterhvert spurte en sykepleier om hun kunne finne ham noe sted. Da satt han ute i venterommet. Ble av en eller annen grunn skikkelig lei meg over alle de andre parene som var to, mens jeg lå der som en dust alene. Trengte jo litt støtte mens jeg ventet... uff,, dette ble en skikkelig følsom dag og mannen min var jo selvfølgelig veldig lei seg for at han hadde misforstått. Ikke lett å være ny i dette gamet, og håper virkelig at jeg ikke blir gammel i gamet heller;-)

[Millamolly]

Man reagerer nok veldig forskjellig og alt er normalt For min del, synes jeg egguttaket har gått veldig greit. Synes ikke det er smertefullt, kun pinlig siden det varer så lenge... Hadde med mannen min på de første to uttakene, men ettersom jeg dessverre er blitt litt rutinert (etter 3 forsøk) så tok jeg det siste uttaket alene. Jeg synes det er mest nervepirrende og følelsesmessig å vente på befruktning og deling. DA synes jeg timene er laaange og skvetter så jeg hopper himmelhøyt når telefonen ringer i tilfelle det er fra klinikken.

[mipmip]

Vi skjønte heller ikke at mannen kunne komme inn på sengeposten (eller hva det nå heter). Innså det først da jeg lå der og alle de andre damene sine fikk selskap av mannen, eh.. Sykepleierne fikk tak i mannen min på venteværelset etter hvert da, så jeg fikk selskap av ham etterhvert. Åsså ble han med inn for egguttaket og var ved sengen etterpå. Jeg var helt "borte" etter uttaket, lå og gråt helt til vi skulle dra. :-/ Tror jeg fikk litt sjokk av bedøvelsen også, helt hjelpesløs vet du, ikke vant til sånt.

 

Dette er virkelig ikke noen piknik! Håper at vi alle lykkes i 2010!!

 

Vi skal ha fryseforsøk i uke 9. Hadde håpet å komme inn tidligere, men det var fullt gitt :-( Er litt utålmodig kan man trygt si!

 

Klem