Grøss og gru. Hun har snudd seg til seteleie.

[Tutekoppen]

Er 37+5 i dag og jenta har snudd seg til seteleie. Lå med hodet ned forrige uke. Jeg er så nervøs ang. fødsel. Noen flere som har barn i seteleie eller som har født et barn i seteleie vaginalt?

Håper på oppmuntrende tilbakemeldinger:-)

[Anonym bruker]

Fortvil ikke - hun kan fortsatt snu seg og er du ordentlig nervøs når du kommer nær fødselen kan du insistere på keisersnitt. Stå på alle fire eller ligg med hoftene høyere enn skuldrene i et kvarter eller så lenge du orker. Så ofte du kan. Noen sier også at barna kan snu seg under sex. Jenta mi lå i seteleie fra uke 28 til uke 37, så snudde hun seg etter at jeg lå lenge på magen (med puter bygget opp).

Vaginale stefødsler høres kjempeskumle ut, men det trenger de ikke være. Og som sagt, De fleste sykehus gir keisersnitt dersom mammaen er ordentlig bekymret - bare stå på ditt.

Masse masse lykke til. Jeg trodde at jeg måtte føde i sete denne gangen selv så jeg har nok tenkt alle de tankene du har nå.

Men som sagt, hun kan fortsatt snu seg!

[tunafish]

Gutten min lå i seteleie de siste tre månedene av svangerskapet mitt. Jeg tok røntgen av bekkenet og fikk beskjed av en lege at bekkenet mitt var i grenseland lite, så hun anbefalte keisersnitt. En annen lege mente derimot at jeg kunne føde i sete, selv om det ene bekkenmålet var litt lite. Jeg skulle inn til vendingsforsøk på sykehuset på en mandag, Men lørdagen FØR det startet fødselen i en fei Når jeg kom til sykehuset ville de kjøre meg til keisersnitt, men jeg ba om å få føde naturlig og det gikk veldig fint Hadde pressrier i 3 minutter, ble klipt, men en veldig fin fødsel altså Så det trenger slett ikke være verre en en "normal" fødsel Ved en setefødsel er det leger tilstede som tar over jordmorens jobb med en gang rumpen er ute. Det er jo betryggende med masse kyndige folk tilstede Etter fødselen var jeg også i fin form med en gang! Masse lykke til!!

[ilpil]

Om du har en pilatesball så legg deg på ryggen mot den så lenge du kan flere dager, eller legg deg oppå en haug med puter i samme stilling, magen høyt opp og kroppen i en svai med hodet så langt bak du klarer. Dette fører til at limoren din strammer seg langs magen og ungen din vil derfor strekke seg ut på samme måten etterhvert. Det kn være du må ligge sånn et par ganger i noen dager, men det skal fungere.

[woops]

Så fint¨å høre at det faktisk kan gå bra å føde i sete...

Jeg er kjemperedd nå( Min beby er i sete og jeg har termin om 12 dager. Hun er festet og kommer ikke til å snu seg iflg JM. Ble tatt røngten av og de sier jeg har fine bekken mål...samt at babyen min er ganske liten. De sa setebebyer ofte er litt mindre og ofte kommer litt før termin.

Jeg skulle i samtale idag på sykehuset for å snakke om forløsning. Dette er mitt første barn.

Der satt jeg og sambo å ventet på time...døra til ei fødende var ikke lukket igjen og vi hørte lyder som jeg ble redd av!!! Det kom ei JM tilslutt å lukka døra når de oppdaga at vi faktisk satt på gangen...

 

Så kom da en JM å sa:`"Ja det var du som var her for overtidskontoll"...eh...nei svarte jeg.....jeg er her pga seteleie. Hun virka forfjamsa og ba meg bli me i et rom. Hu babla i vei om rutinene og hvordan dette kom til å foregå mens hun satte sånne målinger på magen min.

 

Jeg ønsket å vite litt om muligheten for KS da jeg er veldig bekymra siden det er setelei. Svaret jeg fikk var: Du kan ikke velge selv hvordan du vil føde. Trur du jeg kan dra på øre nese hals avd å be de fjærne mandlene mine fordi jeg vil??? Jeg prøvde å forklare at min JM hadde sagt at ingen kunne tvinge meg til å føde vaginalt,men da svarte hun at dersom jeg hang ut av vinduet i desperasjon så ville KS bli aktuellt og dessuten så hadde ikke min JM noe hun skulle sagt om denne saken da hun ikke jobbet på fødeavdelingen.

Jeg sa at jeg hadde lest mye vedr sete og da svarte hun med at man selv velger hvilken info man leser og dersom man bare fokusere på å finne det negative så gjør man det.

Hun sa at om man var så redd for å føde så måtte man nesten la være å bli gravid....

Hun var jo hyggelig denne JM men måten hun snakka til meg på, samt de tingene hun sa var nedlatende. Følte meg bare latterli der...

 

Jeg ba om å få et møte med lege og det skulle jeg få den 15.jan- dvs 5 dager før termin!!!!!! Jeg ba om å få dette før da det var faretruende nært termin synes jeg, men da svarte hun at det hadde de dessverre ikke tid til...

Har sjekket med sykehus i Oslo og der er det vanlig med fødselsamtale 2-3 uker før termin og de er veldig liberale iforhold til keisersnitt på 1.gangsfødende.

Ikke at jeg på liv og død ønsker ks, men en samtale for å betrygge meg hadde betydd ALT.

 

Er ganske skuffa over mitt 1.møte med sykehuset som førstegangsfødende og bekymra:(

Mandag skal jeg ringe ansvarlig jordmor¨på føden å klage.

 

 

 

[ilpil]

Ja dette hørtes helt latterlig ut! De kan jo ikke svare deg sånn! Men det finnes mange historier, og det eneste rådet jeg har fått fra flere er å mase mase mase mase mase! Det er din kropp og det er du som skal føde. Mas på noen andre og klag på den merkelige damen der!

[woops]

Ja mandag skal jeg ringe ansvarlig JM ved føden og kreve et møte me en lege. Det er jo faktisk legen som forløser seteleie barn og ikke JM så jeg syns det er på sin plass me en samtale for å berolige meg.

Nå er jeg jo bare redd at denne heksa skal møte opp som jm den dagen jeg føder..grøss og gru. Skal be om at henne vil jeg IKKE HA!!!!!

Men snakke me en lege som kan sakene sine vil sikkert berolge meg masse,,,og det faktum at jeg blir "hørt" under fødselen, for slik det er nå vil jeg heller føde i hule på fjellet...hehe

[ilpil]

Jeg hadde bedt henne om å holde seg langt unna ja! Det er hardt nok å føde, da trenger du ikke ekstra stress. Det eneste "fine" her er at om det gjør litt vondt før fødselen så kan du skjelle henne ut om du ser henne, hihi! Da har du jo "lov" til å be folk pelle seg et visst sted. Du er jo ikke deg selv da....

[Anonym bruker]

Jeg fødte i seteleie for snart 4 år siden og skal føde på nytt snart!. Nummer 2 snudde seg for et par uker siden.

Jeg var selv veldig i stuss på hva jeg skulle gjøre sist gang. Jeg leste masse litteratur og følte jeg dannet meg et objektivt bilde av + og -. Mange rundt meg rådet meg til keisersnitt- men jeg har sterk tro på kroppen min og ville gjerne føde vaginalt. Mine avgjørende punkter for valget den gang var:

dersom ikke barnet ble for stort- over 4500 gram

keisersnitt er en operasjon- og medfører en del begresninger etterpå i forhold til løft etc- samt selvfølgelig at det er invasivt

Norge er et land hvor man utøver vaginal fødsel ved seteleie- og derfor er kompetansen stor. HUS tror jeg er spesielt flinke på dette ettersom en av overlegene har gjort mye forskning innenfor området.- og de har prosedyrer for utdrivningsfasen.

Du vil ikke få en bedre overvåket fødsel en ved seteleie og tvillingfødsler og du vil føle at du er i trygge hender.

Det er viktig- tror jeg- å komme til en avgjørelse som du føler deg trygg på. Det å føle seg 'sterk' og rolig i forkant er veldig viktig- og dette er det viktig å formidle til ditt sykehus. De bør få deg til å føle deg trygg!!!!!

Lykke til med ditt valg og jeg ønsker deg en god fødselsopplevelse!!!!!!

[Anonym bruker]

Fikk ei jente i juli 08.. jordmor sa på vanlig kontroll noen uker før termin at hodet hadde festa seg, og at alt var greit. Noen dager senere ble jeg sendt på sykehus da jeg ikke hadde kjent liv på hele dagen. Ble tatt ul og fant straks ut at babyen lå med rompa ned og vendt innover, dærfor kunne det være vanskelig å kjenne liv.

Men jeg ble ganske overasket da ja... Hadde samtale med leger om evt snuing, men kom sammen fram til at vi skulle la det gå sin gang uten innblanding,hadde gode bekkenmål og babyen var ikke over 4500g grensa, det var uansett ikke sikkert babyen ville holde seg rett vei etter hun var snudd Denna legen hadde trua på at en fødsel ville gå greit likevel

og jeg som hadde sååå lyst å føde normalt, ingen keisersnitt.... håpet og ba di siste dagene..

Måtte komme inn på termin, da var det en annen lege på vakt og han hadde bestemt seg før jeg kom inn at vi skulle ta keisersnitt samme dag.... voi, men vi tok ul og gjett om det var noen som var glad da gullet lå med hodet ned )))) Da hadde hun snudd seg rett vei )

Og fødselen ble satt igang (mest pga gensa til svangerskapsforgiftning) Og to daga etterpå kom ei nydelig pia til verden, med hodet først

[Maisie]

Woops, jeg kan berolige deg med at en setefødsel kan gå veldig fint, behøver ikke være noe annerledes enn en "vanlig" fødsel. Dersom bekkenet er stort nok og babyen liten nok, så er vaginal fødsel anbefalt. Og siden du har stort nok bekken, og babyen ikke er så stor, så er det nettopp derfor de ikke har snakket om KS. De er veldig strenge på disse målene, så dersom det hadde vært tvil, så hadde KS vært et alternativ de ville ha diskutert med deg.

Men jeg må si at denne jordmoren var veldig ufin med deg! Så om du ringer på mandag, så ville jeg ha fortalt hvordan du ble møtt av henne.

 

Setebarn kommer ofte før tiden. Fødte min første i sete for 3 år siden, han kom ei uke før termin. Så forbered deg på det.

Dersom det er en planlagt setefødsel, så vil du ofte få epidural automatisk. (Jeg hadde en uoppdaget setefødsel, og rakk derfor ingenting annet enn drypp og oksygen) Det vil være godt med personale til å ta vare på deg under fødselen, bare sånn i tilfelle.

Jeg tror det vil gå helt fint med deg og babyen din under fødselen, senk skuldrene og snakk heller med sykehuset om rutiner og hvordan setefødsler foregår. Klem!