Min fødselshistorie<3( Dog snart 6 mnd siden da men..:-))

[meandmylittle]

Jeg gikk 6 dager over termin, hadde termin 11 juli. Hadde så inderlig håpet at jeg slapp overtid,siden jeg gikk høygravid i den værste varmen som var og hadde det rett og slett jævlig!

Hadde så sinnsykt med vann i kroppen og føttene mine brant når jeg gikk.

Så etter en forferdelig varm dag 16 juli,satte jeg meg i sofaen i armene til samboeren min og hylgrein over hvor fælt jeg hadde det og at nå MÅ lillegutt komme :-D Var sinnsykt deppa den kvelden. Så plutselig stakk den noe voldsomt nedentil og dette ga seg ikke heller. Men tenkte det bare var modning,så tenkte ikke mer over det. Så tok jeg meg en tur på toalettet og i det jeg reiste meg opp igjen rant det en dråpe utvanna blod nedi trusa mi. Ble helt stiv av skrekk,for skjønte jo da at nå var det ikke lenge igjen. Tok på meg et bind og ringte føden. Fikk da beskjed å komme dit i løpet av kvelden,men trengte ikke stresse, for det var vaktskifte på føden..( haha,typisk helse-Norge!) Vel, kom da opp dit,og en jordmor fulgte oss inn på venterommet hvor de tok en CTG. At var i orden der,og hadde igrunn ingen tegn til rier, annet enn kynnere. Hun sa da at jeg bare kunne dra hjem siden det ikke hadde kommet mer fostervann enn de få dråpene. Ble skuffa igrunn,for så for meg en laaaang fødsel hvor jeg ble liggende hjemme med grusomme smerter. Er førstegangs og ante ingenting om fødsel. Hadde bare hørt hvor forferdelig vondt det var..

Idet jeg da reiste meg opp, kjente jeg det sildra og rant nedover. Jordmor ba med dra ned trusa så hun kunne få se hvor mye det var kommet. Og,ja, denne gangen kom det en god del vann. Hun fulgte oss da rett inn på fødestua og vi slapp derfor å dra hjem;-)

Tiden gikk og jeg kjente ikke stort mer enn litt menssmerter og kynnere,og satt bare å ventet på at noe mer skulle skje. Så, 2 timer etter at vi kom inn på føden, kjente jeg den første rien,kl var da ca 24 00. Tenkte at dette var da ikke ille og la meg ned for å sove. Men dette tok seg fort opp og de ble vondere og vondere.. Pusta og pesa for harde livet. Min kjære klarte å sovne i senga ved siden av,så han var ikke til stor hjelp heller! :-D hehe.. Ringte på jordmor og sa at nå var det veldig vondt og sa jeg ikke fikk sove. Fikk 1 gram paaracet og en rispose ,paraceten hjalp selvfølgelig ikke en dritt,men posen lindret noe. Men vondere ble det kjappt,og samboren våkna av pustingen min og gikk ut for å varme flaska. Men på vaktrommet var det ikke mye hjelp å få,for det lå alle og SOV!!!!!! Og der lå jeg i rommet ved siden av og sleit med å få blunda og hinta jo litt om å få noe å sove på,men neida, 1 g paracet var det jeg fikk. Ble ganske så forbanna,så hang i snora hele natta jeg da ;-)hihi..

Så, vaktskifte kl 07 30, og hadde forstatt ikke sovet noe i løpet av natta. En hyggelig ung jordmor kom inn og presenterte seg. Og hun ville skjekke åpningen og får litt fart i sakene. Nå var det veldig smertefullt og ba om lystgass. Hadde ønske om å unngå epidural så langt det var mulig. Du har 6 cm åpning du, sier jordmor. Og det var sååå deilig å høre at det hadde åpnet seg såpass og da var det virkelig verdt smertene!! Fikk lyst gass,og fikk da noe å konsentrere meg om under riene,men synes ikke det hjalp stort ellers. Timene gikk,og jordmor ville ha en ny sjekk nedentil og da 8 cm åpning. Nå var det nesten helt utholdelig og var helt i min egen verden med smerter. Jordmoren min var veldig imponert over hvor rolig og stille jeg var,hadde helt vanlig puls, men all fokus gikk på pust for min del. Så lot ikke smertene ta overhånd. Så begynte pressetrangen,da med 8 cm åpning. Dette var noe av det jæveligste jeg har opplevd! Kroppen ville presse,men jeg fikk ikke lov og jeg lå i bro i senga for å ikke presse. Så igjen vaktskift15 30 og en herlig, snill jordmor kom inn og sa, må du presse eller? Press i vei du jenta mi! Åhhhhh,sååå deilig å endelig høre det!!! Jeg pressa og skreik i,men ikke pga smerter ,men masse energi som måtte ut. Pressa og pressa,tilslutt begynte hode til lillegutt å komme frem og nesten ut åpningen,men føyk inn igjen hver gang. Nei, vi får nok klippe litt her, sier jormor. Men da merket jeg fremgang altså, 3 rier til og gutten var var endelig kommet til verden :-)kl 16 25 .En helt vanvittig opplevelse med venting,smerter og enorm glede!!

Var så i toppform etterpå og spratt ut av senga og fikk familliebesøk 30 min etterpå,rakk ikke engang å dusje før fam sto i døra ;-D Dro hjem nøyaktig 1 døgn. Så dette skal jeg fint klare igjen, uten problemer! :-) Lykke til alle dere som venter, gled dere!!!