Hvordan reagerte venner og familie?

[MaddeOgLillegutt]

Jeg er i uke 6 nå, og tenker å drøye til uke 12 med å fortelle venner og familie.

Til dere som har fortalt det, hvordan reagerte de? Det er jo ofte litt blandede reaksjoner

[Islilja]

Hei

 

Jeg fortalte det nesten med en gang til søsteren min og mine nærmeste venner. Reaksjonene var blandede, en av dem kunne ikke forstå hvorfor jeg valgte å beholde, men har allikevel vært støttende og god å prate med, hun forstår hvordan jeg tenker, og jeg forstår henne. Min søster og de andre venninnene har vært veldig positive. De synes selvsagt det er litt tidlig, men de vet jeg vil klare det, og de har sagt de skal hjelpe og støtte meg

 

Turte ikke å si noe til min mamma før i uke 8. Da var det virkelig godt å få sagt det! Er ikke lett å holde noe sånt for seg selv! Hun ble først lei seg for at jeg ikke hadde sagt noe, men støttet meg uansett valg. Samtidig som hun gjorde det klart for meg at hun ikke ville fungere som noen "mamma" for mitt barn. Det har jeg heller aldri regnet med! Nå gleder hun seg veldig! Etter flere uker hvor jeg ikke klarte å si noe til flere av familien, fikk jeg mammaen min til å ringe pappa og fortelle det. Det gikk veldig fint, og reaksjonene fra resten av familien har også bare vært støttende.

 

Hvis du synes det er tøft å gå med en så stor hemmelighet, vil jeg anbefale deg å fortelle det til dine nærmeste.

 

Jeg gikk rundt og var livredd for reaksjonene til folk, og det var en STOR lettelse når alle hadde fått vite det, og jeg kunne snakke åpent om det Man får alltids en del ugjennomtenkte og rare kommentarer når man er så ung, men de velger jeg å ta med et smil. Jeg kan jo forstå dem på en måte også.

 

Ble visst veldig langt det her Men håper hvertfall du får støtte fra dem rundt deg når du forteller det

 

Klem

[Påtidemedentil]

Jeg er 19 å gruer meg utrolig mye til å fortelle det til mine foreldre, å familie :/

[MaddeOgLillegutt]

Takk for godt svar Jeg har fortalt det til min nærmeste veninne, og det er jeg glad for at jeg har gjort. Trur det hadde blir mye for kjæresten om jeg hadde snakka med han om all svangerskapsgreier hele dagen. hehe.

Kjærestens foreldre vet jeg kommer til å ta det pent, og bare være positive, han er jo 4 år eldre også da. men mine har jeg litt blandede tanker om, enten er de positive eller så er de negative. broren min og dama hans ble gravide da de var 19 og 20, og jeg er 19 når jeg forteller foreldrene mine. så når jeg tenker etter trur jeg ikke de tar det så ille allikevel.

 

Har du fått dit første barn, eller er du fortsatt gravid?

 

klem

[Islilja]

Da tar de det sikkert veldig greit Jeg ble hvertfall veldig positivt overrasket over reaksjonene ^^

 

Jeg har ikke fått babyen enda, er i uke 17 ^^ Termin 15. juni

[MaddeOgLillegutt]

åh, så kost:)

Uff, ukene fram til 2 trimester går så innmari sakte.. er så bekymra for å miste også, men denne gangen har jeg en god følelse på at han/hun klamrer seg fast i meg

[♥Nemi♥]

Våre foreldre tok det veldig pent. Er stor aldersforskjell på kjæresten min og meg, så hans foreldre er jo klare:)

Mamma begynte å le, for hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Pappa ble stille, og storebror tok det pent og var støttende. Det måtte de jo være, siden jeg fikk hypermesis i uke 5.

Bestevenninna mi ble kjempeglad, og andre tok det kjempebra. Har bare vært positivt det her:) Skal ha i februar!

[Islilja]

Jeg var og er fortsatt livredd for å miste. Har begynt å glede meg veldig! Men er jo ingenting som tilsier at jeg skal gjøre det, så satser på at det går bra Kan nesten ikke vente til ultralyden til mandag ^^

[MaddeOgLillegutt]

Ikke noe godt å gå med tanker om å miste. Det er fælt. Det er vel bare å prøve å få hjernen til å tenke på noe annet:) Lykke til på UL, hold meg oppdatert.. jeg vil også på ul, men drøyer litt, så det er litt å se

[Islilja]

Takk takk

 

Skal holde deg oppdatert jeg vet du

[mamma07venteispenning]

Har ikke rukket å fortelle noen ennå, men tror mine forelde og svigerfar har sine misstanker. Sliter med kvalme og brekninger og har vært litt var på lukter-

Med prinsessa ble de fleste sjokket

Var 17 da jeg ble gravid, alle var støttende da de kom seg over sjokket )

[bassegutten]

Tenkte likt som deg Madde91, ville fortelle det når jeg var i uke 12. Men plaen min holdt ikke s lett.. moren min merket det på meg forige uke (var da i uke 8). hun nevnte det at hun kjenner meg bedre enn meg selv. hehe, Dette gjorde det ganske mye lettere å si det. hun spurte meg direkte; Er du gravid? "eeeh, ja" måtte jeg da til slutt si. Da slippp jeg å pine meg gjennom en samtale og fortelle det på den måten. men, hun tok det ganske greit Haddde trodd hun skulle bli lit småsur, og si at jeg ikke paser godt nok på osv.Men jeg er glad for det gikk den måten. Gruer meg mer til å sette meg ned meg svigers i kveld å ha en "alvorsprat".

 

Men, lykke til uansett til alle, det ordner seg som oftest!

[MaleneAS]

Æ e 17år og e i uke 19+6 idag, å når æ tok graviditetstest va æ lammi mamma, så ho fikk vite det med engang, ho prata mye om abort i bynnelsen så torte ikke si til ho at æ ville beholde me engang, men når æ sa det, tok ho det veldig fint.. ho ble med på ultralyd å no glede ho sæ til lillejenta kommer:))

 

Æ va redd før å si det til pappa, men ble veldig overraska når han ble gla før det og fikk tåra i øyan, han bynte å glede sæ med engang, fortalte det til han når æ va 8-9 uke på vei. å småsøsknan mine samtidig, å dæm ble jo kjempe glad:)

 

Våkna idag av at lillebrorn min på 7år ringte mæ å sporte koffer æ hadde ringt han her om dagen, så sa æ at æ sku fortelle han at det va ei jenta, å da sa han "Æ ville ikke at det skulle være jenta, æ ville at det sku være gutt!", hehe han e no bra skjønn da:)

 

Svigerforeldran mine tok det kjempe fint, å har støtta mæ hele veien, så det e godt å få støtte ifra familien, å håpe alle får den støtten dæm treng!

Ble litt langt innlegg d her da, men men:)