Gravid, alene...

[Gjest]

Jeg fant ut at jeg var gravid i romjulen, etter to positive tester og uteblitt mens. Det var bare noen dager for sen, men kjente at brystene var ømme, og ante "uråd". Jeg ble gravid den 11. desember, jeg vet nøyaktig dato da jeg bare hadde sex en gang den måneden. "Bare" må jeg vel si, for jeg er singel. og har i grunnen har sex litt ofte i det siste. Problemet er at jeg ikke er sammen med barnefaren, og vi har bare hatt sex den ene gangen. Vi kjenner hverandre litt fra før, og er tiltrukket av hverandre, men vil nok egentlig ikke være sammen.

 

Jeg fortalte ham det neste dag, etter å ha snakket med en kamerat og et par venninner som er alenemødre. Jeg har ikke fortalt det til familie eller andre venner ennå, jeg vil komme meg litt over sjokket først. Det har vært vanskelig å få tak i BF, da telefonen hans har en tendens til å gå tom for batteri, pluss at han hele tiden glemmer den (irriterende!). Vi har ikke møttes igjen ennå, men skal gjøre det denne uken. Har lyst til å snakke med ham, og få i stand et samarbeid. Han er imidlertid litt negativ, og sist gang vi snakket sammen argumenterte han for at jeg skulle ta abort. Han har et barn fra før, og ønsker ikke enda ett barn som han "får dårlig samvittighet overfor". Men det er ikke mitt problem! Abort er imidlertid ganske utelukket for meg, da jeg vet ganske sikkert at jeg vil angre på det senere. Jeg tror jeg vil bære frem barnet og oppfostre det selv, om så jeg blir alene om det.

 

Jeg er 33 år, og har akkurat fått et doktorgradstipend. Skal faktisk flytte til et nytt sted om en uke, og begynne på doktrogaden. Det er jo litt dårlig timing, men gir også en viss økonomisk trygghet i noen år fremover. Jeg har imidlertid ikke vanlig "inntekt", men et stipend som jeg kan leve av, såvidt. Jeg planlegger nå å kommme hjem for å få barnet, og bo hjemme et års tid, før jeg drar tilbake til Sverige for å fullføre graden min. Økonomisk tror jeg at det vil la seg gjøre.

 

Jeg vet at dette blir tøft, men jeg meldte meg inn her for å få litt støtte fra andre i lingende situasjoner. Jeg har ikke så mange å snakke med for tiden, så det er litt tungt. Lurer på når jeg skal fortelle familien min det... de blir nok litt sjokkerte, men jeg tror at de vil støtte meg.

 

Jeg synes også det er vanskelig å være gravid, fordi jeg kommer fra en kristen bakgrunn. Mange av mine venner er kristne og mener at sex utenfor ekteskap er synd. Jeg mente også det lenge, helt til i fjor, tror jeg. Nå vet jeg ikke hva jeg mener lenger... Men det blir tøft å møte alle disse som selv om de er glade i meg og sikkert vil støtte meg, også fordømmer det jeg har gjort. Det er liksom en så synlig og konkret "synd", som hele verden får vite om.... men jeg har funnet ut av hvis et barn er "straffen" for å ha syndet, så kan jeg leve med det... Jeg vil gjerne ha barn, og dette er min sjanse!

[Anonym bruker]

Hei! Når jeg startet å lese innlegget ditt tenkte jeg "stakkars,sikkert en jente i tenårene...abort ville kanskje vært det beste?"

 

Men du er voksen,velutdannet,med mål i livet. Dette klarer du! Det vet jeg. Jeg heier på deg

 

Godt nyttår! Gled deg over bebin din du

[Gjest]

Takk! Ja, det skal gå bra... men er ikke bare lett!

[Gjest]

Kjære deg..........

 

Dette er ikke lett, men her støtter jeg deg fullt ut!! Vi er nok i samme situasjon: barnefar er en utenom forhold, og han har et barn fra før. Selfølgelig kan en se det fra hans side, det er vondt å ha barn med to forskjellige som han aldri får være sammen med hele tiden. Men dette er noe han bare må innstille seg på. Gi ham tid så kan det være han klarer å forholde seg til barnet på en mer voksen måte. Bf i mitt tilfelle var så umoden at han sa han ble skuffet da alt gikk bra på første UL.

 

Økonomisk ordner det seg for de fleste, selv om vi alle må krangle og drive leteaksjon i forhold til nav. Familien din vil nok også glede seg over mirakelet som vokser i deg, vær ikke redd. Når det gjelder miljøet du har vokst opp i, må du være sterk. Hvilket du later til å være. Det vil alltid være noen som har en mening om hva du burde gjort, som oppfører seg om de vet bedre enn deg i en sånn situasjon. Ignorer de, for du kjenner deg selv og din styrke best.

 

Lykke til på veien!!!

[Gjest]

Takk, håper vi kan holde kontakten og støtte hverandre !

[Gjest]

Det høres ut som en flott ide!!! da føles det så mye lettere å så kan vi rote oss frem i jungelen av informasjon sammen...

[Norsk/svensk spire i magen:)]

heia

 

svarer deg her inne også..

 

dette kommer nok til å gå bra

det kan jo være BF kommer seg når han bare for tenkt seg litt om.

 

 

[Gjest]

Takk dere! I dag traff jeg BF; og var der lenge, vi snakket mye og gråt og hadde (dessverre?) sex igjen. Problemet er at jeg opplevde på et punkt (etterpå) at han "truet meg", og sa at hvis jeg vil beholde barnet, vil han aldri tillate at jeg flytter fra byen. Han sa at selv jeg hadde lov i følge norsk lov, så ville han ikke godta det. Jeg spurte hva han mente, og han sa at det ville han ikke si, men det var mye han kunne gjøre...

 

Dette satte en støkk i meg, Jeg har planer om å flytte og ønsker i hvert fall å ha muligheten til det ved et senere tidspunkt. Han sa også andre ting om gjorde meg bekymret (han er ikke ferdig med forholdet til exen, som han har et barn med, han drikker hver dag og tar tre valuim hver dag. han drar til Amsterdam en gang i året og røyker hasj... osv), og nå lurer jeg på om jeg virkelig vil ha barn med ham. Men det er kanskje det han vil, at jeg skal ta abort. Jeg vil ikke la meg skremme til det, og jeg må nok heller holde ham på avstand i tiden som kommer. Men en ekkel opplevelse var det, og jeg føler jeg må revurdere om jeg skal ta abort. Hjelp!!

[Norsk/svensk spire i magen:)]

vist det skulle bli en sak mellom deg å barnefaren ang foreldre retten, så virkere det ikke som om han har så god sjangs akkurat.

 

han virker egentlig ganske umoden av seg.

å han har ingen rett til å true deg med noe som helst.

men om du kan flytte eller ikke, det vet jeg ingenting om.

 

håper det ordner seg for deg

[Gjest]

Ikke fortvil og hold hodet kaldt. Det virker som en trussel det han kommer med og kan være det ikke betyr noenting. Men jeg vil anbefale deg å skrive ned det han sier og datere det. I følge min advokat er det det beste du kan gjøre om han skulle true med rettsak. Dersom du flytter pga arbeid eller skole, vil ikke han kunne si noe, men det kan bli spørsmål om fordeling av reiseutgifter og annet. MEN ikke la deg true eller knekke, slike ord kan ikke mer enn å skape frustrasjon............det er du som bestemmer!!!

[Gjest]

Ethienne, hvrodan kan jeg kontakte deg for å prate personlig? Tror du må opprette en profil for at jeg skal kunne sendet deg en privat melding...

 

Takk for gode ord!

 

Vera

[Gjest]

Har forresten fortalt det til foreldrene mine, og de støtter meg jo uansett. men min mor nærmest rådet meg til å ta abort. Det er litt tøft, for jeg tror ikke at jeg vil det. Men de støtter meg uansett hva jeg velger, så det er bra...