Gravid, alene og forvirret...

[Gjest]

Jeg fant ut at jeg var gravid i romjulen, etter to positive tester og uteblitt mens. Det var bare noen dager for sen, men kjente at brystene var ømme, og ante "uråd". Jeg ble gravid den 11. desember, jeg vet nøyaktig dato da jeg bare hadde sex en gang den måneden. "Bare" må jeg vel si, for jeg er singel. og har i grunnen har sex litt ofte i det siste. Problemet er at jeg ikke er sammen med barnefaren, og vi har bare hatt sex den ene gangen. Vi kjenner hverandre litt fra før, og er tiltrukket av hverandre, men vil nok egentlig ikke være sammen.

 

Jeg fortalte ham det neste dag, etter å ha snakket med en kamerat og et par venninner som er alenemødre. Jeg har ikke fortalt det til familie eller andre venner ennå, jeg vil komme meg litt over sjokket først. Det har vært vanskelig å få tak i BF, da telefonen hans har en tendens til å gå tom for batteri, pluss at han hele tiden glemmer den (irriterende!). Vi har ikke møttes igjen ennå, men skal gjøre det denne uken. Har lyst til å snakke med ham, og få i stand et samarbeid. Han er imidlertid litt negativ, og sist gang vi snakket sammen argumenterte han for at jeg skulle ta abort. Han har et barn fra før, og ønsker ikke enda ett barn som han "får dårlig samvittighet overfor". Men det er ikke mitt problem! Abort er imidlertid ganske utelukket for meg, da jeg vet ganske sikkert at jeg vil angre på det senere. Jeg tror jeg vil bære frem barnet og oppfostre det selv, om så jeg blir alene om det.

 

Jeg er 33 år, og har akkurat fått et doktorgradstipend. Skal faktisk flytte til et nytt sted om en uke, og begynne på doktrogaden. Det er jo litt dårlig timing, men gir også en viss økonomisk trygghet i noen år fremover. Jeg har imidlertid ikke vanlig "inntekt", men et stipend som jeg kan leve av, såvidt. Jeg planlegger nå å kommme hjem for å få barnet, og bo hjemme et års tid, før jeg drar tilbake til Sverige for å fullføre graden min. Økonomisk tror jeg at det vil la seg gjøre.

 

Jeg vet at dette blir tøft, men jeg meldte meg inn her for å få litt støtte fra andre i lingende situasjoner. Jeg har ikke så mange å snakke med for tiden, så det er litt tungt. Lurer på når jeg skal fortelle familien min det... de blir nok litt sjokkerte, men jeg tror at de vil støtte meg.

 

Jeg synes også det er vanskelig å være gravid, fordi jeg kommer fra en kristen bakgrunn. Mange av mine venner er kristne og mener at sex utenfor ekteskap er synd. Jeg mente også det lenge, helt til i fjor, tror jeg. Nå vet jeg ikke hva jeg mener lenger... Men det blir tøft å møte alle disse som selv om de er glade i meg og sikkert vil støtte meg, også fordømmer det jeg har gjort. Det er liksom en så synlig og konkret "synd", som hele verden får vite om.... men jeg har funnet ut av hvis et barn er "straffen" for å ha syndet, så kan jeg leve med det... Jeg vil gjerne ha barn, og dette er min sjanse!

[Anonym bruker]

jeg synes du er kjempe tøff som tar dette valget:) som du sier, ikke ditt problem om han får dårlig samvittighet. Da burde han ha tenkt på konsekvensene først.-men mannfolk gjør jo sjeldent det etter hva jeg har hørt og erfart! Stå på a kos deg med svangerskapet og den lille babyen som kommer. Selv har jeg 6 uker igjen til termin, og dette var absolutt ikke planlagt!! Men, dette er det beste som noen gang har skjedd meg:) enkelte ganger griner jeg av glede for at jeg valgte å beholde! Masse lykke til:)

[lucky.nr.4]

svært beundringsverdig at du tenker slikt =)

det virker som om du har det meste med i tankene når du tar valget ditt, og det er det viktigste =)

ønsker deg lykke til i det store valget og håper at du selv faller til ro hva enn du måtte velge =)

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

jeg er ikke i din situasjon sånn privat sett, men derimot så har jeg tatt doktorgrad! Jeg stusser litt når du skriver at du som stipendiat ikke har vanlig inntekt, men et stipend du kan leve av. Men hvis du er stipendiat med finansiering fra forskningsrådet, høyskole eller universitet, så er du jo ansatt (om enn midlertidig!) som stipendiat i 3 år (evt. 4 år med pliktarbeid) og du har alle rettigheter som andre arbeidstakere har? Jeg har mange tidligere og nåværende kolleger som har fått, ja, opptil 3 barn mens de har vært stipendiater. Det betyr ar det tar litt lenger tid å fullføre selvsagt pga permisjoner etc, men utover det - ingen problemer.

 

En annen ting mht det du skriver om usikker inntekt etter stipendet går ut - det er jo ofte slik innen forskning og uh-sektoren at det er få faste stillinger, det er ofte snakk om midlertidige ansettelser etterpå også. Hvis vi i denne "bransjen" skulle vente med barn til vi fikk fast ansettelse, så blir vi gamle altså... Jeg ventet selv, men når jeg ser alle de som får barn mens de var stipendiater, så er jeg nesten litt misunnelig! Livet etter doktorgraden er ikke mindre hektisk og ofte er man på prosjekter der man ikke lenger sitter alene med et individuelt prosjekt og kan styre sin egen tid.

 

Ville bare gi deg tilbakemelding på akkurat den biten der! Håper alt går bra med deg. Barnet er viktigst, det kan ikke måle seg med all verdens doktorgrader - det kan jeg skrive under på! På den annen side er det at du faktisk får gjennomført dr.graden en god framtidssikring for deg og barnet mht til jobb og inntekt. Jeg ønsker deg masse lykke til med begge deler!!!

 

Hilsen gravid doktor.... :-)

[marikken82]

Hei du, da jeg gikk gravid med datteren min var jeg helt alene, det var et tøft valg og det var mye jeg lurte på. En ting kan jeg si deg og det er at jeg har ikke angret en dag på valget jeg tok.

Jeg er helt sikker på at familien din vil glede seg over barnet som kommer, uansett hva slags livssyn de måtte ha. Om noe er en synd, så må det vœre en større synd å ta et liv en å bringe et liv til verden.

Vœr stolt av valget ditt og gled deg!

En av mine beste venninner er svœrt kristen og helt i mot sex før ekteskapet, jeg lurte veldig på hva hun ville synes og tenke om situasjonen, men alt hun kunne si var at et barn er et mirakel uansett hvor de kommer fra.

Dette kommer du til å klare helt fint, men det høres lurt ut å bo nœre familie når barnet kommer, det er godt å ha støtte fra de nœrmeste den første tiden.

Masse lykke til!