Hvordan tilrettelegge best mulig for adhd / utagerende barn i barnehagen?

[Anonym bruker]

Jeg er førkolelærer student siste året og skal nå skrive en bachelor/ fordypningsoppgave om barn med utagerendeadferd i barnehagen og hvordan vi best mulig kan tilrettelegge for dem, slik at en unngår unødig kjefting men konstruktiv handling der barnet / foreldre blir ivaretatt på en god måte.

 

Har selv jobbet en god del i barnehage og hvet at det kan bli veldig mye negativ tilbakemelding til foreldre og mye kjefting på barna.

 

jeg brenner for dette temaet og vil bidra til at barna får det best mulig i barnehage hverdagen tross for sine rseri utbrudd.

 

- Hva er utfordringen med å ha barn med utagerende adferd?

- Hvordan håndeterer dere barnet ved utagerende adferd?

- Opplever du å bli tatt på alvor av barnehage personalet?

- Har barnehagen gjort noen tiltak for barnet evnt arbeidsmåter for å unngå/ begrense anfall ?

- Er mye negative tilbakemeldinger angående barnets adferd?

- Har dere noen metoder for å unngå/ begrense utagernde adferd ?

- Føler du barnehage persoalet har nok kunnskap?

 

Håper også dette kan bidra til ideer for tiltak hjemme visst noen har noen gode forslag til håndtering av ulike situasjoner.

[Anonym bruker]

Rutiner er et must. Klare og få regler. Hjelper på barnets egen ro gjennom dagen. Forutsigbart, og da få overraskelser, minsker uro. Kjedelige dager, bruker jeg å kalle det:)

 

Det er ofte overganger mellom aktiviteter som er vanskelig. Her lønner det seg å være litt i forkant, med f eks en liste over aktiviteter ungen liker, slik at den voksne som griper inn, har noe å lede barnet inn i. La ikke ungen gå for mye uten planlagte aktiviteter. Spesielt ikke på dårligere dager.

 

Ta barnet med til mer ufarlige omgivelser ved utagering(mer alene og rolige omgivelser, men ikke stengt inne alene). Og la barnet rase ferdig før en snakker. Du kan ikke snakke til en utagerende og sinna unge med ADHD likevel. Eller en unge som henger i taklampa av for mye og boblende energi. Dette siste kan du løse ved å la ungen gå ut og leke mer aktivt, eller for å få kontakt med barnet; holde det fast slik at det ikke får vimse mens du skal gi en (KORT, lange virker ikke) beskjed. Jeg holdt ofte bare i armen, for å få ungen til å stå i ro mens jeg snakket:) Ungen blir ikke roligere av å bli holdt, men en kan lettere nå inn med en liten beskjed. Holder en for lenge, kan det gå over til raseri;)

 

Ha en meget god kontakt(daglig) med foreldre. Be om å få vite om det har skjedd noe hjemme/på fritiden, som kan påvirke barnets uro/ro. En loggbok kan være et redskap.

 

Hos oss var det barnehagen som tok det først opp, og sa de ville henvise videre. Vi var heldige, og de satt på privat kunnskap og erfaring der. Men ellers er min erfaring at både ansatte, førskolelærere og lærere har for liten kunnskap. Men de tror ofte de har mer kunnskap enn de har. Hør på foreldrene om de er bekymret, eller har gode tips de foreslår. Tro ikke alltid at pedagogikkeksamen gir praktisk kunnskap. Foreldrenes erfaringer kan være gull verdt. Min erfaring er at de med kunn utdannelse "kan" friske og normaltfungerende barn, men ikke barn med vansker.

 

Vent heller ikke for lenge med å kontakte faginstanser som PPT, Kompetanseteam og/eller BUP. Ikke "se det an" til neste år, liksom. Ting tar tid i systemet, og plutselig har det tatt for lang tid. Begrens heller ikke hjelpetilbudet, ved å ville spare penger(selv om kommunene er "flinke" her:S)

 

Jeg kan anbefale deg boken "De utrolige årene" av Webster-Stratton:)

 

 

Og til slutt; husk at det skal 10 rosende ord til, for å dekke opp for 1 kritisk og kjeftende bemerkning:) Dette er det aller viktigste:)

 

 

[Anonym bruker]

I oppgaven din skal du fokusere på utagerende barn, så derfor er nok ikke dette jeg sier nå så relevant, men jeg vil bare forsikre meg om at du har i bakhodet at adhd ikke alltid er likestilt med utagerende. Alle adhd-barn er ikke utagerende, og det er ikke nødvendigvis noe galt med de som utagerer heller, ikke alle har adhd selv om de utagerer. Dette var du sikkert fullstendig klar over, så bær over med meg ;o)

[Anonym bruker]

Min kommentar blir kanskje ikke relevant for tema i innlegget. Men lurer på hvorfor ofte skoler og bhg sender mld til BV dersom et barn har upassende atferd.

 

Er dette en god måte "løse" prøblemet på? Eller tror pedagogene at dersom et barn har utagerende atferd må sikkert være noe feil med foreldrene?

 

Har hørt om flere slike saker og denne praksisen er skremmende synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ikke barnehage personalet mener foreldrene gjør hverken feil eller dårlig jobb, men heller et hjelpe middel slik at barnet blir sett og følt med på slik at evenetuelle tiltak kan settes i gang dersom det er mistanke om diagnose eller enkle tiltak som veiledning og rådføring til både foreldre og barnehagepersonalet.

 

det er vel bedre å melde opp slike saker så en kan ta tak i det enn å la være ?!

 

 

[Anonym bruker]

netopp derfor jeg velger å skrive om utagrende barn, det trenger ikke være noen diagnose eller noe bakenforliggende men rett og slett en dårlig dag.. men jeg må være der for de barna som utagerer uansett om de har diagnose eller ikke..

 

synes også det blir mye slengt ut i luften " den har sikkert adhd" fordi den er veldig aktiv.. men det trenger ikke være tilfelle..

 

og igjen oppdage dem med adhd som gjerne ikke uatgerer så mye men trenger hjelp likevel til konsentrasjon o.l

[Anonym bruker]

Tusen millioner takk for ett utrolig bra innspill

 

når ble dette oppdaget? hvor gammelt var barnet? og hvordan foregikk denne prossesen ?

 

Flott om flere vil fortelle om sin situasjon

[Anonym bruker]

Hei igjen(meg med det lange svaret;)) Her kommer enda ett langt svar;)

 

Det ble faktisk opdaget ved en del "heldige" tilfeldigheter. Jeg hadde en praksisperiode, som medførte vakter til ulike tider på døgnet. Dette forstyrret døgnrytmen vi vanligvis hadde. Den varte kun 8 uker, men var nok til å utløse en helt annen versjon av barnet mitt.....

 

Dette pga at jeg var alene, slik at jeg måtte noen ganger ha andre til å hente ungen i bhg. Og dette var ikke jevnt, slik at det ble ikke forutsigbart nok for ungen. Han var vel da ca 4-5 år, ett sted der imellom. Hun som var styrer på avdelingen har selv en unge med ADHD, og hun kjente dette igjen. Hun sa at hun ville koble inn PPT, for å få utredet HVA dette var med mitt barn. De visste jo at jeg hadde praksis, og det koblet sammen med adferdsendringen gjorde at mistanken virkelig vokste.

 

Han ble da testet på PPT først som 5-åring. Da var det en forholdsvis nyutdannet(eller under utdannelse) som testet. Han kunne ikke konkludere med hverken det ene eller det andre. Så alt ble satt på vent der. Men barnehagen prøvde å legge til rette for problemene, og å være i forkant. Da utfra at barnet slet med endring i rutiner, og hadde enkelte adferdsvansker. De gikk faktisk tilbake til litt gamle rutiner. Sånne små som nettopp var blitt endret. Og dette hjalp ungen i den perioden. De fikk det til å fungere bedre. Dette var det faktisk ungen selv som ga uttrykk for var ønskelig:) Fremmelig barn...hehe....

 

Jeg ga meg ikke helt på dette, og fikk retestet ungen da han var 7 år. DA kom ADHD-diagnosen, og utrederen var en mer erfaren mann. Fortsatt PPT som testet. Vi ble så sendt til barnepoliklinikken på sykehuset, hvor barnelegen satte diagnosen. Vi fikk i tillegg beskjed om at der nok også var Tourette's, men pga manglende vokale tics(lyder) så kunne han ikke sette diagnosen. Dette har med kriterier som må oppfylles i følge deres regler...... Men vi visste det jo, og det hjalp. Vi fikk en del info, men det meste har jeg lest meg til på internett og i medlemsbladet til ADHD-Norge; Stå på! Og så har jeg snakket mye med andre foreldre til barn med ADHD og voksne som selv har ADHD. Og det aller meste har jeg lært fra mitt barn........ Se verden fra hans side.

 

Han begynte på medisin sommeren før 2.klasse. En ny verden åpnet seg for oss alle. Jeg fikk "igjen" det barnet jeg visste var inni der hele tiden, men som uroen hadde skjult godt.

 

Han sliter fortsatt i dag, og vi sliter, selv med medisin. Han sliter sosialt, og på skolen. Han har nemlig også Dysleksi i sterk grad. Han er nå tenåring, og vi er langt fra ferdig med å få ting til. Det er hele tiden noe nytt.

 

DERFOR er starten for slike barn så EKSTREMT!!!!! viktig. Jeg kan ikke få understreke nok hvor viktig forebygging fremfor reparasjon når noe går galt, er. Det kan bety forskjellen på et godt liv, eller et liv med mye på rullebladet.

 

Det betyr enormt mye om studenter(både førskole og lærere ellers) virkelig setter seg inn i slike handicap, for disse barna har ikke sjanse uten hjelp fra alle rundt. Er en lam, så ser alle dette. En bygger ramper og tilpasser på den måten. Men hodet til den som er lam, fungerer jo. Og de kan ha et godt liv. Barn med adferdsvansker/ADHD må på en måte ses på som en med handicap i selve livet, i sosialt samspill og som en som har et stort hinder i å klare å tilegne seg kunnskap pga dette. Det sorterer under psykiatrien, så det sier jo sitt om hvor i kroppen problemet er. MEN det har ingen sammenheng med intelligensen, bare hvordan en får inn kunnskapen. Min sønn har en IQ målt til ca 120, men det viser dessverre ikke på karakterene, annet enn i de fag han selv liker og som er mer praktiske. Lærere bør virkelig sette fantasien i sving, og finne alternative læremåter. Og de bør lære seg det enkelte barns reaksjonsmønster, og hva som fenger det enkelte barn. Husk at alle de er ulike, selv om der er en del fellesnevnere.

 

Og husk at en med ADHD er veldig ujevn i prestasjon og oppførsel. Det hjelper IKKE å si at "hvorfor klarer du ikke å sitte i ro nå? Du klarte det jo så fint i går". Nytter ikke, og det har ikke med å være rampete, men med det indre uroen og motoren som driver så ujevnt.

 

Les alt du kommer over om ADHD, for mye av dette kan du ha nytte av selv om du har elever med vansker men som ikke har diagnose. Der er så mange gode triks som funker på alle.

 

Og en ting til; LÆR DEG HVA DYSLEKSI ER, og forstå hva det er. Ikke bare definisjonen. Og husk at for en med både ADHD og dysleksi, så er det mildt sagt ikke lett å gjøre skolearbeid. Forvent ikke, selv om du mener eleven kan bedre(for det gjorde han i går....).

 

Å, jeg brenner sånn for dette, fordi vi selv har slitt oss gjennom så mye. Jeg er virkelig glad for at der finnes studenter som VIL gjøre en forskjell, og jeg tenker at du fra dette vil du gjøre en forskjell for en del barn. Husk din påvirkningsmakt, og vær ydmyk i den rollen:) Bli aldri utlært, men hig etter kunnskap om slike vansker. Len deg tilbake og tenk gjennom for hvert eneste barn som sliter, ikke tenk at dette kan du fra før. Ikke tenk diagnose og les deg blind på det. SE barnet, og da hvordan du kan hjelpe akkurat det barnet, ikke stoppe det.

 

Og jeg har et barn til med store ekspressive språkvansker, hvor adferden og frustrasjonen gjorde ting vanskelig tidligere. Både med sinneanfall, mangel på uttrykksfom(ord) og forståelse av sosiale spilleregler med andre barn. Så jeg vet mye om slikt, og da med helt ulike grunnproblemer til adferdsvanskene. Men der er mye likt i måten å takle det på, likevel:) Det er ikke alltid en trenger å finne en årsak, bare en er villig til å se at der er vansker og så finne løsninger for de aktuelle vanskene, uavhengig av grunnen for dem. Derfor anbefalte jeg den boken.

 

Jeg kan prøve å finne noen linker til deg litt senere.

 

hehe.. jeg tror jeg kunne skrevet flere bøker om dette temaet. Jeg merker her at jeg skriver meg varm:) Jeg har gjort mine barn til min jobb. Men de er jo også "bare" mine barn i tillegg, så jeg har tatt alt. Det er slitsomt, men givende og lærerikt om menneskets sinn og handlinger.

 

En lærer mye om alle mennesker av sånne erfaringer som jeg har. Lese mennesker, tenke alternativt og empatisk. En lærer at en lett ser en side av et menneske, fordi den er fremtredende(ofte det negative, og det som danner oss et bilde av akkurat den personen. Tenk deg bare dine tanker om en narkoman - hva dukker opp i dine tanker da?), men da vet en at bak dette fremtredende så ligger der så utrolig mange sider som er så mye verdt. Og de sidene er det en skal finne:) En lærer seg å sette grenser for andre og for seg selv på en mer tydelig måte. En lærer hvor viktig ros og positiv vinkling er. At en skal fremelske det en vil ha, og mer overse det en ikke liker:) Les boken, så forstår du hva jeg mener her:)

[Anonym bruker]

TAKK igjen for fantastisk bra informasjon.

 

Det er helt sant jeg har en heeel del å sette meg inn i, men det fine med dette er at det er så intressant og det er så viktig !!! jeg har selv sett og jobbet med en gutt som hadde en svært utagerende adferd.

 

Han fikk ofte skylden visst noe var gale, var det en lekebil som var vekke fikk han skylden, var det noen som hadde kranglet hadde han skylden og var noe ødelagt var det han som fikk skylden.. selv av andre barn i barnehagen.. og holdningen til de voksne var ikke bedre. det endte med laaange avhandlinger og "straff" ved å miste en leke eller lignende.. jeg tenker at dette er IKKE å SE og FORSTÅ barnet..

 

Dette var hovedgrunnen til at jeg satte meg på skolebenken og ville bli pedagog slik at jeg kan lære mere, se dem og forstå dem, og ikke minst ha en mulighet til å følge dem opp og kunne bidra til videre hjelp i både hjemmet og i barnehagen.

 

Men desverre ville ikke foreldrene innse problememt og samtykket ikke til videre arnbeid så det hele ble lagt vekk..

 

Har du opplevd noe negative holdninger ?

Hvet du om barnet ditt får høre negative holdninger om hans oppførsel?

 

Grunnen til jeg spør om dette er for å refleketere rundt disse holdningene og prøve å snu dem!

 

De er noen praktfulle barn, bare vi ser dem med de rette øynene og viser dem forståelse for den de er.

 

har du en mail jeg kunne fått dersom jeg trenger mer info senere.. driver research nå og skal ikke levere inn før i mai.. bare i tilfelle jeg kommer på noe.. og vi ikke finner kontakt her må ta vrae på mine gode informanter. Dette er veldig relevant for meg.

 

 

[Anonym bruker]

Meg med de lange svarene igjen;) Har enda ikke fått tid til å finne linker, men det kommer:)

 

Dette blir vel ikke like langt, men jeg tenkte det med negative holdninger. Det har vi opplevd ja. Da spesielt i bgh-tiden, og før diagnosen men med mistanken om "noe".

 

Jeg begynte å grue meg til å hente ungen i bhg, for jeg følte alle(både voksne og barn) hadde noe å si om hva galt gutten hadde gjort den dagen. Jeg husker enda følelsen da jeg gikk fra bilen og inn i barnehagen. Hva ventet meg i dag? Og jeg har tenkt litt på hva dette kan ha gjort med gutten i det daglige, siden alle fokuserte slik på å fortelle meg gale ting, men aldri hva som hadde skjedd med positive fortegn..... Jeg var ung den gangen, og turde vel ikke spørre helt.

 

Det med å få skylden for alt, kjenner jeg også igjen. Vanlig..... "Sikkert han som har gjort det, for han gjør alltid sånne ting".

 

Som sagt så sliter min sønn med det sosiale enda. Og dette ble veldig tydelig da tenårene kom, og da mer forståelse av seg selv. Skolen klarer ikke finne gode tiltak, som fungerer over tid. Jeg syns de er litt fantasiløse og knappe på ressursene. Skulle tro de hadde erfaringer fra tidligere med slike unger. Men det virker nesten ikke sånn. Derfor sier jeg dette om hvor viktig det er å tilegne seg kunnskap, og aldri tro en vet alt.

 

Jeg har vært med på å hjelpe en venninne før, ang barnevernspedagogstudie og oppgave der:) Hun spurte om jeg ville det. Om hun kunne bruke oss som case.

 

Jeg må lage meg en mailadresse først, som er mer anonym enn den jeg har:)

[Anonym bruker]

Jeg lovet deg noen linker:

 

http://www.adhdnorge.no/

 

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5565:0:15,4428:1:0:0:::0:0

 

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/3480/Mars/--For-lite-kunnskap-om-ADHD-i-barnehagen/

 

http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=56368&epslanguage=NO

 

http://www.deutroligearene.no/

 

Jeg vet at ikke alle kanskje er så gode linker, så jeg kan prøve senere å lete mer. Dette går mest på ADHD, men ofte er det slik at barn i bhg med adferdsvansker faktisk har ADHD. Men de er for små til at en klarer å finne dette på testene. Den siste går på den boken og kurset som hører med, og gjelder barn mellom 3 og 8 år med adferdsvansker eller fare for å utvikle dette.

 

Meg med de superlange svarene:)

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen

 

dette skal jeg ta med meg videre og undersøke, og lese meg opp på. Veldig flott om du lager en mail ja, kan være kjekt å han en litt anonym mail til slikt bruk. du er nok gull verdt for mange videre også skal du se.

 

For en ting er å lese masse teori og hvordan ting er og burde vært motsetning til det realitetetene og du har jo erfaring og har masse kunnskap som er vel så bra og ha med seg! sliter selv med dysleksi så denne måten å lære på er genial for meg. og ikke minst veldig relevant med fakta på bordet