Hvor mye kan man forvente at mannen hjelper til?

[Lillemor + bittelillemor]

Jeg ønsker ikke å klage eller noe sånt, men vil gjerne høre hvor mye deres menn/samboere/partnere hjelper til hjemme, spesielt med den lille, men også til husarbeid osv.

 

Mannen min hjelper til, men noen ganger føler jeg kanskje at han kunne gjort en god del mer, men vil ikke stille for mye krav heller. Han har f.eks aldri vært oppe om natten, ikke en eneste gang. det hender han står opp sånn ved 8.30-tiden i helgene og passer vesla et par timer da, mens jeg sover litt ekstra. (da ville han stått opp uansett, han er jo uthvilt....) Og så hjelper han litt til med bæring om kvelden før vi legger oss av og til, men jeg føler at ting må være på hans premisser, han har ikke trengt å omstille seg i det hele tatt etter fødselen. Han kan fortsette med alle sine aktiviteter og gjøremål, så må jeg ta alle hensyn til babyen. Det gjør meg absolutt ingenting, jeg koser meg jo med vesla, men syens kanskje han kunne vært litt mer behjelpelig...

 

Huff dette ble visst litt klagete likevel. Som sagt, vil gjerne høre andres erfaringer og synspunkter!

 

[Aini]

føler det er sånn med mange mannfolk, akkurat som om de kan fortsette og leve slik som før dem fikk barn..

sambo gjør ikke så mye på eget iniativ, og det kan ta sin tid før han gjør det jeg ber han om og gjøre... Men når han første gjør noe uten og bli bedt om det blir jeg helt sjokkert... Han er også flink til og gjøre omtrent alt for mora og broren... det er jeg blitt ganske lei av så har sagt stopp. men han er veldig flink til og hjelpe til med lillejenta.

[Gjest]

Hehe, skulle nesten tro vi var sammen med samme fyren, JanuarBaby2009. Her tar det også lang tid fra han sier han skal gjøre noe, til han faktisk gjør det. F.eks her om dagen spurte jeg m han gadd å gå og legge mer ved i ovnen." Jada, jeg skal bare skrive ferdig" (et eller anna på dataen). Han brukte laaang tid, og da han endelig gikk bort til ovnen var det dødd ut, så han måtte tenne i på nytt.. Selvfølgelig kunne jeg gått og lagt i ovnen selv, men jeg gadd bare ikke, jeg ville vente og se hvor lang tid det tok før han faktisk gjorde det.

 

Og når det gjelder oppvaskmaskinen og tøyvask som henger til tørk. Fyttikatta. Hadde ikke jeg gjort det, hadde det hengt til tørk i flere uker tror jeg. Jeg har sagt ifra at jeg tar meg av tøyvasken, siden jeg har bedree rutiner på det og ikke vasker feil, haha;) Men det må da være mulig at han kanskje bretter tøyet og legger det på plass noenganger?? Jeg skal ta en prat med han, så han kanskje kan hjelpe til littegrann mer. Han er ellers veldig flink, støvsuger og vasker gulv, leker med datteren vår, legger henne og skifter bleie på henne. Er bare sånne småting som irriterer meg grenseløst noenganger;)

 

Tror rett og slett det bare ligger i menns natur å være veldig trege, og ikke se når ting trenger å bli gjort.

[septbaby09]

Her deler vi 50/50 på det meste egentelig, bortsett fra at jeg er mest oppe om natta da jeg har puppen, og det bare er et bleieskift pr natt nå. Da syntes jeg ikke det er nødvendig og vekke han når jeg uansett er oppe for å amme. Noen ganger går han lange turer så jeg kan sove eller bare få noen timer alene

 

Såklart "ser" ikke han alltid hva som må gjøres, men gjør stort sett alltid det jeg ber om, og overasker innimellom med å shine opp hele leil, handle inn, kjøpe blomster, skrive koselig kort hvor han sier hvor flink han syns jeg er er med lillegutt osv... det hjelper jo på humøret Ellers har jeg tidlig gjort det klart og tydelig at det er vårt barn, ikke mer mitt enn hans, dermend skal begge stille opp like mye, noe han gjør som en selvfølge. I begynnelsen kunne svigerfar foreslå at de skulle ut å kose seg med golf osv stadig, hehe. ble fort en stopper på det, da jeg sa ifra på en ganske sarkastisk måte, men hvem skal passe lille da. Så her viser vi hverandre respekt med å spørre i god til om man skal noe, og begge har krav på alenetid med venner. Han bærer, bysser, bader og skifter bleie like mye som meg når han ikke er på jobb, og syns jeg han blir litt sløv får han høre det fort!!

 

Nei du får nok stå litt på krava spør du meg Er IKKE kvinnens barn, men begges, så da får de jaggu ta i et tak, og jaggu innse at der er en stor jobb..

 

Masse lykke til

[ifie]

Jeg syns man kan forvente at arbeidet i huset og med barna skal deles så likt som mulig!

 

Siden jeg er hjemme om dagen med lillebror, blir det automatisk at jeg kjenner lillebror bedre - hans behov og ønsker. Da blir det også lettere at jeg tar han resten av dagen.

Da er pappa´n mye sammen med storebror, men vi er jo stort sett sammen alle fire.

 

Lillebror plages med å finne søvnen, så han må gråter ganske mye når han skal sove. Om jeg sliter med å få han til å sove, tilbyr pappa´n seg og overta - uten at jeg spør.

 

Nå i ferien har vi byttet på å stå opp tidlig om morran. Annenhver dag.

 

Når det gjelder rydding og vasking i huset, må jeg innrømme at kjæresten er flinkere enn meg...

[♡ Mors-lykke ♡]

Jeg har det som deg - det erjeg som tar meg mest av vesla, og han har aldri verken nattevåket eller tatt morgenstellet. Det frustrerte meg grenseløst lenge. Helt til ei venninne ba meg tenke over hva annet han gjør. Og sannheten er at han er den som i all hovedsak har laget middag, vasket klær, ryddet og tatt husarbeidet helt fra før vesla ble født (pga at jeg var litemobil på slutten); så jeg har ingenting å klage for. Javisst er jeg sliten og får lite søvn innimellom, men så trenger jeg stort sett ikke gjøre annet enn å ta meg av gullet heller da. Så for min del, har jeg innsett at jeg tross alt er utrolig heldig ;-)