Gå til innhold

Flere som ikke liker sin samboer nå?? ;)


Anbefalte innlegg

Jeg er endelig gravid igjen, etter 2 spontanaborter og håper det går bra denne gagen:) De 2 første gangene var jeg plaget med blødninger, men denne gangen har det heldigvis gått bra:)

 

Nå er jeg i en fase hvor jeg er en hormonbombe, kan smelle når som helst. Er det flere som får avsmak av samboer under graviditeten? Jeg er der nå! Vil helst være alene. Men ikke missforstå, har verdens beste kjæreste, men så straks jeg er gravid klarer jeg han bare ikke. Bare lukta av parfymen hans gjør meg kvalm! Håer jeg ikke er den eneste:)

 

Fortsetter under...

Du er så absolutt ikke alene om dette, jeg er veldig glad for å høre at vi er flere :)

Som du sier, ikke misforstå, min samboer er også verdens beste og vet knapt hva godt han kan gjøre for meg, babyen i magen og barna vi allerede har :)

Før ville jeg være nær ham hele tiden og kunne knapt få nok, men det er som om noen slo på en bryter i det jeg ble gravid...

Jeg takler han virkelig ikke i det hele tatt...jeg er så var på lukter for tiden og veldig plaget av kvalme, så lukten av parfymen hans eller kroppslukten hans er nok til å få meg til brekke meg omtrent...ikke spesielt morsomt for noen av oss!

Når vi var hos min mamma i julen, så måtte vi til og med sove i hver vår seng (riktignok rett ved siden av hverandre i samme rom), men jeg klarer ikke nærhet og andre lukter for tiden...:/ huff, er ikke noe morsomt å være våre samboere for tiden tydeligvis! Men vi vet jo at det kommer til å gå over etter hvert :)

 

Lykke til videre! Send meg gjerne PM dersom du vil det :)

 

Hvor langt på vei er du forresten?:)

Nå ble jeg glad, så godt at det ikke bare er meg. Han går meg på nervene, så er han jo så snill, gjør alt for meg. Men ingenting er liksom godt nok, synes synd på han. Jeg klarer ikke å kysse han, tåler ikke lukta av han og jeg ligger av og til på gjesterommet. Jeg spurte han idag, om han syntes det var hyggelig å bo sammen med meg nå for tiden, svaret hans var umiddelbart NEI. uff og uff.

 

Jeg er 9 uker på vei ca:) Enn du? :)

 

Lykke til til deg også:) Hyggelig at du svarte meg:)

Jeg er også gravid i ca 9ende uke..:)

Men jeg er utrolig sint og blir irritert for den minste ting! Ganske frustrerende å være i dette humøret. Vil liksom ikke bli blid heller, og fortsetter m å surmule. tenker noen ganger at det kan jo ikke være hormoner, at jeg kanskje ikke liker mannen min lenger... Huff, det er kjempefrustrende... håper d går over snart slik at man kan føre en normal samtale med han igjen..

Annonse

Huff, det er som å høre meg og min samboer ja :)

Han er så fortvilet stakkars, prøver så godt han kan å gjøre masse fint for meg, men han er så følsom også, så det går nok veldig hardt innpå ham at jeg er så avvisende.. Samtidig så klarer jeg ikke gjøre noe med det, klarer ikke kysse på ham eller gi ham nærhet som han så sårt trenger..

Prøver å si at det kommer til å gå over etter hvert, for det gjør det nok, men akkurat nå trenger jeg bare litt alenetid dessverre.

Jeg har nok også ligget på gjesterom et par netter hjemme, ikke noe koselig, men det er eneste måten jeg klarer å sove på uten å bli enda mer kvalm..

Og hormonene bobler over for tida i tillegg, fyker i været for ingenting...men der tror jeg vi er mange..hehe ;)

 

Jeg er 9 uker på vei jeg også, så da har vi vel termin omtrent samtidig da. 12. august er min termin, gleder meg veldig til UL og første kontroll nå om ikke så lenge :)

 

Klem klem

kjenner meg godt igjen. var sånn i begge svangerskapene mine... holdt på å kaste ham ut, men vi er fremdeles gift og har nr tre på vei... går nok bra, men vi får huske å si unnskyld vi også, er ikke så lett for gutta heller....

Cecilie:) Den tanken har jeg også ofte, at jeg lurer på om jeg er glad i han lenger, det er veldig trist å tenke sånn. Men jeg vet at det bare er hormonene som gjør det, første gang jeg var gravid, mistet jeg da jeg 11+3 uker på vei, da hadde jeg gådd igjennom alt det jeg går igjennom nå, hadde det på akkurat samme måten da. Jeg hatet han nesten..føltes det ut som. Men, noen dager etter jeg hadde mistet var alle følelsene mine tilbake på en måte. Så det er liksom det som får meg igjennom dagene, at jeg vet at det er normalt å tenke sånn:)

 

Lykke til:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...