Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei,jeg er en jente på 28 år med en sønn på 5 år...Hans pappa og jeg gikk ifra hverandre i 2007 etter et litt turbulent forhold...

 

Jeg kommer fra en knøttliten familie selv og har derfor ønsket meg en stor familie,men pga turbulent forhold med mannen turde jeg ikke sette enda et barn til verden...men så ble det slutt og her sitter jeg,like singel.

 

Jeg har overhodet ikke noe behov enda for en ny kjæreste,men et barn derimot...jeg som ville ha ihvertfall tre! Og nå har jeg en og elsker ham sånn,men ville så gjerne ha gitt ham en bror eller søster...er alenebarn selv.

 

Det forsterket seg i dag...da jeg sitter her syk og med feber og ser på han ute i snøen og leker alene...minner om meg selv...ensom.

 

Men så tenker jeg...om jeg så skulle bli gravid om et år/halvannet vil jo ikke akkurat det bli noen lekekompis for min sønn? Det blir jo så stor aldersforskjell? Eller er det i det hele tatt feil premisser å få et nytt barn på? Det verker i meg hver gang jeg ser en baby...kunne så gjerne ønske det var min...Jeg kunne bare ønske vi var flere...

 

Så jeg leser meg frem til sæddonasjon osv...blir ikke noe klokere. For det eneste jeg må spørre meg selv om er HVORFOR jeg ønsker meg barn. Hva er de RIKTIGE premissene å sette for et slikt valg? Noen som har vært der jeg er nå? Jeg er overhodet ikke i nærheten å ta turen til Danmark..enda,men vil mer få kartlagt følelser,behov,drømmer...

 

Jeg vil bare ha det livet jeg alltid drømte om. Og det inneholdt mange barn...jeg er selv adoptert,så det er kanskje derfor behovet er så enormt stort.

 

Takk for svar :)

 

C

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...