Sover så dårlig for tiden!

[Indigo 08-10-13]

Det gjorde jeg sist svangerskap også, vel og merke kun i 1. trimester (har en gutt på 13 1/2mnd).

 

Tar lang tid før jeg sovner. Våkner også tidlig, gjerne rundt 04/05, og får ikke sove igjen.

 

Selv om jeg prøver å ta det med ro og ikke stresse og bekymre meg, så tror jeg dette skyldes at jeg innerst inne er redd for å miste.

 

Dessuten har jeg en stressfull og risikofylt jobb. Jobber bl.a. nattevakter, og disse er jeg sykemeldt fra allerede. Jeg synes det er vanskelig å holde det hemmelig for arbeidsgiver, samtidig vil det være ei stor påkjenning for meg å fortelle det så tidlig. Arbeidsgiver vil da umiddelbart forflytte meg, noe som innebærer at alle kollegaer da skjønner hva som er i gjære. Om det i verste fall skulle gå galt går jeg altså tilbake til den opprinnelige avdelingen min, og alle vet. Derfor ønsker jeg å holde det hemmelig i alle fall et par uker til, til vi har sett hjerteaktivitet.

 

Alt dette tærer nok på, og går ut over søvna mi. I tillegg har jeg jo en liten gutt som også våkner en del på natta.

 

Noen tips dere?

[K ♥ tærten]

Har desverre ikke noen tips, men jeg kan "trøste" deg med at vi er flere som har det sånn. Jeg våkner et par ganger i uka med helt syke menssmerter og er sikker på at NÅ går det galt. Etter 5-10 min gir de seg, men jeg får ikke sove videre - ligger bare og tenker. De nettene smertene ikke kommer ligger jeg liksom bare og venter på at de skal komme. Frykten for at det skal gå galt er det hele tiden og det går ut over søvnen min. Skulle gjerne hatt noen tips selv...

 

Skjønner godt at du ikke vil involvere arbeidsplassen din, det ønsker ikke jeg heller, vanskelige 3 mndr vi er i...

[Indigo 08-10-13]

Ja, det er vanskelige 3 mnd vi er i. Håper tiden flyger avgårde! Hadde vært litt enklere om jeg hadde en skrivebordsjobb og normale arbeidstider, noe jeg vil få når jeg forteller arb.giver! Derfor ønsker jeg jo også at tiden skal gå ekstra fort. Ikke akkurat gunstig å jobbe sånn som jeg gjør. Blir ekstra sliten av det. Dessuten tærer det jo på å evt. måtte være borte fra jobb. Har vært mye borte denne høsten med min exu, og bhg-start for lillegull (masse sykdom). Dessuten er jeg jo akkurat begynt å jobbe igjen etter forrige permisjon. Men sånn er det jo for oss jenter, det er jo vi som bærer fram barnet og er hjemme i permisjon, ergo blir det noen år utenfor arbeidslivet. Typisk oss å ha dårlig samvittighet for alt mulig rart!

 

Nei dillemma dette. Presse seg gjennom jobb? Sykemelding? Fortelle arb.giver? Ikke fortelle? Skulle ønske 2. tri var her!!

[Indigo 08-10-13]

Er det forresten ditt første svangerskap Håpefulle K? Jeg hadde sykt mye vondt i magen forrige gang gjennom hele svangerskapet, men mest de første ukene! Var faktisk sykemeldt pga. dette, og bekymret meg hele tiden for at nå mister jeg siden det var så vondt og ubehagelig. Men det gikk bra:) Er mye som skjer der nede. Masse som skal vokse og gro. Så ikke rart at det gjør vondt til tider. Men helt normalt!

 

Denne gangen har jeg mye mindre murring og lite vondt. Sikkert fordi livmora har vært gjennom denne strekkingen og voksingen for kun kort tid siden.

[K ♥ tærten]

Ja første svangerskap og lider vel av ekstrem førstegangsengstelse.. hehe.. Jeg er egentlig ganske grei gjennom dagen, men så fort jeg legger meg får jeg som sagt disse ekstreme mensmertene. Vet liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg i noen minutter, men så går det over. Hver gang er jeg som sagt overbevist om at nå går det galt, men har ikke begynt å blø noe og har jo hatt disse smertene i over en uke nå. Skal ringe gyn i morgen for å høre hva hun syntes, samt bestille time til tidlig ul. Måtte få hjelp av gyn med pergo for å bli gravid. Er 5+4 imorgen så håper jeg kan få en time i slutten av uka eller begynnelsen av neste. Da skal man vel kunne se evt. hjerteaktivitet håper jeg. Har tatt CB sine tester med ukeindikator og den viste 1-2 uker 2 dager før ikm, 2-3 uker 4 dager etter ikm og 3+ idag 24 dager etter ikm. Så hcg skal være "riktig".

 

"Godt å høre" at du hadde smerter med førstemann og det gikk bra. Leser jo at menssmerter er normalt, men skal de være så vonde tenker liksom jeg? Menssmerter er jo også et tegn på at noe er galt. Nei, herregud, kunne sikkert funnet hva som helst å engstet meg for.

 

Kjenner meg veldig godt igjen med den dårlige samvittigheten. Tror det er viktig at du hører på deg selv og din kropp. Vi jenter får alltid dårlig samvittighet over å være borte fra jobb. Jeg har irritert meg grønn over kollegaer som har sykmeldt seg omtrent samme dag som de finner ut at de er gravide for så å treffe på dem på uttallige shoppingturer, cafebesøk etc. Da blir jeg irritert og sånn kunne jeg aldri gjort. Det sagt så er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å jobbe fullt selv hele graviditeten. Men skal jeg sykmeldes, for jeg kommer garantert til å ha dårlig samvittighet da, så skal jeg kunne rettferdiggjøre det ovenfor meg selv. Jeg er heldig og har en 8-4 jobb, men er tunge dager når jeg sover så utrolig dårlig på natta og er kjempesliten hele dagen.

Jeg har i tillegg slitt med kronisk migrene i flere år, men har heldigvis vært fin i 6-7 mnd før graviditeten. Det som utløser migrene hos meg er at jeg er sliten. Så nå er migrenen tilbake Nå som jeg er gravid får jeg ikke ta noe for den så blir gående rundt med vondt i hodet hele tiden og da blir jeg jo bare ennå mer sliten. Vond sirkel!

 

Har tenkt til å ta svangeskapskontrollene hos fastlegen min for er så fornøyd med henne og hun kjenner hele historikken min med migrene etc. Skal vel på en kontroll der i uke 8-12 og får høre med henne om hun har noen tips. Har aldri vært sykmeldt før, tross denne migrenen, men tenker at jeg skal heller ikke jobbe for enhver pris. Vil heller ha en frisk baby og en overkommelig graviditet =)

 

Håper du finner en løsning som passer for deg. Ikke tenkt så mye på arbeidsgiveren din, vet det ikke er lett. Det er kanskje 2-3 år av hele din arbeidskarriere på over 40 år du er gravid. De resterende 37 årene kommer vi alltid til å ha dårlig samvittighet, men akkurat nå syntes jeg ikke du skal ha det =)

[K ♥ tærten]

Ble litt feil med 24 dager etter ikm.. 24 dager etter befruktning, som er 10 dager etter ikm

 

[Indigo 08-10-13]

Ta kontakt med lege imorra og be om ei henvisning til ul så slipper du evt å betale for privat. Greit å få sjekka ut de smertene du beskriver. Alt er nok i skjønneste orden, men for egen del så er det bedre men en undersøkelse ekstra enn å gå rundt å engste seg.

 

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen som "litt" hysterisk bekymret førstegangs. Tror jeg var inne på 4 ul før den ordinære i uke 20. Men hadde også en del småblødninger.

 

Ang. sykemelding så er det viktig å ikke slite seg ut. Kommer jo også an på hvilken jobb man har. Selv om jeg fikk tilrettelagt tjeneste forrige gang, så var jeg så sliten ved 7mnd at jeg da gikk ut i 100% sykemld. Jeg var i utgangspunktet godt trent, og trente yoga samt gikk turer helt fram til de siste 3 ukene. I ettertid er jeg glad for at jeg tok det med ro de siste 2mnd, fordi jeg hadde en knallhard fødsel, og det gikk faktisk 14 dager før jeg i det hele tatt klarte å komme meg opp av senga og skifte bleie på min egen unge. Var ikke meg selv før godt over 4 mnd etterpå...

 

Graviditet er ingen sykdom, men det er jaggu heller ikke en dans på roser! I bunn og grunn er det en enorm påkjenning for kroppen, men oppleves forskjellig fra kvinne til kvinne. Enig med deg at man ikke skal bolse jobben, en sykemelding skal rettferdiggjøres. Selv om jeg er kvalm, uggen og trøtt som få, så tyner jeg meg på jobb! Bortsett fra nattevaktene. Men det er en hårfin balansegang. Man skal ha energi på privaten også, ikke bruke opp alt på jobben. Håper formen holder seg slik som nå, da blir det "lett" å komme seg gjennom 1. tri. Men frykter det verste. Husker at kvalmen kom for fullt rundt uke 6 sist, litt over ei uke til nå.

 

Har kontroll imorgen, deretter skal jeg inn igjen om ei drøy uke, forhåpentligvis får vi se et lite bankende hjerte. Og da kommer jeg nok til å fortelle arb.giver, og sånn smått planlegge tilrettelegging:)