Noen som husker nicket mitt her?? Og husker saken min? Vil dere vite resultatet?? Er ganske langt altså,ville gjerne skrive hele historien..

[Anonym bruker]

Bestemmer retten at han skal bo hos andre, så blir det slik..... Hva du nekter på eller ikke, teller lite her..... Hvorfor ikke heller snu andre siden til? Samarbeide så godt du kan med barnevernet? Så er jo også sjansen større for samvær, eller at barna kommer hjem. Bare du ordner litt i ditt liv.

 

Jeg forstår godt at du vil ha barna hjem. Jeg sitter med samme slitsomme følelsen. Jeg vil ha ungen min hjem, og jeg vil at ting skal bli helt bra igjen. Men dette er mitt ønske, og dessverre ikke realiteten.... Og dette ser jeg. Her er det om å gjøre å tenke fornuftig, og ikke tenke med følelser hele tiden. Eller en kan tenke med følelser, bare en setter barnets beste foran sine egne ønsker og følelser....

 

Og at du ikke bare har "kvittet" deg med din mann, fatter jeg ikke. DU hadde stilt mye sterkere da. Selv om han nå tar antabus. Han har tatt det før, og likevel sprukket. Hvorfor skulle ikke det skje igjen??? Hvorfor venter du bare på det? Og vil du ha barna der OM han sprekker?? Hva da med barna? Og tror du ikke dette med alkoholisme i hjemmet veier tungt for barnevernet??? Det GJØR det. Sånn er det bare. Og hvertfall når barna viser en adferd som ikke er helt bra i tillegg. Jeg har sett barn fra alkoholikerhjem, og sett hva det gjør med dem. Og de går hele tiden på vakt for hva det neste blir..... De blir slitne, redde og bekymret, og dette gir utslag i adferden.

 

Hvorfor kan ikke du flytte til din far for en tid? Få orden på DITT liv. La din mann ordne sitt eget. Han er voksen, og tar egne valg. DU skal ikke "behandle" ham. DU skal sette barna foran alt annet. Og det gjør du ikke, når du fortsatt bor sammen med en alkoholiker - antabus eller ikke...... Du sier det skal lite til fra ham; hva tror du da barna tenker om dette? De må leve med alt DU tåler fra ham, uten egne valg, om de bor hjemme....... En alkoholiker er og forblir en alkoholiker, med eller uten inntak av alkohol. Og et slikt hjem er MEGET dårlig for barn å vokse opp i. Han har ikke vært tørrlagt lenge, og trenger antabus for å klare det. Ser du ikke at dette ikke er gode kort for deg????

 

Og det er ikke helt tanketomt at de har tatt de andre barna ut heller. FØR de blir påvirket av mannen din sine vansker. For dette med barnas reaksjoner er noe som kommer økende med deres alder.

 

Jeg kjenner deg ikke, annet enn utfra alle innleggene her inne. Men ta fatt i DEG selv, ikke din mann. Og ta det ansvaret du må. Tenker du fornuftig, så ser du at behovet for å bryte ut av samlivet, er det første du må gjøre. Ikke unnskyld ham lenger. Ikke tro at andre har samme håpet som du om at han nå er kurert for alkoholsimen. Du håper på det, for du vil ikke bryte med ham. Du er nok både glad i ham og avhengig av ham. Og dette gjør at du håper i det lengste....

 

Du skal faktisk være glad for at gutten får hjelp så tidlig, i stedet for å vente og se. Slik vi har opplevd her....

[Anonym bruker]

Håper ting skal ¨gå bra med dere, du viser i hvert fall styrke i denne vanskelige situasjonen.

Lurer på hvilke argumenter brukte BV for å omplassere de minste barna. Du sier selv at det fungerte bra med jenta deres.

 

Anonym 15.39

 

Du har rett at en alkoholiker forblir det. med eller uten inntakk av alkohol. Men dersom han har VIRKELIG sluttet drikke nå for godt, så kan være håp for han og familien. Kanskje har han nå forstått alvoret siden alle barna ble omplassert.

 

Jeg velger ikke gi råd eller dømme noen jeg kun kjenner via noen innlegg på DIB. Best gi støtte her og la dem som har godt innsynn i saken ta avgjørelser.

[Gjest Trollbundet]

Anonym 15.39 : Det er ikke retten som har bestemt at han skal videreflyttes nå,det er BARNEVERNET! Faren min og dama hans har vært midlertidig fosterhjem for han nå! B.vernet skal sjekke opp om det er noen i familien som kan være fosterhjem FØR de finner en fremmed familie! Det har jeg lest både på nettet OG i en bok som svigerinna mi har om barnevern! B.vernet har ikke ringt dit,ikke sjekket om hvordan det går med sønnen min,og ikke hatt mer enn 1 eller 2 møter og det er lenge siden,ikke siden august! Og dette er de pliktig til å gjøre! Heldigvis skal ihvertfall barnevernet snakke om dette på nytt,for å se om faren min og dama kan være varig fosterhjem for han! Og ombestemmer de seg ikke vil faren min og dama ta opp sak mot dem! Og da vinner de(faren min og dama) helt garantert!

 

Han har aldri gått på antabust i 4 mnd i strekken før,eller holdt seg så lenge uten å drikke! Det ble oftere og oftere! Jeg er utrolig stolt av han,at han har greid seg så bra! Til tross for at barnevernet slenger rett i fjeset på han at "uansett om han slutter å drikke eller ikke så får vi aldri barna igjen".Forstår ikke hvordan barnevernet kan sitte der og si noe sånt!

Barnevernet har sagt til meg at selv om han ikke bor her får jeg ikke tilbake barna.. Det er så masse de "har på meg" sier de..Det er bare overdrivelser og løgner! Som f.eks at jeg har sosial angst,noe jeg IKKE har! Under rettsaken nå den 12-13.1 så tok jeg med meg et ark jeg har skrevet ut fra nettet der det står hva sosial angst egentlig er som bevis! Og hadde jeg hatt sosial angst hadde jeg aldri turt å begynne på skolen nå,og heller ikke begynt på helsestudio! Og så er det dette med at de tror ikke jeg greier å ta imot veiledning! Men det vet jeg at jeg gjør! Fikk ikke mye veiledning fra hun "familieveilederen"kan man si.Og så har jeg prøvd ut metoder som jeg har lest på nettet! Og så var det noe tannpussproblemer med datteren min.Jeg sa til henne at det hjelper å være rolig når jeg pusser tennene hennes.Da skulle jeg tenke på dette når jeg pusset tennene hennes sa hun.Jeg gjorde selvfølgelig det! Hun nevnte aldri dette igjen! En stund senere kom jeg på at vi skulle leke karius og Baktus! "Oi,se der er en karius og baktus.Nå skal vi pusse den vekk! Og så spytter du den ut,langt uti havet"sa jeg.Og det virket! Det har ikke vært noe problem siden! Dette rådet fikk jeg fra meg selv! Ikke fra henne!

 

Hos faren min håper jeg sønnen min kan bo,da kan ikke jeg bo der! Greier meg fint her jeg!

Jeg har jo sagt jeg sliter mye med samvittigheten over at jeg ikke har kastet han ut tidligere.. Og jeg stoler virkelig på han nå! Jeg ser at han kjemper! Og jeg tror virkelig han har forstått alvoret siden barna ble omplassert! Jeg hører jo det når vi prater sammen,og jeg ser det! Han savner barna veldig,spesiellt jenta vår (det er vårt felles barn+ babyen)..Hun var skikkelig pappajente! og han sliter virkelig nå!

Det gjør jeg også,Jeg har aldri hatt det så vondt som nå..( Sovner dårlig,og tenker bare på barna..Hvordan jeg skal få de hjem..

Jeg er så redd jeg skal få tilbake den grusomme hodepinen jeg hadde etter fødselen..Hadde det i flere uker! Gikk på sterke smertestillende! Fikk den hodepinen av alle tankene..og alt det vonde jeg har opplevd..Håper virkelig jeg slipper mer av den!

[Gjest Trollbundet]

Glemte en ting Anonym 15.39 : Ja,jeg samarbeider veldig godt med b.vernet! Har gjort det hele tiden! Det sier de også! Advokaten deres sa det også under rettsaken nå,at vi samarbeider veldig god og "dette er en annerledes"rettsak,sa han!

[Anonym bruker]

Tro ikke at jeg ikke forstår deg, for det gjør jeg.

 

Men du fortsetter med bortforklaringer her..... Jeg gir opp. Jeg forstår nå at dette er en kamp du VIL vinne, og at du driter i hva andre råder deg til....... Du har tanker om at det du tenker er greit nok, og så bryr du deg lite om de som har annet å si.

 

Jeg forstår også at du er stolt av din mann, men..... ja, jeg vet ikke mer hva jeg skal si her..... Hvem er det du tar mest hensyn til her, liksom? Hvorfor venter du at andre skal være like stolt, og ha like stor tro som deg? Hvorfor skal dine barn ha det? eller barnevernet? Tenk alvorlig her.

 

Og du bør ikke komme med at du og barnevernet har godt samarbeid, etter alt du har skrevet..... Jeg har lest ALT! Detajler, og alt du pirker på der....

 

Ta deg en alvorlig virkelighetssjekk her. Det er mitt siste råd. Glem detaljer, og se det store bildet.

 

Og for siste gang; DET ER IKKE DEG OG DINE PLAGER DET HANDLER OM HER!!!!! Klarer du i hele tatt å se det???? Drit i deg selv, det er dine barn og deres hverdag og fremtid det gjelder!!!!!

 

Jeg klarer bare ikke ha medlidenhet med deg. Men jeg klarer å ha det med dine barn....

 

Du vil bare ikke forstå hele saken, ser det ut til.

 

Jeg vet jeg pirker i såre saker, men vær så snill her.... ja......

 

Hilsen moren som nå har en "utflyttet" 16-åring.....

[Anonym bruker]

Jeg har ingen problemer med å ha medlidenhet med deg og jeg har heller ingen tvil om at du gjør så godt du kan og at du prøver å endre det du kan endre. Der er jeg altså ikke enig med henne som har en 16-åring som har flyttet... Samtidig kjenner jeg at jeg er litt enig. Jeg tror vel veldig få foreldre synes at de ikke gjør jobben godt nok, det er derfor vi har et barnevern som kan vurdere ting mer på avstand. Det er klart det finnes gærninger i barnevernet som er maktsyke og som nyter å fjerne barn fra foreldrene sine, men jeg får ikke det inntrykket når jeg leser alle dine innlegg. Jeg tror dessverre barnevernet har tatt rette avgjørelser her, men alt er kanske ikke gjennomført på beste måte for deg og barna.

 

For det minste barnet er det kanskje rett og slett best om han får være i fred der han er plassert. Om han glemmer dere mellom samvær, så er det faglig sett ingen "krise" dersom man tenker at dette er en varig plassering og at han ikke skal tilbake til dere noen gang...

 

Har du forresten sett filmen "Engelen"? Den synes jeg illustrerer mange av dine problemstillinger. Der moren tar et valg for barnets beste, gjør mormoren det jeg synes du gjør. Hun fortsetter og fortsetter å tro at det som er best for henne selv er best for datteren og senere også for barnebarnet...

[Gjest Trollbundet]

Anonym 24.1 klokka 04.23: Det er ikke alt jeg gidder svare på her dessverre..Men et par punkter kan jeg svare på! Jeg samarbeider godt med barnevernet! De sier det også selv! F.eks da de flyttet så ville jeg ikke de skulle flytte,men jeg pakket likevel tingene deres og sendte dem bort! Helt grusomt! Og vi har begge 2 vært helt rolige når de skulle flytte.Til og med da samboeren min stakkar måtte tvinge datteren vår inn i bilen til b.vernet! Hun holdte seg fast i han og hylte og nektet å sette seg inni! Skjønner ikke hvorfor ikke barnevernet kunne gjøre det! Og vi har alltid passet på hva vi har sagt til barna,og skal vi si et eller annet til barnevernet tar vi dem inn på et annet rom enn det ungene er i,for de trenger ikke høre alt som blir sagt! Og når vi har hatt samvær har vi vært høflig og vært i godt humør,prøvd å late som ingenting!

Hvis sønnen min MÅ flytte til en annen familie nå må de dessverre bare sende han med! For vi må jo samarbeide! Og så er det ikke noe særlig vis de må ta han med makt!

Faren min og dama har også samarbeid hele tiden!

På noen plasser vi (jeg og min far) har lest på nettet står det at familie til barnet skal vurderes på lik linje med andre! Og så står det en plass at om et barn som skal flyttes over i en ny fosterfamilie kan ikke tvangsflyttes om han nekter!

 

Og det du skriver om at det ikke er meg og mine plager det handler om her,er jeg enig! Men det er barnevernet som sier at uansett om samboeren min har flyttet så får jeg ikke tilbake ungene,pga at de har liksom flere ting på meg! Ting som er enten løgn eller sterkt overdrevet!

 

Men jeg vet da at den største grunnen til at barna ble flyttet er jo samboerens alkoholproblemer og angsten han var så plaget av før!

Men som jeg nettopp skrev,at selv om jeg hadde latt han flytte nå så hadde jeg ikke fått tilbake ungene! Men heldigvis er det ikke b.vernet som bestemmer!

Men dette betyr IKKE at jeg ikke kaster han ut om han så mye som sier nei til antabus og vil drikke! For det går den veien om det skjer! Ungene skal jeg ha tilbake!! Med eller uten samboeren min! Og nå kommer faktisk de før han! Samme hva dere og andre tror eller tenker...

[Gjest Trollbundet]

Anonym 24.01 klokka 08.12 : Mener du virkelig at gutten min ikke skal få bli kjent med foreldrene sine vis han skal bo der????

Og vi skal jo også ha samvær med han og ønsker jo å ha han på fanget og kose og leke med han! Det blir ikke så enkelt det når han blir så stor at han kansje blir redd fremmede!

Tenk deg selv,hadde du fått en baby som du ikke fikk ha med deg hjem fra føden,hadde du syntes det var best å ikke få treffe han siden du likevel ikke fikk ha ham selv?????

[Anonym bruker]

Jeg var her selv da min sønn ble hentet her om dagen, med politi i sivil og barnevernets representant. 3 stykker var de..... Så jeg VET hvordan det kjennes for en mor. Dette var jo ikke det jeg har hatt som ønske for mitt barn og hans fremtid. Men jeg vet også at det er til hans beste. Jeg ba om det selv, for jeg så hvor det gikk. DET er samarbeid. Ikke å tro at en har et godt samarbeid ved egentlig å være uenig, men gjøre som en skal. Ser du forskjellen?

 

Det er aldri enkelt, det vet jeg godt. Jeg har tenkt tanken i mange år.... Og å plassere en rasende eller gråtende unge hos noen du ser på som fremmede, er fælt, rett og slett. Men det går over, for barnet. Vis barna at dere er der, som blide og gode og glade foreldre når dere ser ungene. Ta masken på da. Jeg har gjort det. Ring om det går. Småprat om hverdag og gleder. Vis at dere bryr dere. Be om hjelp til dette fra barnevernet. Be barnevernet ta på seg skylden for alt sammen overfor barna, slik at barna ikke føler dere svikter dem ved å "gi dem bort", om du forstår. Ikke vær sint når du ber barnevernet, men si at du tenker på barnas beste og ber om forståelse i å slippe å ta skylden overfor barna. For barnas beste.

 

Nei, de kan ikke tvangsflytte utfra enkelte av paragrafene, men de har 4-24 og 4-12 om de ikke får det som de vil. 4-6.1 krever frivillighet fra alle parter. Du må kunne lese alle paragrafer, før du forstår...... 4-24 er tvang overfor barnet, men med foreldrenes samtykke. 4-12 er omsorgsovertakelse, selv uten foreldrenes samtykke. Les disse paragrafene i barnevernsloven. Du finner alt i lovdata.no

 

Du hadde hatt en mye bedre sak etterhvert, om du flyttet fra din samboer/mann.... Så lenge du bor med han, så skader du din sak; DU er den som bor hos han. Ergo er dette et av punktene barnevernet har mot DEG. Ikke din samboer, men DEG og din vurderingsevne. En må skille på ALT i slike saker.

 

Og det med fosterforeldre og flytting - midlertidig plassering inntil fast plassering finner sted, er HELT normalt. Vær glad han ikke havner i institusjon, du.

[Gjest Trollbundet]

Anonym klokka 23.54 : Mener du virkelig at jeg skal si ja til at de skal bo vekke??? At jeg ikke skal kjempe for å få dem hjem??? Nei da du! Jeg gir ALDRI opp barna!

Og det med samarbeid: Ser du ikke at jeg skriver at til og med barnevernet sier at jeg samarbeider godt??? Et samarbeid er ikke bare at du plasserer dem vekk frivillig!!!

 

Og det du skriver om at jeg hadde hatt en bedre sak om jeg hadde bodd alene,uten min samboer,har jeg ikke noe tro på,når barnevernet sier at de ikke får komme hjem likevel! MEN jeg skal selvfølgelig tenke på det! Jeg har begynt å tenke på det..Men vet ikke hva jeg gjør enda! Men tenke litt til..Vet ikke hva som er best! Han har jo vært veldig flink å ta antabusten,og jeg tror virkelig han våknet når barnevernet tok barna! Har jo snakket såpass mye med han..Og ser også hvor mye han sliter..Tenker veldig mye...

[Anonym bruker]

Å beholde foreldreansvaret, bør vel telle???? Da har du noe(om enn ikke så mye) du skulle ha sagt. 4-12 ..... så mister du alt dette.....

 

Jeg forstår dine følelser, men livet er ikke alltid som vi ønsker.......

 

Og å kjempe for å få dem hjem, kan gjøres på flere måter; retten, og håpe på å vinne, eller endre sitt eget liv slik at barna kan komme hjem til gode vilkår..... På godt grunnlag.

 

Ja, drit i antabusen. DU BØR flytte!!!!! For din egen del. Det er lett å få et forvrengt bilde av virkelighet når en er i slike forhold..... Jeg hadde ikke stusset, engang. Selv hvor "flink" han er. Mine barn hadde kommet milevis foran det.....

[Gjest Trollbundet]

Anonym 25.1 klokka 01.00 : Hvis det skulle bli slik så er det i så fall HAN som må flytte! Han har en plass han kunne bo da,hos sin mor,han bodde i mange år hos sin mor før han flyttet til meg! Hvis han får lov av henne da..Hvis han skulle kutte ut antabusten så er d ikke sikkert han får lov av henne! Hun har opplevd nok stakkar! Men det får bli deres avgjørelse hvis det skulle bli slik! D kan ikke jeg gjøre noe med!

Det er ikke så lett å finne en annen leilighet til meg! Jeg må ha minst 3 soverom og d er ikke lett å finne! Og noen mindre leilighet er ikke aktuellt! Da kommer det vel fram at jeg bor så "trangt",for lite til 3 barn! Så kan ikke det!

[Anonym bruker]

Dette er vel en 4-12 plassering, jeg kan ikke skjønne annet. Det er i hvert fall ikke snakk om 4-24, det er ikke snakk om ungdom med alvorlige atferdsvansker her. Om barn kan flyttes med tvang eller ikke er selvfølgelig avhengig av hvilken hjemmel barneverntjenesten bruker...

[Anonym bruker]

08:12 her:

Jeg skjønner at for en mamma er det forferdelig vondt hvis ens eget barn ikke kjenner en igjen. Det tror jeg alle kan forstå. Det er imidlertid ikke det barneverntjenesten er opptatt av i det hele tatt når de bestemmer begrenset samvær med tilsyn. De ønsker at barnet skal ha en trygg og fast omsorgsbase et annet sted enn hos deg, det er fosterforeldrene som skal være denne trygge basen. For små barn er det forvirrende med flere sett foreldre. Det er gjort en vurdering av at du ikke ivaretar barnet godt nok (om den er riktig eller ikke, kan ikke jeg uttale meg om...) og da er det en annen omsorgsbase man er opptatt av, ikke deg som omsorgsperson. For barnet er det viktig å vite hvem som er biologiske foreldre sånn etter hvert, nå er det viktig at barnet utvikler en trygg tilknytning der det er. Det er viktig for hele resten av livet, reaktive tilknytningsforstyrrelser hos barn kan gi dårlig psykisk helse også når man er voksen.

[Anonym bruker]

Du taler nok for døve ører anonym over her som har vært kritisk til Trollbundet. Jeg er en av de som forsøkte å "snakke fornuft" til henne i den andre tråden hun lagde men hun er dessverre en av de mange som opplever at barna blir tatt fra dem og som selv overhodet ikke eier innsikt.. Hun skjønner rett og slett ikke hva det er med hennes oppførsel som er galt i forhold til det å oppdra barn... Hun tror selv at hun er en god mor og kan ikke skjønne at hun har gjort noe særlig galt.. Sånn er det dessverre, og det tjener overhodet ikke hennes sak å legge alt dette ut på nett... Til Trollbundet - du har absolutt ingen "rapporteringsplikt" overfor brukere på dib og jeg vil nok en gang oppfordre deg til å bruke litt mer nettvett..

[Gjest Trollbundet]

Hei igjen..Jeg vil fortelle at jeg var i 2 rettsaker i januar.Både om min lille sønn,som vi dessverre tapte,men det var jo fylkesnemnda sin avgjørelse da,vi skal anke! Og så var det en rettsak til,og det handler om SAMVÆR.Fylkesnemnda i sommer ga oss bla 4 døgnsamvær som b.vernet ville ha bort,har ikke fått brukt de enda,for b.vernet skulle jo anke!

Og så var vi i samværsrett da..Dette var i tingretten,de er et hakk høyere enn fylkesnemnda! Det tok flere uker før vi fikk svar,men VI VANT den:=)).På tide at vi ble hørt,og DEILIG å vinne over noe over b.vernet:)).Og på tide at min sønn ble hørt,for det var dette han ville,ha mest mulig samvær med meg!

Så nå får han overnatte hos oss:)).Tingretten skrev i papirene at det var INGEN som helst grunn til at vi skulle ha noe mindre samvær! Dessuten skulle han flytte i fosterhjem (flyttet for noen uker siden-og det har ikke gått så veldig bra!),og da ble det mye bedre for han å få mest mulig samvær med meg som er hans mor,og dessuten er han fremdeles den viktigste personen i hans liv,skrev de!

 

Og b.vernet skulle ikke anke:).De regner vel med de taper igjen og at det er derfor de ikke vil anke!

 

ANONYM 25.01.2001 klokka 18.48: Du mener at jeg mener at jeg er en god mor og ikke kan skjønne at jeg har gjort noe galt!

Jeg vet ikke om jeg er en god mor,noen ganger VET jeg det,mens andre ganger tror jeg det ikke,det avhenger av humøret/selvtilliten! Men det jeg virkelig VET er at jeg er bare et vanlig menneske,jeg gjør så godt jeg kan! Er IKKE perfekt,og det kommer jeg ALDRI til å bli samme hva jeg gjør! Og det fins ikke perfekte mennesker samme hva man tror selv! Alle har vi enten gjort,sagt eller tenkt noe galt!

Jeg vet også at jeg ikke er feilfri,og heller ikke i denne saken her! Jeg har som sagt gjort så godt jeg TRODDE jeg kunne! Men det var ikke bra nok! Jeg var snill mot barna og jeg ga dem nok mat,dem var ALLTID ren og pen og hadde ALLTID på dem rene klær! Verken b.hagen eller helsesøster hadde noe å klage på!

Men jeg oppdro ikke min eldste gutt på rette viset,ga altfor lett etter! Han fikk ikke gjøre som han ville,men jeg var ikke streng nok likevel! Det vet jeg! Han så ikke opp til meg sånn som barn skal se opp til sin mor!

Og en ting til,jeg kastet aldri samboeren min ut av huset for godt når han var full! Han måtte fint nødt til å være hos andre når han var full,han fikk ikke være hjemme da,men jeg pakket ikke klærne for han og lot han flytte! Jeg tenkte alltid at jeg ville ikke det når han var full,jeg måtte vente til dagen etter,når han ble edru! Og da ble jo alt som vanlig igjen,da ble jo alt bra! Men burde gjort det likevel! Angrer så bittert! Det er ingen som kan forestille seg min anger! Og jeg VET jeg kommer ALDRI til å gjøre samme feil igjen,uansett om barna får flytte hjem igjen eller ikke! Jeg tenkte FOR LITE på barna før..( Håper jeg noengang får tilgivelse for det,vis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør... Da er det ikke noe håp for meg her i livet..

 

Og når du anonym 1848 skriver dette jeg nevnte lenger opp går det på selvtilliten min.Forstår ikke hvordan du kan skrive slik,at du ikke tenker over andres FØLELSER..Har du ikke lest innlegget lenger oppe der jeg skriver om angeren min? Eller er du sånn som b.vernet som ikke bryr seg om andres følelser?? Og det stemmer virkelig det at b.vernet ikke bryr seg om andres følelser..Jeg føler meg mobbet under disse rettsakene..Det er advokaten deres dette..Han prøvde å slenge ut av seg mest mulig dritt på meg som overhodet er mulig! Og b.verndama som vitnet kunne ikke alltid svare for seg heller..hehe.. Men det kunne jeg hele tiden,samme hva advokaten til b.vernet spurte om alt og sto og prøvde å få meg sint,så greide han ikke det:).Jeg satt der like godt humør (smilte til og med..Fikk MYE styrke da altså! Og det TRENGTE jeg)og greide fint og svare for meg:).Og som sagt så VANT VI:))

[Gjest Trollbundet]

Glemte å fortelle at vi fikk treffe lillegutten 4 ganger i året på 3 timer pr gang! Altfor lite,men b.vernet mente 2 ganger i året på tror det var 2 timer pr gang! B,vernet mente han bare skulle vite hvor han kommer fra,men fylkesnemnda mente at han skulle få den muligheten og få bli KJENT med foreldrene sine:),og at når han ble større kunne få mere samvær så vi kunne gjøre aktiviteter sammen med han:).Men vi skal som sagt anke så har vi han forhåpentligvis han her hele tiden! Har en følelse at vi greier det en gang når jeg ser på hvor bra vi har det nå (det at samboeren ikke drikker mer og sånt..Ikke at barna ikke bor her mer,på det område har vi det ikke bra!

[Anonym bruker]

Anonym 18:48 her : skal ikke kommentere noe av innlegget ditt for dessverre skjønner du det ikke uansett.. Det sier jeg ikke for å mobbe deg eller være fæl med deg, det er bare slik det er.. Du og jeg er på helt forskjellige planeter når det gjelder forståelse av situasjonen..

Vil bare nok en gang minne deg på at å legge ut alt dette på nettet IKKE tjener din sak - du har absolutt ingen "rapporteringsplikt" overfor brukere på dib og jeg vil nok en gang oppfordre deg til å bruke litt mer nettvett..

[Anonym bruker]

15.13

 

Hvis jeg husker rett, lider HI av sosial agst. Derfor er ikke sikkert hun har mange venner eller annet nettverk og bruker dib for å få ut frustrasjon. Kanskje søker litt oppmuntring og støtte samtidig.

 

Jeg fordommer ikke en ukjent kvinne som er fortvillet og i sorg. Så lenge man ikke har erfaring med BV selv er best la de som har det sorge i fred, og gjøre det dem syns er best for å overleve tapet av sine barn.

 

Er bare trist denne saken og ønsker HI styrke i den vanskelige situasjonen. Klem fra meg.

[Gjest Trollbundet]

20:05 : Prøver du å provosere meg??? Har du ikke fått med deg at jeg sier jeg IKKE har sosial angst! Jeg har jo sagt jeg har prøvd å bevist under rettsaken for min yngste at jeg IKKE har sosial angst! Men det er barnevernet og den advokaten deres som FREMDELES tror at jeg har det! Det beviser ihvertfall at de ikke kjenner meg og gjerne vil ødelegge meg,som det er typisk for barnevernet å ville gjøre!

 

Jeg vet at jeg trodde det selv før i tiden at jeg hadde det,men jeg har innsett det i ettertid at jeg umulig kan ha det bare fordi jeg er beskjeden! Jeg gjør jo ALT det som vanlige folk uten psykiske problemer gjør i det daglige,tar buss,spør om hjelp i butikken,er med på sosiale ting,f.eks så var jeg med barna mine på fester i barnehagen og på skolen.Ikke bare sammen med samboer men OGSÅ alene,UTEN problemer! Går også på helsestudio UTEN å ha med meg folk dit! Har også begynt på skole for voksne,og det var det JEG ALENE som kom på,og ordnet med! Jeg sendte først mail på Nav og spurte om det gikk,og så fikk jeg til svar at ei på Nav hadde tatt kontakt med en lærer på voksenopplæringen og han sa jeg var hjertelig velkommen dit og han skulle hjelpe meg med det jeg ville ha hjelp med,og jeg skulle ta kontakt med han over nyttår.Og det gjorde jeg! Jeg RINGTE til han og snakket om det og avtalte møte og jeg møtte opp på det møte ALENE uten å ha med meg verken samboer eller andre! Jeg sitter på et klasserom sammen med et par andre voksne og tar opp igjen det jeg trenger hjelp til i mattematikk.Og jeg har ingen som helst problemer verken med å være der eller prate med dem.Jeg både prater og ler sammen med dem!

Så selv om jeg er beskjeden og ikke går rett bort til folk og hilser så trenger jeg ikke ha sosial angs fordet.Hvis jeg står f.eks på et busstopp kan jeg noenganger prate med de som står der og venter på bussen sammen med meg.Men og ringe på døren hos naboen og hilse for første gang,når jeg akurat har flyttet på en ny plass,eller for å gå på besøk sånn uten å bli bedt,det er jeg ikke typen til.Det har med selvtilliten min og gjøre! Men har snakket mange ganger med naboen når jeg har truffet på henne likevel.Og ringt på døren hos henne vis det er noe spesiellt har jeg også gjort noen ganger,og det hadde jeg aldri turt vis jeg hadde sosial angst! Går på kafe`gjør jeg også! Så kan du gi meg et tips til hva jeg kan gjøre for å bevise for barnevernet at jeg ikke har sosial angst,hadde du gjort meg en STOR tjeneste! Og hvis DU fremdeles tror helt sikkert at jeg har sosial angst kan du jo fortelle meg HVA sosial angst egentlig ER,for da vet jeg det ikke!

 

Og ja,jeg har ingen venner,utenom 2 som jeg har blitt kjent med på voksenundervisningen,men det har med at jeg ikke vet hvor jeg skal bli kjent med folk her! Man må jo ha felles interesser for å være gode venner da..Og å gå på PUB for å finne meg venner,det er IKKE min stil!

[Anonym bruker]

20.05 her

 

Har du lest hele innlegget mitt eller kun første setning?????

Jeg prøvde støtte deg litt faktisk, men du evner visst ikke forstå det. Skal la være skrive noe til deg framover og tror fleste har sluttet med det. Du får veldig lite respons her.

 

Kun for info: har du ikke ADHD heller for tiden?? Du skrev selv dette tidligere.

 

Uansett, lykke til med skolen og husk gi beskjed når du har greid lære gangetabellen!

[Gjest Trollbundet]

17:23: Joda,jeg leste hele innlegget ditt,men reagerte på at du sa jeg har sosial angst.Unnskyld meg,men alt det med at jeg liksom skulle ha sosial angst går meg på nervene løs..At jeg ikke kan få barnevernet til å tro at jeg ikke har sosial angst..:(Er så sint på hele denne saken her om barnevernet at du aner ikke.. Er veldig lei meg for tiden..Tenker VELDIG mye.. Og blir så sint inni meg når jeg tenker på denne saken..Det er ingen som ikke har opplevd dette som kan forstå..

 

Og om jeg har Adhd? Jeg vet ærlig talt ikke! Psykiateren sier jeg ikke har det,men at jeg kansje har en komponent av det,hva han enn mente..Du aner ikke,jeg angrer så bittert at jeg gikk til legen og sa jeg trodde jeg hadde adhd og lot meg teste..Skulle ALDRI ha gjort det..Man er faktisk dum om man har adhd,det er det barnevernet mener! Man burde ikke ha barn da mener de! Hadde jeg VISST at denne barnevernsaken her kom opp så hadde jeg ALDRI tatt opp dette med legen! ALDRI!!!

 

Og man trenger vel ikke ha sosial angst selv om man skulle hatt adhd vel?? For om man MÅ ha det så har jeg ikke adhd.

 

Ingen voksne med barn burde la seg teste for adhd! Da blir man stemplet som dum!

 

Jeg har det veldig vondt inni meg når det gjelder denne saken.Jeg får ikke noe høyere selvtillit akurat.Noen ganger så tror jeg at jeg er en god mor og at jeg gjør så godt jeg kan! Men noen ganger så tenker jeg at kansje barnevernet har rett,at jeg er en dårlig mor og at jeg burde ikke hatt barn..At jeg heller ikke burde leve..For da hadde barnevernet blitt fornøyd,de hadde blitt kvitt meg da! Men like etter blir jeg dobbelt så sterk,og tenker at jeg gir meg ikke! Jeg SKAL greie det! Jeg SKAL ha igjen barna!

[Anonym bruker]

Jeg er lei for at du har mistet omsorgen for barna dine. Fordi du fortsatt ikke skjønner problemet. Du får de nok ikke igjen. Jeg kjenner flere voksne som har fått adhd i voksen alder og ingen av de blir stigmatisert som dum, fordi de ikke er det. Du virker derimot litt mindre oppegående. Du tar støtte som kritikk og som 20:05 sier, færre svarer deg, fordi du ikke evner å ta imot råd, tips eller støtte.

 

Lykke til med livet.

[Trollpija]

Mange meningers mot her..

 

Skal du få en sjangse til på barnas bekostning??? Den eldste er 12 år?? Gudene må vite hva han har fått oppleve gjennom tidene.. Alle tanker og følelser som han har vært aleine med siden han aldri har vært prioriter...

Så skal ha gi deg en sjangse til,fordi at du skal ta barneskolen på nytt,å gubben tar antabus???

 

Du er nok helt på jordet...

La ungene dine få fred på jord,og få skikk på deg selv..

 

Ikke kom å fortell meg,at i et hus med en alkoholiker ALDRI har foregått vold eller høylytt krangling,romstering og knusing av ting??

 

Hvis du er ute etter sympati med å fortelle halve sannheten,så stå på!!

 

Husk!! det er bestendig 3 versoner av en sak!! Din,bv sin og det som er sannheten.!!

 

HÅPER du aaaldri får barna dine tilbake..Da har ikke bv gjort jobben sin!!

 

Tenk om du skulle ha sett di datter sammen med en alkoholiker,psykiske problemer osv.. Fått flere barn med ham,og ikke væert i stand psykisk til å ta rede på barna???

Hadde det ikke vært bedre å fått hjelp da av staten...

 

Nei,enkelte er ikke kapabel til å fostre opp barn..Klassisk eksempel hær..

 

Så lykke til med mange bortkasta år på nakken

[Anonym bruker]

Enig med Trollpija her. Trollbundet er langt fra egnet til å ha barn. Jeg har engasjert meg og lest ALLE innlegg og svar fra og om Trollbundet. Det letter hjertet mitt at barna nå får en ny start og et bedre liv.

Håper for all del at Trollbundet holder seg for god til å sette flere barn til verden.