Uff, vi har blitt så late..

[Anonym bruker]

Junior på snart 15 mnd begynte å herje på nettene da jeg begynte i jobb. (Da var han 10 mnd gammel) Dette har selvfølgelig variert i hvor strek grad, men han våkner flere ganger og vi må ofte gi ham mat en gang..

 

Vi ender somregel opp med å ta ham inn til oss på natten når han våkner til, hvor han sover hos oss.. VI som AAAALDRI skulle gjøre noe slikt! I begynnelsen lot vi han selvfølgelig skrike, men dette varte i 2 timer før han sovnet, og det sier seg selv at man blir grundig LEI etter flere uker med slikt, når han i tillegg er en morgenfugl som vil opp kl.6.

 

Er vi helt alene om å "skjemme" han bort på denne måten? Har jo bare et barn, så vi burde jo kunne klare å la være, men den nattesøvnen er så hellig.. Uff.. Han har i grunnen bare sovet greit fra han var 6-10mnd sammenhengende uten mat osv, ellers en vilter krabat.

 

Ser mørkt på gråtetåkter på nattene med avvenning:(

[lille sprelle]

vi har aldri latt henne skrike alene.

 

hun er nå 20 mnd og sover søtt i sin egen seng i omtrent 11-12 timer hver natt. Det hender hun våkner/drømmer e.l. så vi må inn til henne, men aldri lange nattetråkk.

 

(det skal sies at hun ser ut til å ikke trenge så mye søvn - sover som regel maks 1 time per dag i tillegg)

[yasmina]

HVis dere ikke mistrives med at barnet kommer inn til dere saa er vel ikke det noe problem?

 

Her kommer baade nr 1 og nr 2 inn loepet av natta og i syns bare det er kos.

[Gjest Kine med to prinsesser]

he he he, kan nesten fortelle samme histore, bare at min er 18 måneder og får fremdeles komme inn til oss om natten. En stund var det virkelig et problem at hun kom inn til oss fordi hun vred seg sånn i sengen og våknet mye, slik at vår søvn ble ganske dårlig. Men så plutselig begynte å sove tyngre og nå sover hun gjennom natten, utenom den ene gangen hun våkner fordi hun forventer å komme inn til oss.

 

Jeg har tenkt mye på dette og har prøvd å få henne til å sove i sin egen seng når hun våkner, men jeg klarer det ikke. Av en eller annen grunn er jeg ikke like motivert kl 02 om natten som jeg var tidligere på dagen....Nå når hun sover så godt og vi også får sove, ser jeg ikke det på det som et problem lenger. For det er jo ganske kos å ha et lite småtroll i sengen sin:-)

 

Ps. Jeg tror at så lenge du gruer deg til avvenning, skal du ikke gjennomføre det, da får du det ikke til. Min anbefaling er at du venter med å gjennomføre det til du virkelig har bestemt deg for at dette er det rette å gjøre for deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier.... Vil så gjerne at hun skal sove natta gjennom alene i senga si, men det er ikke så lett. Har flere ganger prøvd å være "strenge" og la henne gråte, men d hjelper lite....

[sivbeate]

De er små bare en gang..Vi må nyte all kosen vi kan få Men noen begrensninger er det jo, men å bli selvstendig tror jeg kommer med at de vokser, blir jo enklere når de forstår hva vi sier også..

[Anonym bruker]

Det gjr meg ikke så mye at han sover der, men vil jo han skal være stor gutt og sove i sin egen seng hele natten, slik han alltid har gjort;) Meeeen kl 2 om natta så er det jammen meg lett å gi etter.. Han er et stabeist og jeg vet hvor lenge vi kan holde på, hehe... Men alt ordner seg vel bedre når han blir eldre og skjønner det vi sier osv.