MiniMe-i-Magen Skrevet 2. januar 2010 #1 Skrevet 2. januar 2010 Er garvid med mitt første barn, er i 12. uke nå, termin i slutten av Juli 2010. Er samboer med BF som har 2 barn fra før. Vi ville nok bltt gravide etterhvert, men det var ikke helt planlagt at det skulle skje akkurat nå. Vi har dessuten vært sammen i 2,5 år. Nå viser det seg at BF ikke ønsker å ende opp som 4 barnsfar, dvs jeg plutselig får vite at dette ene barnet vil bli mitt eneste dersom jeg tilbringer livet med ham. Jeg er fly forbanna, og føler meg lurt trill rundt av ham. Hadde jeg visst om dette den gang vi ble kjærester for 2,5 år siden hadde jeg aldri valgt å bo og leve med ham. For meg er det fullstendig uaktuelt å kun ha mulighet til å få ett eneste barn her i livet. Så hva gjør jeg nå? Valget er veldig nært ved å gå fra ham, jeg orker ikke se på ham engang... Føler han har lurt meg fullstendig, dette burde han fortalt om da vi først ble kjent. Jeg er 9 år yngre enn ham, uten egne barn, selvfølgelig ønsker jeg mer enn ett eneste barn her i livet. Er så utrolig lei meg nå.
Fjelljenten Skrevet 2. januar 2010 #2 Skrevet 2. januar 2010 Hmmm, vanskelig, men tror du ikke det er mulighet for å løse det hvis dere bare snakker litt mer sammen, og snakker ordentlig ut? Vet han f.eks. at du tenker det du skriver her? Jeg skjønner deg VELDIG godt, å få barn er jo det viktigste man gjør i livet, og han kan ikke forvente at du slår deg til ro med ett barn, når han har fått tre, i mine øyne er det egoistisk og lite forståelsesfullt. Men så vil sikkert andre her kommentere at "du kan jo ikke tvinge noen til å få flere barn enn de vil selv", og på en måte er jo det også riktig, selv om jeg som studerer biologi og evolusjon synes det er en smal og "feil" tankegang fra en manns ståsted. Det er ikke meningen å være frekk nå altså, men jeg får en følelse av at dette nettopp har skjedd, og at sinnet muligens raser litt vilt rundt i kroppen din nå, og at det kanskje forsterkes av noen gravid-hormoner. Jeg ville roet meg selv ned først ihvertfall, og så ville jeg satt meg ned og tatt en rolig prat med ham, sagt rett ut av det er uaktuelt for deg å bare få ett barn, og så spørre ham hva han tenker om det, og hva han synes dere skal gjøre. Sende ballen over til ham, og på en måte la ham ta avgjørelsen. Er det SÅ viktig for ham at han stopper på 3, at han er villig til å la deg gå til en annen mann? Kanskje ting ikke er så svart og hvitt hvis han får noen sannheter å tygge på, og litt tid å fordøye det på?
Arie Skrevet 3. januar 2010 #3 Skrevet 3. januar 2010 Jeg synes det er viktigere å være sammen med en jeg er glad i og har det bra med. Ikke hvor mange barn jeg får. Derfor hadde jeg ikke gått fra han, men koset meg med at jeg faktisk er gravid og skal bli mor. Det er ingen menneskerett å få barn. Vær fornøyd der du er nå, det kan jo hende han forandrer mening underveis. Ikke ta noen raske beslutninger i hormon-rus. Kan forstå det er frustrerende, og dere burde jo fortalt hva dere tenkte fra begynnelsen av. Men siden dere er der dere er ville jeg tatt det derfra. Det kan jo hende han føler seg lurt også?
paper Skrevet 3. januar 2010 #4 Skrevet 3. januar 2010 Heisann!! Jeg sier ikke at hormoner raser rundt i kroppen din og at du nå er irrasjonell.For all del!! Alle reagerer vi ulikt på å gå gravide, det vanlige er å svinge litt... MEN: det er kanskje nettopp det mannen din er redd for?? at du skal gå fra ham en gang??og jo flere barn, jo verre for ham.På flere enn en måte. Kanskje han har en sorg for de to andre barna som han ikke følger opp i det daglige, samarbeider dårlig mad mamman,etc...pappaer HAR tanker,følelser og meninger de også. Forstår og leser du er sint. Jeg håååper du ser an litt,lat rida jobbe litt for deg. Å gå fra ham nå vil garantert bare gjøre alt til et helvete for han. Du har en stund til termin, for ikke å snakke om nåe det event.blir aktuelt med flere barn. Kanskje , dersom du viser deg stabil,trygg og som en god og omsorgsfull mor og partner OVER TID, at han vil la seg bearbeide??? Mitt råd er at du egentlig ikke gjør noe konkret enda, men forsøker å finne tilbake til de gode følelsene dere/du hadde for ham og hverandre og legge dette babymaset om ENDA flere barn før dere har fått deres første...men dette er MINE ord, og jeg er jo ikke deg. ØNSKER DEG ALT GODT-UANSETT!!!!! stooor klem
minsin- j27.08.06, j10.04.10 Skrevet 3. januar 2010 #5 Skrevet 3. januar 2010 hei jeg er inne å sniker fra 2 tr... mitt råd til deg er å ta ett barn av gangen. min sambo er også far til to andre og da jeg ble gravid med første fikk jeg inntrykket at han ble litt småskremt... han ville ihvertfall ikke ha flere etterpå. nå er jeg 27 uker på vei med nr2 og det var hans forslag. verden snudde seg for min sambo når han kunne være med å oppdra og stelle snuppa... ikke misforstå, han er glad i de to andre også men det han har liksom ikke hatt så mye han skulle ha sagt om det ene eller andre, derfor ikke opplevd at han har kontroll på noe som helst. det kan hende han ombestemmer seg, gi han en sjangs til å fordøye det som skjer og ta ett barn av gangen.....det ordner seg, hvis ikke kan du ta det valget når den tid kommer....
MiniMe-i-Magen Skrevet 3. januar 2010 Forfatter #6 Skrevet 3. januar 2010 Hei alle dere flotte damer :-) Jeg vil bare si tuuusen takk for tilbakemeldingene - jeg har vært i fullstendig villrede. Dere har virkelig hjulpet med å sortere tankene litt, og jeg ser jo helt klart at det er en rød tråd i hvordan dere mener jeg bør handle. Fra å være på nippet til å flytte på dagen, er jeg nå mye nærmere tanken på å bli værende hos ham. Jeg vet jeg trenger han gjennom graviditeten og spebarnsperioden, og jeg har overhodet ingen ønske om å være alene. Jeg skal prøve å ta tiden til hjelp, og heller nyte graviditeten. (Men, skulle det vise seg om noen år, når jeg ønsker nr 2, at han fortsatt ikke vil, så vet jeg med meg selv at jeg DA kommer til å gå fra ham...)
benelen Skrevet 3. januar 2010 #7 Skrevet 3. januar 2010 Det kan jo komme en dag hvor du ikke har lyst på flere også.... Må si meg helt enig med de andre over her med å bare ta tiden til hjelp. Det vil nok lønne seg -uansett hvilke vei det måtte gå!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå