Bør jeg gå fra ham?

[MiniMe-i-Magen]

Er garvid med mitt første barn, er i 12. uke nå, termin i slutten av Juli 2010. Er samboer med BF som har 2 barn fra før. Vi ville nok bltt gravide etterhvert, men det var ikke helt planlagt at det skulle skje akkurat nå. Vi har dessuten vært sammen i 2,5 år.

 

Nå viser det seg at BF ikke ønsker å ende opp som 4 barnsfar, dvs jeg plutselig får vite at dette ene barnet vil bli mitt eneste dersom jeg tilbringer livet med ham. Jeg er fly forbanna, og føler meg lurt trill rundt av ham. Hadde jeg visst om dette den gang vi ble kjærester for 2,5 år siden hadde jeg aldri valgt å bo og leve med ham. For meg er det fullstendig uaktuelt å kun ha mulighet til å få ett eneste barn her i livet.

 

Så hva gjør jeg nå? Valget er veldig nært ved å gå fra ham, jeg orker ikke se på ham engang... Føler han har lurt meg fullstendig, dette burde han fortalt om da vi først ble kjent. Jeg er 9 år yngre enn ham, uten egne barn, selvfølgelig ønsker jeg mer enn ett eneste barn her i livet.

 

Er så utrolig lei meg nå.

[Endelig:)]

Virker som du har et dilemma der ja... Og er jo litt rart at han ikke har sagt noe om dette, siden dere har vært sammen så lenge.. Er han den rette da?? For da kan det jo hende det "går seg til", og du finner ut at det er bra med 1 barn, så lenge dere har hverandre??

 

[Anonym bruker]

Huff! trist situasjon du er i. forstår veldig godt at du føler deg lurt. tror ikke løsningen er å stikke likevel.. hva er grunnen til at han ikke vil ha fire barn? Kan forstå at han kan få litt "hetta" ved tanken på det overveldende ansvaret. Menn tenker jo annerledes. Du kan tjene mye på å være den første til å vise forståelse i forholdet. Det er i allefall min erfaring (gift i 8. året)

. Det er ingen selvfølge at du vil kunne få flere barn senere selv om han måtte ombestemme seg. Konsentrer deg om dette barnet som allerede er på vei..

 

Også80

[Gjest]

Hei!

Jeg vil bare si at jeg er/har vært i nesten nøyaktig samme situasjon som deg. Ble sammen med mannen min som er 9 år eldre enn meg og han hadde to jenter fra før.

Skjønnte raskt at dette var mannen for meg, men han sa ganske klart i fra tidlig at han ikke hadde tenkt seg flere barn..og jeg vurderte mye for og i mot da vi hadde vært sammen bare 6mnd, men bestemte meg for å satse. Nå har vi vært sammen i 6 år og venter vårt 2 barn sammen, han blir moa 4barnsfar.

Litt tålmodighet og absolutt ingen masing funka for meg...

Kan jo ikke si at det vil være det samme for deg, men så har du ihvertfall en "solskinnshistorie"..

Kan jo ikke si hva som er riktig for deg, men hadde det vært meg i din situasjon så ville jeg lagt det bak meg foreløbig og konsentrere meg om den lille som faktisk er på vei...

Lykke til!

[Mammaønske]

Det var trist å høre at dere har slike alvorlige diskusjoner når dere egentlig bare skal være lykkelige over graviditeten.

Jeg synes ikke du skal gå fra han på grunn av dette, og heller konsentrere deg om barnet dere venter nå. Både ditt og hans syn kan forandre seg mye de neste årene så det er ingen grunn å ta sorger på forskudd! Det er viktig dere har snakket om det og at du har gitt utrykk for at du er uenig i hans mening slik at han fremdeles vet at det er oppe til diskusjon, og at ingen avgjørelse er tatt, dette er noe dere på avgjøre sammen og som verken du eller han kan bestemme helt for dere selv. Men vent med å ta avgjørelsen før dere har fått deres første barn sammen og ser hvordan det går!

Lykke til! og mange varme tanker til deg!

[Anonym bruker]

Gå heller fra han senere, når du begynner å bli klar for barn nr 2, hvis han ikke ombestemmer seg.

 

Tror ikke det er lett å være alene i graviditet og spedbarnsperioden. Dessuten så kan han ombestemme seg, og dessuten så kan du jo lure ham du også

[Anonym bruker]

Jeg ville gått fra han, om du ikke orker å se på han engang!

Men er det bare nå det er ekstra sårt, reagerer du litt ekstra fordi du er gravid og hormonell, eller kommer du til å føle det slik senere?

 

Jeg har en onkel som hadde fire gutter, fikk ny (yngre) dame, og skulle IKKE ha flere barn.

Nå venter de nr 2 :-)

 

Selv om han føler seg for gammel til å få barn, så har jo henne all energi som kreves. Er forskjell på en som er over 50 og en som straks runner 30 liksom.

 

Jeg har motsatt problem, min samboer vil ha mange barn, mens jeg vil ha få. Her sitter jeg gravid med mitt 3dje barn!

 

Alt går seg til bare man gir det litt tid.

 

Ps: IKKE bli hos han kun fordi det er praktisk når du er gravid i småbarnsperioden. Det klarer du helt fint selv, det gjorde jeg med min første!

[MiniMe-i-Magen]

Hei alle dere flotte damer :-)

 

Jeg vil bare si tuuusen takk for tilbakemeldingene - jeg har vært i fullstendig villrede. Dere har virkelig hjulpet med å sortere tankene litt, og jeg ser jo helt klart at det er en rød tråd i hvordan dere mener jeg bør handle.

 

Fra å være på nippet til å flytte på dagen, er jeg nå mye nærmere tanken på å bli værende hos ham. Jeg vet jeg trenger han gjennom graviditeten og spebarnsperioden, og jeg har overhodet ingen ønske om å være alene. Jeg skal prøve å ta tiden til hjelp, og heller nyte graviditeten.

 

(Men, skulle det vise seg om noen år, når jeg ønsker nr 2, at han fortsatt ikke vil, så vet jeg med meg selv at jeg DA kommer til å gå fra ham...)

[Anonym bruker]

Klokt valg... Du trenger han nå. Selv ønsket jeg et barn og min samboer to. Jeg er nå gravid med nr.2.. Jeg ombestemte meg bare 3 uker etter fødselen. Uansett, du trenger den pleie du kan få.. Ta et valg når den tid kommer, kanskje kommer valget av seg selv. Klem