Blødninger-redd!!!

[Gjest]

Jeg har hatt småblødninger fra starten av og til rundt uke 9.

Sjekket hos lege, og hadde en tidlig ultralyd i uke 11+3. Alt var bra, og jeg fikk se en aktiv liten krabat :-)

 

Helt på slutten av uke 12 når jeg turte begynne å glede meg og senke skuldrene kom en ny blødning... og denne gangen anderledes enn de forrige. Lite, men det å se blod gjorde meg HYSTERISK! men jeg roet ned og det kom ikke noe mere.

En uke etter hadde jeg ikke blødd mer....så skjedde det igjen...

Akkurat en uke etter var det igjen blod når jeg tørket meg. FRUSTRERT!

Jeg ringte legevakta (lørdag) og fikk komme med en gang.

Her traff jeg en veldig rolig lege som kunne fortelle meg at blødninger var helt normalt i nærmere 50% av alle graviditeter, helt fram til uke 16... jeg fikk ingen undersøkelser, bare beroligende ord.

Har også en del murringer/stikkinger men trodde dette var normalt. Sammen med blod gjør det meg bare reddere.

 

Jeg klarer ikke hoppe av glede. Jeg er livredd for at det skal gå galt og at jeg skal blø mer og mer...jeg burde jo ikke stresse med dette nå!

 

Er det flere som har opplevd blødninger med jevne mellomrom, som har noen beroligende ord???

[lucky.nr.4]

hei =)

jeg er selv mor til 3 herlige barn og venter nr 4 i starten av september..

i det forige svangerskapet hadde jeg blødninger frem til ca 6 mnd... i tillegg var dette et høyrissiko svangerskap (det er dette svangerskapet også) jeg var svært bekymret og skulle egentli ønske at jeg hadde et ultralyd aparat hjemme slik at jeg kunne sjekkt at alt var bra daglig!

frykten for å miste var stor og stressende..

 

det som er med blødninger frem til uke 18-20 (Var det jeg ble opplyst om på sykehuset) skyldes i de fleste tilfeller, hormonelle forandringer i kroppen og er helt ufarlige. =)

 

jeg har også opplevd blødninger i dette svangerskapet, men er ikke på langt nær så bekymret nå som tidligere.. det eneste som var "tøfft" var at det ble en tung fødsel.. men det er nok også pga at barnet var prematur og at jeg hadde vært mye bekymret og søvnløs...

 

så mitt beste tips er å forholde deg så rolig og lite stresset som mulig.. be jordmor om evt en ny UL bare for å berolige deg... så må du bare tenke som så, at dersom men mister barnet man bærer på, så er det kroppens egen måte å "handtere" ting på.. da er det som regel store skader/angler ved fostret og kroppen ser det ikke som levedyktig..

 

jeg har selv "fare for løsning" som det kalles.. og det vil si at jo større fostret blir, desto større er faren for at jeg mister...jeg prøver etter beste evne å ta hensyn til min situasjon.. har redusert jobben ned til 50 % og tillater meg å ta en pause av og til i dagliglivet...

 

håper at alt går bra med deg, at du ennå har spiren din og at du kanskje kan legge hode på puten og slappe av en gang i blandt =).