Gravid med en gang i et nytt forhold, trenger råd:

[Anonym bruker]

Jeg har truffet Mannen imitt liv.DET er jeg sikker på.Endelig!!!

Jeg er godt voksen, han også.Vi bor ikke sammen, men har planer om det til sommeren.

 

Jeg ønsker meg veldig et barn til.Har ett fra før av som nå begynner å bli stor.Han har og store barn fra tidligere...

 

Har vært sammen i 4 måneder, jeg testa pos.for få dager siden.

Jeg har ikke sagt noe, og vet ikke riktig når og hvordan.

Jeg vet han ikke er fremmed for ett barn til, samtidig som han helst ville sett vi hadde ventet en stund til ting var falt på plass osv...

 

Jeg har tatt abort før, ikke klar for det flere ganger.Men,samtidig så er jeg livredd nå for at jeg kan komme til å ødelegge hele forholdet ved å si noe...

 

Jeg tenker uansett å vente noen uker og håpe at jeg vil klare skjule det til jeg iallefall har vært på en ul som kan bekrefte dette.

 

Vi har tenkt resten av livet sammen,og jeg lurer på om noen har råd ang.dette??

 

Barna han har fra før har begge vokst opp hos mødrene sine.Jeg VET han er vettskremt for å havne i en tilsvarende situasjon igjen.

Jeg vil heller ikke begynne på nytt med en ny baby-alene.

 

Men,ingen har man garantier for noe, så hva vill andre ha gjort i min situasjon mon tro???

 

Vi har begge gode jobber og god økonomi.Så DEN biten er iorden.

TAKK FOR RÅD!!!

[Anonym bruker]

jeg ville nå vært ærlig og sagt det som det var... dere er jo 2 om dette, og det og ikke inkludere ham vil jo bli feil, i allefall i dette tilfellet....

det beste er vel å snakke sammen, og bli enige dere imellom om hva dere skal gjøre, det er jo viktig at han får være med i valget han også!

ønsker deg i allefall lykke til, uansett hva du velger å gjøre!

[funky]

Hei, jeg har nettopp vært gjennom d samme. Jeg har vært alene med min sønn i 4 år, fra han ble født, gikk hele svangerskapet alene. Så i oktober traff jeg d jeg trodde var min store kjærlighet! Vi planla oxo å flytte sammen til sommeren. Jeg ble gravid så å si første gang vi hadde sex... Først ville han at jeg skulle ta abort, men jeg sa at jeg trodde ikke jeg klarte d. Han tok d tungt, han har ingen fra før. Men etterhvert gikk d mer opp for han, å han begynte å glede seg... men... da jeg var 12 uker på vei, sprakk alt, å jeg ble alene... jeg tenkte MYE på en helg, og kom til slutt fram til at en abort var d mest rette for meg å gjøre... jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre noe sånn, men så ikke for meg å gå alene gjennom alt en gang til... Han lovte å stille opp, uansett hva jeg valgte å gjøre... men... han ga ikke lyd fra seg en eneste gang, jeg sto alene om alt. D er nå bare tre dager siden, å jeg har enda ikke turt å reagere, eller føle på sorgen...

 

Mitt råd til deg, er å fortell han d med en gang, ikke vent, da kan han bli skuffet, når du ikke har sagt noe til å begynne med... vis at du innkluderer han! Han er like mye med på d! Lykke til, håper du er mer heldig enn d jeg var...

 

Klem