Tanker om deling av permisjonen?

[snøfilla - mamma til 2]

Har dere begynt å diskutere permisjonstida enda? Med temin rundt St. Hans regner jeg med å ta 100% perminsjon ut 2010, resten av permisjonen deler mannen og jeg 50/50. Sånn har vi gjort det med Even(tyret), og da synes jeg nestemann også fortjener mer tid med pappa'n sin enn bare 10 korte uker.

 

Hvordan har dere andre tenkt til å dele?

[Lillevenn33]

Dette blir anhengig av om babyen tar flaske, hvor mye man ammer på det tidspunktet far skal ha permisjon. Hos oss får far 10 uker og jeg resten av tiden med 100% lønn. Da er babyen bare 8 mnd når jeg må ut i jobb igjen, så jeg tipper at det blir ulønnet permisjon på meg i stedenfor jobb for å kunne amme lenger enn 8 mnd. Pappaen skal ha permisjon når det går bra for babyen å ikke amme på dagtid, kanskje rundt 10-11 mnd?

[snøfilla - mamma til 2]

Vi er veldig bestemt på å prøve amming og flaske parallelt, sånn at mannen min kan bli så likestilt som mulig. Når jeg beg. å jobbe igjen er babyen 6 mnd, og da er det ikke snakk om fullamming lenger uansett. Å evt. amme om morgenen før jeg går på jobb, og så på ettermiddagen/kvelden igjen tror jeg vil gå helt fint. På dagtid får den lille flaske hos pappa, enten om jeg pumper meg eller bruker MME.

 

I og med at vi har et lite flaskebarn allerede, tror jeg det er lettere for meg å ikke knytte amming og permisjonstid så sterkt sammen som mange andre gjør. Jeg prøver heller å være bevisst på hva som gavner oss som familie, helt fra starten av, og da tror jeg det er viktig at pappa'n får slippe til så mye som mulig, både med mating, legging og nattevåk :-)

[Gullblomst]

Vi går litt motstrøms når det gjelder permisjonsdeling, men dette er det som passer best for oss.

 

Med førstemann tok jeg hele permisjonen (80 % lønn) og pappan hadde sine 6 uker. Når pappan hadde permisjon på sommeren tok jeg ferie, slik at vi var sammen alle 3. Vi hadde 8 herlige uker sammen. (Pappan tok ferie når jeg hadde permisjon også).

 

Det vil si at pappan ikke har hatt hverdagsalenetid sammen med lillegutt. Dette angrer vi ikke ett sekund på. Vi storkoste oss sammen som familie i mange uker ,og min mann syntes det var helt topp med "hjemmeværende husmor" det året jeg var hjemme.

 

Min mann er veldig engasjert i lillegutt og tar sin del av ansvaret. Dersom jeg hadde vært i tvil om hans deltakelse og engasjement ville jeg tvunget han til å ta sin del av permisjonen for å "lærer" dette. Men det har jeg ikke behøvd å gjennomføre.

 

Vi tenker å gjøre det samme med nr. 2. Jeg tar hele permisjonen og felles lang sommerferie alle 4.

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg synes ikke dette høres "motstrøms" ut i det hele tatt :-) Synes de fleste velger en veldig tradisjonell deling av permisjonstida hvor kvinnen blir hjemme og mannen fortsetter å jobbe som før. Det undrer meg at vi ikke er mer likestilte i 2010 - og jeg fortsår godt hvorfor mange kvinner taper på arbeidsmarkedet når man tenker så tradisjonelt.

 

I går ble dette diskutert rundt middagsbordet der vi var på nyttårsfeiring. Og da jeg sa at jeg hadde lyst til å ta noe etterutdanning i permisjonstiden fikke jeg rare blikk og kommentarer av typen "Hvorfor vil du ikke ha fullt fokus på barnet?" Jeg skjønner ikke hvorfor det fortsatt forventes at kvinnen skal være dedikert til hus, hjem og barn mens mannen i større grad får realisere hele seg selv?? Jeg er jo en like god mor og hustru selv om jeg ikke tar mer enn 6 mnd. permisjon og studerer litt i permisjonstiden.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Regner med at pappan blir å ta de 10 ukene han har krav på. Men vi vurderer faktisk tidskonto også, må bare undersøke litt først hvor mye vi evt kan bestemme selv.

 

Jeg er litt redd for å begynne for tidlig. Nr 2 til min søster nektet å ta annet enn puppen fram til han var 8 mnd. Hun hadde ikke noe annet valg enn å fullamme så lenge

 

Men jeg skal i alle fall være 100% hjemme til den er 6 mnd. SÅ tenkte jeg kanskje å ta tidskonto derfra. Da kan mor og far dele litt på den.

 

Men som sagt her er ingen ting bestemt ennå!

[MillaCamilla]

Hei Snøfilla

 

Jeg skal også ta noe videreutdanning i år, så mannen min må ta pappapermisjon de ukene det er skole. Jeg har ikke fått så mange kommentarer på det, men tenker for min egen del at det er greit å holde litt faglig fokus når jeg har permisjon samtidig som jeg skal tilbringe og fokusere masse på barnet vårt.

 

Til HI: vi skal ha permisjon 56 uker med 80% lønn. Pappaen skal ha 15 uker og jeg skal ha resten, synes det er en helt ok fordeling. Jeg skal jobbe når pappaen skal ha permisjon.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

og regner med at jeg "bare" vil jobbe ca 60-70% når pemisjonen er ferdig.

Jeg har også foreslått for mannen at han kan jobbe litt redusert for å få mere tid hjemme hvis han ønsker det.

[Gullblomst]

Ja Snøfilla jeg er tildels enig med deg, og skjønner ikke hvorfor vi i 2010 ikke er mer likestilte, men i min omgangskrets syns jeg det er ganske lik fordeling mellom kjønnene, derfor kategoriserer jeg oss som litt mot strømmen.

 

Vi har vennepar der far tok hele permisjonen og mor studerte videre, alle andre vi kjenner deler omtrent likt. Jeg kjenner bare et par, med unntak av oss selv, der mor tar hele permisjonen minus de obligatoriske pappaukene.

 

Jeg har siden ungdommen kategorisert meg selv som feminist og er nok kjent som en liten "karrierekvinne". Utdannelse, selvutvikling og karriereklatring har vært (og er) viktige milepæler i mitt liv både i tiden før og etter vi fikk barn.

 

At jeg tar hele permisjonen endrer ikke på dette. Jeg ser at pappa'n tar like stor del i det daglig med lillegutt som jeg gjør, og når permisjonen er over er jeg tilbake i en utfordrende jobb som jeg liker. Karrieremessig har jeg kommet langt i ung alder.

 

Kanskje nettopp fordi jeg føler meg så likestilt føler jeg at jeg er privilegert som kan være hjemme første året i livet til mine barn.

 

At jeg faktisk skulle ha et ønske og lyst til dette forundrer meg litt, for før jeg fikk min første tenkte jeg at det kom til å bli langtekkelig å "bare gå hjemme" ett år, men det var det altså ikke. Jeg storkoste meg, og nå etter permisjonslutt, trives jeg som arbeidende småbarnsmor med karrieremål.

 

Som nevnt i første innlegg; Dette er det som fungerer best for oss. Jeg føler ikke at jeg ofrer noe og mener at alle bør velge det som passer best for dem selv.

 

Til tross for dette ser jeg godt at dersom alle hadde valgt som oss så hadde vi ikke kommet noen vei i likestillingskampen. Derfor er jeg glad for alle som velger andre løsninger, og burde kanskje valgt annerledes selv for å hjelpe til i kampen.

 

Men akkurat nå er jeg som Ole Brum Ja, takk begge deler; både karriere, lang permisjon og en aktiv og deltakende mann som engasjerer seg like mye i sine barn som meg selv