Jeg trenger noen motiverende ord (ang gamle spiseforstyrrelser)

[Anonym bruker]

Jeg har sluttet å veie maten min. Kuttet dette ut for 1 mnd siden, nå har det vært jul å vi har slappet av uten trening eller noe form for kosthold, men nå som treninga begynner igjen å jeg er alene hjemme så er det fryktelig vanskelig å la være å veie altmulig og ikke kunne rasjonere.

 

Jeg tror ikke samboeren ser alvoren i det, men jeg vil ikke gjøre noe stort ut av det heller.

 

Det er veldig vondt å bare helle mat på tallerkenen uten å tenke meg om. Jeg får ikke lyst på mat pga dette. Å da slutter jeg helt å spise, så må jeg spise for at ikke samboeren skal tro at jeg sliter.

 

Jeg trenger bare noen ord om at dette går bra.

[Anonym bruker]

Du har klart det i jula og du klarer det igjen:)

 

Du har innsett at du har et problem, noe som betyr at du er langt på veg i positiv retning, men det er heller ingen skam i å måtte be om litt hjelp for å komme på rett kjøl igjen!