Snart 34 og venter nr 3.. Leter etter "svangerskapskompis" i "moden alder"

[Gjest]

 

Hadde vært så koselig å slå følge med noen i de kommende månedene.. Jeg er bare i uke 7, men vet jo at det er både kjekt og spennende å slå følge med flere underveis. Vet ikke om jeg er "moden" nok med mine snart 34 år, men prøver meg i dette forum da jeg føler det er mye unge jenter ellers herinne.

 

[Luna har født.]

Hei.

 

Skulle så gjerne svart ja, men jeg er ikke gravid ennå

Prøver på nr 3 og er 34 år

 

Lykke til på ferden.

[Trultemor73]

Jeg er 36 år og venter nr. 3 i midten av april. Jeg er 25 uker på vei. Har hatt kontakt med ei her inne som har termin om 5 dager. Er formen din bra om dagen. Jeg var veldig plaget av kvalme i den perioden du er inne i nå. Nå om dagen sliter jeg bare med lite jern i kroppen. Kunne godt ha sovet hele dagen om det er mulig.

[Gjest]

Hyggelig med svar, men tror ikke jeg kommer følge dere noe lenger. Vi har drøftet dette frem og tilbake, og ha funnet ut at det beste for oss er å ta en abort. Vi har nok med jobb og to aktive barn fra før, og dette var alt annet enn planlagt. En ny baby tid med nattevåk og slit er ikke hva jeg/vi trenger nå. Vi har akkurat begynt å få tid og energi til hverandre igjen.. Venter på innkalling til sykehuset, og vet jo at dagen snart kommer. Da må jeg ta et endelig valg, til tross for at det egentlig føles som det er tatt allerede. Men så klart, så er det en liten del i meg som er redd for å angre. Beklager at jeg startet en tråd som jeg ikke fullfører! Lykke lykke til med dere andre, og deres svangerskap.

[Trultemor73]

Da er jeg her og venter på deg om du/dere skulle ombestemme dere. Jeg har to jenter som blir 4 og 8 år i april. Har slått meg litt at jeg igjen skal begynne med nattevåk og å stå tidlig opp om morgenen. Har hatt ammestartproblemer med begge jentene og er spent på hvordan det blir denne gangen. Men jeg har alltid ønsket meg 3, så det ble liksom nå eller aldrig. Regner med at jentene mine kommer til å hjelpe til så godt de kan, både med språkutvikling og kos. Det er jo så viktig.

 

Fikk 50 % sykmelding i dag ut januar pga. lite jern. Regner med å ta litt lengre permisjon denne gangen og startet med å jobbe igjen august 2011.

 

Vi bestemte oss for å ikke få flere barn sist svangerskap, for så å ta vare på parforholdet. Nå står jeg har da, men parforholdet skal nok holde det. Vi har vært sammen i 18 år. Dette skal vi klare.

 

Lykke til med aborten, og stol på magefølelsen. Dette er deres valg, samme hva dere velger.

[completely3]

Hei Trultemor 73!

 

Jeg er 73modell selv og har to jenter fra før som venter spent på en lillebror i midten av mai2010. Jentene mine er 4 og 8 år så vi er nesten i samme båt.

Jeg er i uke 23 og har vært mye sykemeldt pga kvalme, men det begynner å gå mer og mer over. Bare kvalm til i 12tiden nå.

Vi er spente på å få en ny baby siden det begynner å bli lenge siden sist. Har gitt bort det meste av babyutstyret, for vi hadde bestemt oss for at to barn er nok. Plutselig begynte morsfølelsen å lengte etter ny baby og dermed satte vi igang en til:-) Gleder oss til å se den lille og oppleve hvordan det er å få en gutt. Jentene gleder seg og forteller meg stadig alt de skal hjelpe til med når lillegutt kommer hjem;-)

 

Jeg hadde lite jern sist svangerskap og spiste mye rødbeter - ble mye bedre av det og blodprøven viste markant forbedring.

 

Hilsen

[Gjest]

Koselig at andre finner sammen på tråden jeg startet! Det var kjenkt å se. Jeg håper dere får gode og fine svangerskap, og flotte, friske babyer:) Vi har enda ikke bestemt oss til 100% for om vi skal beholde eller ikke, men det heller mer og mer mot abort.. Jeg syns dere er så spreke som tar dette så fint, dere gleder dere til baby tiden og småbarnsårene. Jeg gruer meg til altsammen, og er livredd for søvnløsheten, stresset og hva det kan stille i stand av usikkerhet og ustabilitet. Ikke missforstå meg, parforholdet vårt er solid og sterkt, og jeg vet vi hadde klart det, hadde vi bestemt oss for å beholve. Men vi har det jo så fint nå, hvem vet hvordan hverdagen ville blitt med en til? Nei, som dere skjønner er jeg fortsatt i tvil.. Og det er sårt og leit. Jeg kjenner jo så inmari godt på kroppen hva som er i ferd med å skje. Noen ganger kunne en ønske at en slapp å ta slike vanskelige beslutninger. Siden denne graviditetn var fullstendig uplanlagt, er det et sjokk enda, og det er sikkert derfor det er så vanskelig å få grep om hele situasjonen.

[Trultemor73]

Du får tenke deg godt om.

 

Jeg tenker at småbarnsperioden er ganske kort. Mest hektisk de 2 første årene. Jentene mine er veldig stille og rolige. De leker kjempefint sammen og jeg tror nok de kommer til å bli til stor hjelp med oppdragelsen av babyen.

 

Jeg jobber i barnehage til vanlig ,så det skal litt til å vippe meg av pinnen. Der går det i 100 hele dagen. Jobber også noen timer som spesialpedagog på et barn.

 

Og så har jeg alltid ønsket meg 3 barn. Mannen min ønsket seg egentlig ingen, men ble med under tvil. Nå gleder han seg veldig. Blir jo 36 år til sommeren, så det ble liksom nå eller aldri.

 

Ja, flott du startet denne tråden, slik at jeg fikk en jeg kan dele erfaringer med gjennom svangerskapet. Du får slå følge om du ombestemmer deg. Bare vær sikker på ditt valg og tenk at det er det riktige for dere. Har lest så mange inne på "beholde barnet?" som angrer.

 

Lykke til!

 

Klem

[Pura Vida]

Jeg er 36 og venter nr 3 i juli hvis alt går bra. Har ei jente på 7 og en gutt på 5 fra før. Tredjemann var overhode ikke planlagt og graviditeten kom som litt av et sjokk. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som var på ferde, har hatt spiral og trodde mensen endelig hadde forsvunnet p.g.a den. Men da jeg i en alder av 36 plutselig fikk struttepupper begynte det å demre....Med det samme jeg fikk mistanken bekreftet visste jeg at jeg ikke kom til å klare å fjerne det selv om det egentlig passer utrolig dårlig, særlig jobbmessig. Mannen min ville nok helst ha fjernet det i begynnelsen. Men da vi kom oss over det første sjokket er det veldig hyggelig og vi og ungene gleder oss. Og skulle det gå galt prøver vi kanskje igjen :-).

Skulle tro man med nummer 3 bekymret seg mindre enn første gang, men med meg er det stikk motsatt! Bekymrer med mest for alt jeg gjorde da jeg ennå ikke visste at jeg var gravid; drakk alkohol, spiste rakfisk og muggost, tok svineinfluensavaksine.....Legen sier at jeg ikke skal bekymre meg, men......Dessuten tenker jeg en del på at når man har vært heldig 2 ganger allerede er vel flaksen brukt opp! Trøster meg med at gynekologen min sa at "man gjentar ofte sine bedrifter".

Lykke til til alle dere andre som også skal bli mødre i "moden" alder!

[Gjest]

Så var beslutningen tatt for vår del. Jeg hadde time til abort idag, og gikk derfra uten å ha gjort det. Det gikk rett og slett ikke. Jeg kan ikke fjerne det som vokser i meg, til tross for at det fornuftmessig definitivt hadde vært det mest lure.. Men nå er det slik det er, og vi blir 3 barns foreldre en gang i august. Jeg kjenner en stor lettnad, og er tilfreds med at vi nå har bestemt oss. Så får vi håpe at svangerskap og tiden etterpå ikke blir så tøff som den har vært de andre to gangene. Men nå har vi jo gjort det før, vi vet hva vi går til, og jeg håper og tror at det hjelper.

 

Det var i hvertfall veldig kjekt å se at så mange svarte på den opprinnelige tråden min! Nå får jeg også begynne å glede meg sammen med dere andre.

[Metalmammaen]

Lykke til med beslutningen.Håper du får et fint svangerskap.

Selv er jeg 38, blir 39 til høsten. Venter nr 4. Har 3 jenter ei født i 94 ei i 04 og minsten i 06.

Termin er 21 juli.

[ingridmarie]

Eg er nett fylt 36, og har jente snart 6 og gutt snart 4 frå før. Er kun 7 veker på veg. Dette var ønska, iallefall av meg, om ikkje heilt planlagt. Litt brått for mannen min sin del, men no er det nok siste sjangs for familieauke for min del, og det har han stor forståelse for, heldigvis. Vi har blitt litt vant til "store" barn, og meir egentid, so dette blir ein overgang.. Men gler meg over kvar dag som går og magen veks. So kjekt at du/de bestemte dåke for å bære fram! Trur ikkje nokon eigentleg angrar når dei vel det, sjølv om det kan bli tunge tak. Har iallefall ingen venninner som angrar på å ha bert fram, men fleire som angrar på abort.. Lykke til i vekene framover, alle saman!

[Metalmammaen]

En liten skrivefeil, eldste er født i 91:-)

[Trultemor73]

Hei!

 

musketerer- snart 5: Nå ble jeg virkelig glad. Jeg er sikker på at dere tok riktig avgjørelse. Har også inntrykk av at det er langt flere som angrer på en abort, enn å beholde barnet. Da håper jeg at vi kan fortsette kontakten på denne tråden.

 

Hos oss var baby nr. 1 veldig krevende. Mye nattevåk og mye barnegråt. Jeg prøvde til å med å gi henne bort til mamma, he, he. Var bare så sliten.

 

Med nr. 2 Gikk det mye bedre. Hun sov (var vel våken ca. hver 3 dje time for å få mat og sovnet med en gang igjen). Veldig lettvind baby.

 

Jeg tror nå at baby nr. 3, kommer til å bli enda mere lettvind. Sove hele natten eller noe, he, he. Ellers kan det tenke at nå kommer den "rampete" og utfordrene gutten.

 

Det blir jo spennede å se. Alle mennesker er jo helt forskjellige.

 

Har vært mye mere engstelig i dette svangerskapet. Er nok noe i det du skriver pura vida. Har liksom fått to vellskapte babyer fra før, og det er så utrolig vanskelig å tenke seg at det kan gå bra enda en gang. Skulle også tro at en ble mindre nærvøs hvor lengre utti svanerskapet enn kom, men er jo tross alt 27 uker i dag. Tror ikke jeg klarer å roe meg helt ned før barnet ligger i armene mine.

 

Lykke til alle sammen.

[Andora Sofia]

Dette var en veldig hyggelig tråd å lese og jeg følte meg hjemme her:) Gratulerer til 4 musketerer! Det må ha vært en turbulent og vanskelig tid for deg. Det er ikke lett å måtte ta et slikt valg, men det virker som du er førnøyd med det endelige valget. Jeg håper du får et lett og fint svangerskap og en fin tid med ny baby.

 

Jeg er 36 år og har to jenter på 6 og 2 år. Dette svangerskapet var heller ikke planlagt, men nå er vi veldig fortrolige med at det kommer en til og gleder oss masse. Den yngste hos oss har vært veldig krevende helt fra hun var nyfødt. Hun er veldig aktiv, gikk tidlig og jeg føler hun var høyt og lavt fra hun var seks måneder. I tillegg har hun trengt lite søvn og har aldri hatt faste sovetider. Den første natten hun sov gjennom (til kl seks) var hun halvannet år. Fortsatt sliter vi med at hun våkner hver natt, men det er mye bedre nå. Hun sovner stort sett raskt igjen. Jeg tror noe av dette skyldes at hun har vært mye syk pga en kraftig RS-infeksjon da hun var få dager gammel. Jeg må innrømme jeg håper denne babyen blir en litt roligere type, men vi får ta imot det som kommer med godt mot. Likevel får jeg litt skjelven innimellom med tanken på å gå gjennom det samme som de siste to årene en gang til.

 

Min termin er i midten av juli og det blir spennende å følge alle dere damene her. Jeg har ikke vært på noen UL enda, men skal snart. Er merkelig nok litt nervøs i forkant denne gangen. Har kanskje med det at det er tredje gang?

 

Jeg er forresten fra Oslo om noen har lyst å treffes en dag:)

[mammatilnr7]

Jeg er 39 og mamma til snart 7, Venter en liten gutt,har 3 gutter og 3 jenter,.,det som er litt komisk at jeg får annen hver kjønn. Er det noen andre som har nesten like mange barn?begynner med en gutt og slutter med en gutt