Mangel på forståelse...Æsj, føler meg ikke god nok :(

[Anonym bruker]

Er det noen som har samme problemet? Jeg klarer ikke gjøre alt jeg gjorde før, klarer ikke gå å handle ipå supermarkedet, bære store handleposer, støvsuge, vaske, vaske klær,rydde, plukke opp etter andre,lage bedre middager,være hushjelp/gå ærender for andre(jeg er jo hjemme hele tiden uten å gjøre noe...),gjøre masse kreative aktiviteter med mitt andre barn, være aktiv med hobbyer, finne meg nye hobbyer,være vertinne, være med på kafe/shopping.

Selvfølgelig vil jeg alt dette, men jeg klarer ikke! Føler meg udugelig og sutrete, men klager ikke. Tenkte det var godt å få ut litt guffe hær... Virker som at andre faktisk ikke skjønner at det er fysisk vont, selv de som sier de har hatt "bekkenløsning"(bla. min mor som hele tiden vil jeg skal gjøre ditt og datt, og flirer i "skjegget" når jeg sier jeg faktisk ikke klarer å vandre rudt på kjøpesenteret på shopping uten krykker da en veninne an henne hadde observert meg der på krykker...). jeg er faktisk sykemeldt fra jobben min for en grunn... Bekkenløsning er noe dritt!!!!!

 

Unnskyld...

[Athravil]

Du er ikke alene, selv om jeg klarer meg uten krykker for øyeblikket. Blir ikke de store shoppingrundene, nei! Prøver å leke med 2 åringen min, men setter jeg meg på gulvet kommer jeg meg nesten ikke opp igjen:(

 

 

[Anonym bruker]

Har også opplevd det at de som ikke har hatt bekkenløsning selv - eller har bare kjent litt, de vil aldri forstå den smerten du sliter med i tillegg til å være "invalid".

Jeg har fått flere kommentarer slengt i fjeset, og det på tross av at jeg var så dårlig at jeg måtte sykemelde meg fra jobb. Og det er helt sant som du sier - en er sykemeldt for en god grunn, ikke for moroskyld!

Har lest at det faktisk er forskjell på bekkenløsning. Noen har symptomgivende bekkenløsning:

 

Fysiologisk bekkenløsning

 

En viss grad av bekkenløsning følger alle graviditeter. Hormonpåvirkningen gjør at bekkenbena slir fra hverandre og gir plass til et voksende foster, og rom for en fødsel. Dette er fysiologisk hensiktsmessig.

 

Normalt er de tre store leddene i bekkenet stramt forbundet med leddbånd som hindrer bevegelse. Under graviditet slakkes leddbåndene. Dette skyldes påvirkning av svangerskapshormoner.

 

Når bekkenløsning går fra å være fysiologisk hensiktsmessig til en smertefull tilstand som hemmer kvinnen i jobb, hjem og sosialt. Diagnosen brukes så lenge du er gravid, og 6 måneder etter svangerskapet. De første symptomene kommer gjerne ved 4-5 svangerskapsmåned, men noen kan også få det så tidlig som i de første svangerskapsukene. Spesielt hos flergangsgravide.

 

Spesielle teknikker for daglige bevegelser, som å reise seg opp og ned fra stoler, samt å gå i trapper bør læres. Fysioterapeut kan gi veiledning i dette. Smertene kan lindres ved å bruke en spesiell, elastisk støttetruse, eller et såkalt magebind. Noen få kan også ha behov for krykker for å avlaste bekken.

 

 

 

Jeg er kjempeglad for å snart være ferdig med dette, har vært plaget siden uke 13. Er nå i uke 39, og takk og pris for det!!

Gleder meg til å få nurket i armene mine, og få et bedre bekken!

 

Lykke lykke til Anonym

 

 

[Anonym bruker]

Takk, føles litt godt å kunne snakke med noen i samme situasjon, som faktisk vet at det er vont! Har heldigvis en litt bedre dag i dag! Har vært hos to forskjellige manuellterapauter og fått øvelser for å hjelpe meg å strekke ut. Det hjelper litt, men det kjennes fortsatt godt! Fikk bare beskjed om at slik måtte det være, kan ikke behandle mere for eventuelt etter fødselen...Jaja, jeg holder ut! Og gleder meg masse til å få lilebabyen ut (18 uker igjen...)

 

HI

[Anonym bruker]

uff, skjønner så godt følelsen... hadde det sånn i første svangerskap. følte meg aldri god nok og alltid uglesett... men i andre svangerskap greide jeg å gi f det... og tok hensyn til meg selv. måtte det. ikke bry deg så mye om hva andre tenker. det ER plagsomt med bekkenvondt, og du vet kun selv hva du klarer og ikke klarer.... stå på.

[Mokkelokk]

Jeg er i uke 21 nå og har slitt med dette siden jeg var 10 uker ca. Møter ikke så mye forsåelse for hvor vondt og plagsomt dette er. Jeg er blitt 50% sykmeldt og går til fysioterapeut, men jobben min mener at graviditet ikke er noen sykdom og forstår ikke hvorfor jeg ikke kan jobbe mer og plager meg med IA samtaler som jeg ikke skjønner poenget med. Det er veldig provoserende!! Samboern min hjelper til med alt hjemme så jeg føler meg veldig heldig som har han til å passe på "oss"

 

Jeg synes det av og til er lit vanskelig å kose meg og glede meg over å være gravid når det har vært så mye komplikasjoner. Ting ser litt lysere ut nå etter at jeg har vært på UL å sett babyen og også begynt å merke at den lever og sparker der inne :-D men alt "au" skulle jeg ønske jeg slapp..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg kjempe godt og du er ikke alene! Bekkenløsning kan være veldig ensomt. Jeg har hatt det i to svangerskap, brukt krykker fra uke10-12 begge gangene og rullestol fra rundt uke 20. Første gang var verst, men problemet var nok at jeg hadde altfor høye krav til meg selv. Jeg trodde at alle forventet ditt og datt av meg og jeg var ikke flink nok til å si nei - hverken til meg selv eller andre. I tillegg er det jo sant det du sier at man ikke kan tenke seg hvordan det er å leve med og man kan lett bli oppfattet som sytete og unnasluntrer.

Men nå i mitt andre svangerskap går det mye bedre - mest pga innstillingen til meg selv (og kiropraktor). Jeg har gjort dette før og vet at jo flinkere jeg er til å ta vare på meg selv - jo bedre har jeg det og dermed andre rundt meg (for ikke å snakke om kroppen etter fødsel). Jeg har ingen krav til meg selv mtp husarbeid. Jeg gjør det jeg orker men holder meg HELT unna støvsuging og gulvvask. Det er mannens oppgave til jeg klarer det igjen. Selvfølgelig er det ikke som før her sånn støv,rot og skitt-messig, men det må man bare godta. Det er ikke for alltid og mannen gjør så godt han kan (bare ikke like ofte som jeg ville ha gjort...hehe).

Når det gjelder storesøster så deler vi på det også. Han tar det som gjør vondt for min rygg og jeg gjør andre ting med henne. Jeg er heldig sånn for har en jente som er veldig glad i å lese bøker, synge, tegne etc. Også drar vi på utflukter sammen, på museum, ut og spise etc med krykker eller rullestol. Går så fint atte. Det viktigste tror jeg er å være løsningsorientert, tenke positivt og nekte å la seg stoppe. Jeg er masse på kafe og besøk til venner, da ligger jeg som regel på dagen på sofaen slik at bekkenet har fått masse hvile og orker å sitte på kafe eller i en sofa noen timer. Har noen hjelpemidler også, feks trykkputer som jeg alltid har med meg å sitte på. Det hjelper godt.

Shopping løses med rullestol og ryggsekk (samt at jeg har handikapbevis - noe som gjør det enklere å parkere og komme seg inn). Handling av mat er det mannen som gjør, jeg får jo bare med meg småting. Vertinne/vert er også mannens jobb for tiden, så hjelper jeg med det jeg orker. (jeg er kjempe heldig som har en veldig snill og forståelsesfull mann) =)

Senk forventningene til deg selv! Snakk med mannen din om hvordan du har det og hvordan du vil få det bedre og hva du ønsker han skal bidra med. Husk at det er samme kroppen du skal ha resten av livet og alle rundt deg er tjent med at du/de tar vare på deg nå. Lykke til. =)