roper på snuppis!

[lillebie på`n igjen]

hvordan går det med deg??)

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

Hei lillebie!!

Så utrolig hyggelig at du roper på meg!

Håper dere har det bra og at dere har en fin jul sammen med prinsen deres;)

Jeg er dessverre ferdig med IVF ser det ut til;(

Hadde vårt 3. (2 ordinære) forsøk forrige uke. 6 egg ut, men ingen befrukta;(... 1.IVF i mars endte jo i MA uke 9, 2 ICSI sept avbrutt på innsettingaagen grunnet det befrukta egget delte seg helt merkelig, og nå denne gangen også ICSI som endte med ingen befruktning.

Men, vi har nå fått en årsak til hvorfor dette skjer, og hvorfor vi sliter med å bli gravide. Vi har jo en frisk datter sammen på 9 år som vi faktisk brukte en kveld på( hehe, vi hadde faktisk sex KUN en gang den måneden!), snakk om ytterpunkter liksom;)

Fordi vi har en frisk datter sammen, nølte Riksen med å ta kromosomprøver av oss, men grunnet disse misslykka forsøkene ble det tatt blodprøver av oss begge i september.For å være på den sikreste sida liksom. Av alle pasienter som Riksen tar disse prøvene av, er det veldig veldig få, kun noen få prosent, som de finner feil på.

Derfor er det sjeldent at Riksen opplever at de må informere pasienter om et dårlig funn. Disse prøvene sendes og analyseres i Tromsø og tar 6-8 uker å få svar på;(..

På sprøytedag 8 kommer bomben, over 3 måneder(!!!!) etter at prøven er tatt..din mann har kromosomfeil! Hæææææ???Jeg knakk totalt sammen på Riksen. På det verst tenkelige tidspunktet kom et negativt resultat...da det var så lenge siden denne prøven ble tatt, trudde vi alle at de var normale da vi ikke hørte noe, men dengang ei...Jeg mista jo nå helt troen på at dette forsøket jeg var midt oppe i skulle lykkes...men siden vi har greid å få en datter sammen før, mente Riksen det var verdt å fullføre..Jeg gråt i mange dager...og mannen min synes dette var en grusom beskjed å få, stakar..I allefall, jeg fikk ut 6 egg,men ingen befruktning. Mine egg er hver gang av super kvalitet og ser fine ut, så det er helt klart denne kromosomfeilen som ødelegger for oss, dessverre;( Men nå har vi selvsagt fått en diagnose og en årsak til hvorfor vi ikke får det til. Men det grusomme er at det faktisk ikke er så mye man får gjort med dette, og at sjansen for en graviditet er minimal.Og hvis det blir en befruktning er sjansen for abort ganske stor. Så Riksen ser ingen hensikt i flere forsøk, når det ikke engang blir befruktning/tilbakesetting med ICSI, er det ikke håp. PGD hadde vært en mulighet hvos det iallefall hadde blitt befruktning, men det blir liakpom ingenting av disse forsøkene.Da er det like greit å skåne kroppen min for mere hormondoser, for det er tøft for meg. Jeg sliter med bivirkniger og fungerer neten ikke i det hele tatt under medisineringen. Og når det blir så lite sjanser for å lykkes, er det ingen vits.

Vi synes dette er veldig leit, og jeg har hatt et par tøffe uker nå. Føler at alle de årene vi har prøvd på egenhånd og hele tida levd i håpet, og disse 3 forsøkene på under ett år, har vært totalt bortkasta.;( Skulle iallefall ønske at man tok denne kromosomprøven FØR man starter med IVF, så hadde vi aldri gått gjennom denne prosessen med håp, tro og ønsker om å lykkes. Riksen sier seg enig i dette, men slik er ikke rutinene dessverre. Men det er så sjeldent de finner kromosomfeil også. Dessverre går dette utover de få %, inkludert oss, som da går gjennom store påkjenninger uten at det hadde vært nødvendig hvis du skjønner..

Vi er henvist til genetisk veiledning engang på nyåret(laaaaang ventetid). Der håper vi på å få litt grundigere forklaringer og svar på de tusen spørsmålene som naturligvis dukket opp hos oss da vi fikk denne tunge beskjeden.

Det er tøft å innse at vi sannsynligvis aldri kommer til å bli gravide, uansett hvor mye vi gjerne ønsker dette, dessverre;(

Men vi er UENDELIG glad for at vi har fått en datter sammen, og som Riksen nå sier, hun er VIRKELIG et UNDER!! Takk og lov for at vi har henne, den vakreste og mest perfekte 9-åringen i hele verden;)

Det var vel meningen at vi bare skal ha et barn...tenker påm de aom aldri får det en gang...vi er kjempeglade for at vi har henne...så må vi bare ta tiden litt til hjelp for å greie å forsone oss med at søsken ikke blir en realitet....

Det viktigste for oss nå etterhvert, er å få klarhet i om henne har en kromosomfeil, og om hun, når den tid kommer, kanskje vil få problemer med å bli gravid selv. Men dette håper vi å få mer info om på den genetiske veiledningen..

Så som du sikkert skjønner, har den siste tida ikke vært så lett...det er tøft det her....men dette er ingenting vi kan gjøre noe med...men jeg tror at det etterhvert blir lettere å godta situasjonen når vi har en årsak...for det er jo en del der ute som aldri får egne barn og man aldri for en årsak....

Har i flere år satt livet litt på vent, i tilfelle man blir gravid osv...Men nå er det jo ingen grunn til det lengre...vi har akkurat bestilt 2 uker på Rhodos til sommeren på et 5 stjernes luksushotel med alt inkludert;) det gleder vi oss til..godt å ha noe å se frem til;)Da skal vi storkose oss sammen alle 3 Vi er jo kjempeheldige, vi er jo tross alt en liten lykkelig familie på 3!

 

Masse masse lykke til videre, lillbie..kos dere med prinsen;) og ha en fortsatt god jul og et riktig godt nytt år;)

 

Jeg innser at jeg ikke tilhører her inne lengre, men jeg må innom her innimellom å følge med de jeg "kjenner" her inne, iallefall en liten stund til framover...

 

Klem til deg fra meg:)

[lillebie på`n igjen]

Hei Snuppis!

huff fikk helt vondt jeg når jeg leste dette!

så utrolig uheldig med denne kromosonfeilen?? godt dere får komme inn til samtale å høre hva dette innebærer - og må jo være tøft for mannen din også -og vite at det er der feilen ligger!

men det er ikke noe "feil" med deg? tenker på grunnen til at dere begynte med IVF i første omgang- var fordi dere inntil nå har vært "uforklarlig barnløse" (selv om dere har en datter fra før)

 

tenker på hvilke andre muligheter dere kunne ha benyttet dere av- selv om det ikke er noe for alle.

 

Tenker da på insiminering med donorsæd feks - men det er mange som ikke ønsker dette, eller ser det som et alternativ da det ikke blir mannens biologiske barn. Det er fullt forståelig og respekterer det- men det er jo et alternativ dersom det ikke feiler noe med mor - men med far.

 

Men jeg kan trygt si at et "donorbarn" blir like høyt elsket av den parten som ikke har genene sine involvert. Kona ser på lille gutten vår som sin egen - helt fra første sekund )

 

ellers så er jo kona adoptert- så har jo bare gode ting å si om adopsjon også ) så vi er en skikkelig "mix and match" familie he he )

 

MEN dere er så heldige å har datteren deres - og det er absolutt ikke noe galt i å være enebarn )

 

uansett hva dere bestemmer dere for i fremtiden -om dere fortsetter å være tre - eller blir 4, så er jeg overbevist at dere finner ut av hva som gjør dere mest lykkelig )

 

Masse godt nyttår til deg og familien din - og gi gjerne en lyd fra deg - tenker på hvordan det går med deg vet du )

 

 

klem fra meg og prinsen )

 

 

 

[snuppis74. 3.IVFuke51 ♥ ♥]

Hei lillebie;)

Tusen takk for gode ord...jeg blir så glad når jeg hører fra deg:) Alltid så koselig;)

Ja, vi hadde uforklarlig infertilitet som en diagnose, eller sekundær infertilitet som det så fint heter. Laparoskopi, og alle prøver på oss begge var helt fine, så legene fant ingen årsak til hvorfor jeg ikke ble gravid( vi hadde jo greid det en gang før!).

Derfor har Riksen hele tida vært veldig optimistiske med tanke på å kunne hjelpe oss ved IVF/ICSI. Og når jeg i tillegg ble gravid på første IVF i mars, steg forhåpningene ytterligere.(dessverre endte dette i MA som du vet). Men da forsøk nr 2 endte i rar deling av det befrukta egget, og liten befruktningsrate både denne gangen og ved 1 forsøk (da jeg ble gravid ble kun 1 av 7 befrukta), ble det tatt kromosomprøver av oss. Så da vi nå rett oppunder jul( midt i forsøk nr 3) fikk svaret om at mannen min har kromosomfeil, har vi nå fått et svar på hvorfor vi ikke blir gravide og spontanaborten. Dette er rett og slett kun pga denne kromosomfeilen. Det triste er at det ikke er noe vi kan få gjort med dette, så vi må dessverre bare prøve så godt vi kan og forsone oss med at det ikke blir søsken...mulig vi kan ha flaks på egenhånd slik vi hadde høsten -99..men....hvis vi en gang skulle ha sånn flaks igjen, vil vi garantert være engstelig for at barnet ikke er friskt, for det er sjanser for det med denne kromosomfeilen. Jeg vil få extra UL. morkake-og fostervannsprøver osv hvis jeg ønsker dette, da vi da vil være i en risiko for at ikke alt er som det skal.

Men enebarn er flotte barn det også Og vi priser oss overlykkelig over at vi faktisk har en vidunderlig vakker 9 åring sammen som er helt frisk;)

 

Adopsjon og donor er utrolig fine muligheter for par å få barn...fantastisk at det er en mulighet for barnløse som av ulike grunner(eller ønsker) ikke får biologiske barn sammen.

Dette er ikke aktuelt for oss. Men saken hadde vært en helt annen hvis vi ikke hadde et barn sammen...da hadde vi gått for en av disse løsningene-garantert. Men vi har begge 2 vært enige om at vi prøver 3 IVF-forsøk, og gir oss etter dette. Nå ble det en litt spesiell diagnose som dukket opp, men vi fastholder ved dette uansett.

 

Kos deg masse med prinsen, og så ønsker jeg dere alle 3 et riktig godt nytt år;)

 

Klem