Søvnproblemer etter narkose

[auro]

Gutten min på 5 mnd ble operert for ei uke sida. Etter det har kvelden og natta vært et helvete. Sovner fint som før, men våkner etter 30 min og vræler, og da er det i gang. Vræler skikkelig, men virker ikke som han er skikkelig våken en gang. Har prøvd å gi paracet i tilfelle han har vondt, men hjelper ikke. Ender jo med å slenge frem puppen, har ikke lyst til at han skal skrike så mye når han er nyoperert. Roer seg ikke ordentlig før jeg legger meg med han.

Han har vært supergrei til å legge seg og sove tidligere, så dette er helt ukjent.

Tips mottas med takk....

[auro]

.....

[auro]

Dytter, ingen som har vært borti lignende?

[Gjest]

Vi har opplevd det samme. Gutten vår ble operert da han var 7 mnd gammel. Før operasjonen og narkosen sovnet han greit og sov godt gjennom natten.

Allerede på sykehuset merket vi at han var urolig, han gråt mye og ville ikke ligge i sengen.

Da vi kom hjem fortsatte dette. Han gråt / hylte og reiste seg i senga når han skulle sove - ofte opp til to timer. Sov så to-tre timer før han våknet igjen og da holdt han det gående tre-fire timer. Ikke noe problem å få han til å sov ute i vogna på dagtid.

Han kom tilbake til de gode søvnvanene etter ca fire måneder.

Vi snakket med overlegen som opererte han og han sa at dette ikke var en uvanlig reaksjon etter narkose / operasjon / sykehusopphold. Varighet og hvor ille det var kunne variere sa han. I vårt tilfelle snakket han også om seperasjonsangst. Sønnen vår var jo i den rette alderen for dette. Barnet opplever å bli "borte" fra foreldrene under operasjonen og våkner opp med ubehag og smerter. Kanskje blir det da redd for at det samme skal skje når foreldrene går fra de i senga når det skal sove.

Vi tok tida til hjelp. Gjorde han trygg på at ikke noe ville skje. Satt hos han til han sovnet. På slutten av de fire månedene brukte vi en lett variant av ferbermetoden, og vi gikk ut hvis han sto i senga, og gikk inn til han etter kort tid. Om det var dette som gjorde susen eller om det hadde ordnet seg allikevel vet vi jo ikke, men etter fire intense måneder rettet det hele seg.

Din gutt er jo for liten til at du kan gjøre som oss, men jeg ville nok ha vært sammen med han til han sovnet. Sitte ved senga, stryke over magen, synge og skape trygghet rundt leggesituasjonen. Det er jo kort tid siden operasjonen, så gi han tid og vær sammen med han så kan du heller fjerne deg mer etter hvert - ikke stryke over magen, sitte litt lenger vekk fra senga osv.

Lykke til - vet så veldig godt hvordan du har det.

[auro]

Takk for svar. Er akkurat sånn jeg føler det. Har også tenkt litt på at det kunne ha noe med at jeg ikke fikk bli med han da han ble lagt i narkose. På st olav har de en regel om at du bare får bli med inn om barnet er over 6 mnd. Så jeg måtte gi han fra meg til en operasjonssykepleier i slusa på vei inn til operasjon. Får vel bare ta tida til hjelp og bli litt strengere etterhvert som han blir trygg på at vi ikke har tenkt å forlate han.