"Skuffet" over ultralyden..

[Herby88]

Jeg føler meg som den verste kommende mor når jeg skriver dette..

Jeg og min kjære var på UL idag, og fikk vite at vi får en liten prins. Jeg har fra dag 1 trodd, følt og vært 110% sikker på at vi får en jente, funnet navn og sett på klær..

Samboern min ble super glad når vi fant ut kjønnet, mens jeg klarte ikke dele den gleden engang. Jeg begynte å gråte, trolig av hormoner..

 

Jeg skjønner det ikke, åssen kan jeg sitte og reagere slik?? Jeg skal få et friskt barn, også blir jeg skuffet fordi babyen har utover tiss istedefor innover tiss?

 

Jeg er 15+6 idag, er UL helt sikker da? Jordmoren var ganske sikker i sin sak på at vi venter en gutt..

[MOsl]

Kjære Herby88

 

Ikke bekymre deg. Du er ikke noen dårlig mor for det. Hormonene spiller nok en stor rolle og det er lett å reagere med skuffelse når man har sett for seg en ting og det viser seg å være noe annet. Men jeg er 100% sikker på at du kommer til å forgude den lille prinsen og kommer til å være så glad for alt den lille gjør. Husk også at gutter som regel har en egen forkjærlighet for sin mor Snart blir du vant til at det er en gutt dere får og han kommer til å bli den beste gaven dere noen gang kunne ønsket dere.

 

For å oppsummere så tror jeg ikke du er alene om slike følelser og for all del dette går kjempebra. Når du har kommet over "skuffelsen" så begynner du nok å tenke på alt det positive du har i vente.

 

Ha en riktig god jul!

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Synes det er tøft av deg å skrive akkurat slik du føler her inne. Gjorde det på en annet forum og ble hengt ut (!) Jeg er jo ikke mindre glad i gutten i magen enn jeg ville vært hvis det var jente,men jeg trenger nok litt tid til å venne meg helt til tanken på at jeg skal bli guttemamma. Jeg har jo en datter fra før og vet jo bare hvordan det er å være jentemamma. Jeg tror som MOsI sier at du nok vil glede deg over det etter hvert som du blir vant med tanken. Jeg hadde noen rare tanker her i går jeg også etter ul, men det ble bedre allerede utover kvelden. Nå har jeg hvertfall en god unnskyldning for å shoppe. Gutten kan jo ikke ha rosa og jentete ting og klær;) Tror det blir bra å få en gutt jeg

[Herby88]

Takk for mange fine ord:-)

Var nok en del hormoner som utløste reaksjonen, men det er jaggu rart med det hvor fast bestemt en gravid kvinne kan bli! Jeg tenkte jo straks at jeg ikke hadde noen bra mors innstinkt, siden de fleste klarer og få følelse på kjønnet. (sies det da!)

 

Men etter og ha pratet mye med samboern min, så kunne ikke gleden ha vært mer komplett. Klarer nesten ikke vente til jeg har dette lille nurket i armene mine:-)

 

Jeg var litt redd for å åpne meg opp her, i redsel for å bli "hengt" ut.. Men samtidig så tenkte jeg at dette er jo det eneste stedet vi kvinner har som vi kan dele ut våre tanker i det vide og det brede!

Så, blir jeg "hengt" her, hva blir jeg da av omverden?!

 

Nei, det er godt å kunne dele litt frustrasjon og glede, og vite at jeg ikke er alene!:-)

For det er vel ingenting jeg opplever som ingen har opplevd før meg!;-)

 

Fortsatt god jul alle sammen!

[gunki]

Kjenner følelsen. Jeg har alltid ønska meg ei lita tulla, og da de på den ordinære UL med førstemann sa det var gutt klarte jeg ikke dele den samme gleden som mannen min... Når "skuffelsen" gikk over ble jeg bare glad for at det var en frisk baby der inne.

 

Nå med nr.2 ønska jeg meg veldig ei jente, siden vi hadde gutt fra før og så mange rundt meg har fått og skal få jente. Men denne gangen er det også en gutt. Etter et par timer med litt bearbeiding i hodet mitt, ble jeg bare glad for at alt stod bra til!!

Fant mange fordeler med å få en gutt til, og har "godtatt" at det blir "meg og gutta"!

 

Jeg slipper som kab&jenny å kjøpe masse nye klær Og jeg får to gutter som kan hjelpe mammaen sin med å skifte dekk og måke snø!

 

Det beste er jo faktisk at den lille er frisk og fin! Og at man i det hele tatt kan få barn.

 

Gutter er lette å ha med å gjøre, og de blir veldig glad i mammaen sin!!

 

Det er lov å føle det sånn Herby88!! Du blir ingen dårlig mamma for det, for den følelsen du har den forsvinner Kanskje det blir jente neste gang!

[bullebull&gullegull]

Jeg var sånn forrige svangerskap... Men da valgte vi å ikke vite. Og det er jeg glad for. Jeg håpet så veldig på jente at hadde vi fått beskjed om gutten vi fikk hadde jeg og begynt å grine ;o) Det går heldigvis over! Siden jeg ikke visste så var jeg spent på det når babyen var ute. Men i det han kom til verden kunne jeg ikke brydd meg mindre om han hadde vært jente. For han var MIN! Og det tror jeg nesten jeg 100% sikkert kan si at du og kommer til å føle ) Du trenger nok bare litt tid på å venne deg til tanken! Og så skal hormonene få roe seg litt så ser du at det er bare det det er ) Stooor klem til deg! Vet hvordan du har det )

[Anonym bruker]

med min første viste eg ikkje kjønn, men var sikker på at det var jente. sa tilogmed at eg kom til og be dei sjekke ein gang til om dei sa det var ein gutt. Ut kom ein gutt, men eg ba dei ikkje sjekke på nytt, vart ikkje skuffa, men verdens lykkelegaste mor. når babyen ligg i armane trur eg du er glad uansett.