Store plager etter to keisersnitt

[Anonym bruker]

Er det flere her som har store plager etter keisersnitt? Begge gangene kom jeg meg veldig fort, og syns ikke smertene var så store. Var egentlig veldig fornøyd. Men ca en måned etter det andre snittet så begynte alvoret. Da fikk jeg store plager med noe som utartet seg som urinveisinfeksjon. Men ingen utslag på tester. Gikk på antibiotika i omtrent halvannet år selvom testene for UVI var negative, mye etter litt mas fra meg. For det virket jo som jeg hadde en infeksjon. Etter å ha vært hos flere gynekologer som sa alt var normalt kom jeg til en som mente jeg hadde endometriose i livmoren -adenomyose på fagspråket. Han satte inn en hormonspiral som tok bort toppene av smertene, men ikke denne tissetrangen og følelse av infeksjon som kommer rundt blødningene. Det skal visst bli en kamp for å bli kvitt dette også. For de er svært motvillige mot å fjerne livmoren til en på 33 år. Men jeg har fått de barna jeg vil ha, så jeg har bedt innstendig om å bli henvist videre. I første omgang skal jeg til en spesialist på sykehus. Det verste med denne tilstanden er at det ikke kan påvises før ETTER en fjerning av livmoren, så det blir en kamp fremover tror jeg. Vil gjerne høre fra andre som har opplevd problemer etter keisersnitt. Skulle ønske de informerte litt mer om langtidsskader av ks, og ikke bare infeksjons- og blødningsfare. Hadde jeg visst det så ville jeg gått for normal fødsel. Fikk forresten innvilget to keisersnitt på grunn av fødselsangst.

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Hei!

 

Som du sier i slutten av ditt innlegg, skulle ønske folk ble klar over hvor mye problemer man kan få etter et keisersnitt. For 15 mnd siden hadde jeg akutt ks da jeg fikk gutten vår. Jeg kunne ikke velge selv om jeg ville ha ks, da det på en overtidskontroll ble oppdaget at gutten måtte ut straks, men jeg vet at jeg skal gjøre alt som står i min makt for å slippe ks ved en ev neste gang. Syntes selve ks'et var en bra opplevelse selv om det ble i hu og hast, fikk være våken og fikk møte gutten 45 min etter inngrepet. Men tiden etterpå svært smertefull, spesielt første året.

 

Det gikk nesten fire mnd før jeg klarte å sette meg rett opp i senga, måtte velte meg ut i tiden før det. Jeg klarte ikke å trene før det var gått nesten 8 mnd. Smertene kom først og fremst når jeg anstrengt meg, men også i hvile kunne det verke forferdelig. For meg artet smertene seg som kraftige stikninger/kraftig verk på hver side nederst med lysken. Jeg kjenner fortsatt disse smertene, men de ser heldigvis ut til å være på vei tilbake nå. Jeg har vært til kontroll to ganger på sykehuset, og når jeg henvendt meg siste gangen via fastlegen ville de ikke ta meg inn flere ganger til kontroll da de ikke finner noen årsak til smertene, dårlig service fra sykehusets side spør du meg. Ble bedt om å henvende meg til privat praksis hvis jeg ville kontrollere dette ytterligere. Føler at de ikke tar smertene seriøst, føler kontrollene har vært ganske overfladiske og gjort i full fart de gangene jeg har vært inne.

 

Smertene har ført til at jeg ikke har orket tanken på å bli gravid igjen, før inntil siste mnd egentlig. Begynner å leke med tanken om at det kunne være fint å bli gravid igjen, men skal gå mange omganger med sykehuset for å sikre at alt som kan gjøres for å unngå ks neste gang, skal bli gjort. (Er vel ofte det motsatte de opplever..)

 

Har ikke helt samme problemer som deg ovenfor, men har også hatt masse smerter etter ks. Og når helsevesenet bare fnyser av en når en kommer for å snakke om probleme, så blir det ikke akkurat lettere.

[Anonym bruker]

Jeg har samme følelse rundt hver menstrasjon. Hadde mye plager etter ks. Mye luftsmerter og fryktelig vondt rund såret. Ble ikke tatt alvorlig med såret mitt, siden det så fint ut utenpå. Så det ente med blodforgiftning. Nå er jeg BARE plaget med urinveisinfeksjon hver mnd og masse vann i kroppen.

[Anonym bruker]

Det er trist å høre at du er så plaget - men det er dessverre lett å være etterpåklok. Noen leger kunne nok være flinkere til å informere om de mulige langsiktige plagene etter ks, inkludert problemer med fertilitet og problemer i kommende svangerskap. Likevel har jeg inntrykk av at de fleste får mye info om dette når det er snakk om ks pga fødselsangst? At leger og jordmødre generelt er svært så ivrige til å informere om problemene med ks, mens problemer etter vaginal fødsel ikke blir nevnt med et ord? Jeg har selv et akutt ks bak meg (har ingen plager, heldigvis), og har fødselsangst pga ting som skjedde i tilknytning til fødselen. Jeg bagatelliserer derfor ikke hva du må ha følt og tenkt da du ba om å få planlagt ks i utgangspunktet. Helt ærlig, ville du, da du var gravid første gang, latt være å ta ks hvis du fikk vite at en liten (går jeg ut fra) prosent fikk slike plager som du nå har etter ks? Ville du ikke bare sagt til deg selv at det nok ikke ville skje med deg selv, på lik linje med infeksjons- og blødningsfare? Det var jo en grunn til at du fikk innvilget ks pga fødselsangst i utgangspunktet? Du må jo på det tidspunktet selv ha gjort en vurdering på pluss og minus, og funnet ut at for DEG, akkurat DA, oppveide plussene ved ks minusene? Du var så uheldig at du kom ut på feil side av statistikken.

 

Jeg synes det er bra du fortalte om dette, for mange forherliger ks og tror det er en enkel utvei. Vi vet begge at dette ikke er sant. Jeg må av medisinske årsaker ta ks neste gang, jeg har ikke noe valg. Jeg gleder meg ikke, men innser at slik er livet. Tross alt er jeg heldig som lever og er frisk, og har en sønn som også lever og er frisk. Men heldigvis får de fleste ikke langtidsplager etter ks, selv om det er en mager trøst for deg...

 

Jeg har hørt om endometriose før, selvsagt, men ikke i forbindelse med keisersnitt/som komplikasjon etter keisersnitt. Kan du fortelle litt om det?

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt lenge før jeg skulle til å føde, at ks ville jeg slett ikke vite av. Jeg husker min første praksis på føden hvor jeg fikk oppleve skrekk og gru 3 helt vanvittige forskjellige fødsler, en av den var planlagt ks. Den som hadde hatt planlagt ks var dårligst av alle de andre. Ikke klarte vedkommende stå opp av sengen, eller bare opp i sengen hvor hun skulle amme barnet sitt. Jeg må bare være helt ærlig og si, jeg skjønner meg ikke på folk som velger ks fremfor vanlig fødsel. Ja om ikke du har en sykdom eller noe som gjør at du må ha ks, det er noe annet. Jeg har tatt haste ks, jeg har ikke noe plager med det (ikke noe særlig) i hvertfall. Men, kvinner ikke velg ks fremfor vanlig fødsel hvis man kan det.

Jeg hadde plager med de 3 fødselene jeg hadde fra føden(store), men jeg ville og øsnket likevel at ha en normal fødsle som jeg bare kunne (men det var noe jeg slett ikke fikk desv.). Barnet mitt er nå frisk og jeg er nå så frisk om det går an, så jeg skal nå være takknemlig.

 

Endomitriose kjenner jeg veldig godt til, det har jeg selv(om ikke i livmoren) kjenner mange som har den i livmoren. Vet om mange som har fått fjerne den. Smertene vedtar ikke alltid om du tar vekk livmoren, jeg vet at det er mange som er fortsatt plaget med sterke smerter og de går også på forskjellige smertestillende, men det er ingen garanti for den enkelte.

Jeg har nå hatt endomitrisoe i flere år, og plagene har nå vært uholdbare til tider, bak meg har jeg to operasjoner. Sist var bare for 1 1/2 år siden hvor jeg var på ullevål hos DR. Anton Langebrekk. Dr. Anton Langebrekk er vist nok den som vet mest og kan mest om Endo i hele Norge vil jeg nesten påsto. De flest alle blir henvist til han. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg bedt om en henvisning til han, og snakket med han om å fjerne livmor. Jeg vet, at han ikke er den som sier nei hvis du har et ønske om å få den fjernet.

 

Endo fra ks har jeg aldri hørt om, den versjonen var helt ny.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

 

Jeg skal innrømme at man ved keisersnitt har voldsomme smerter like etter forløsning som gjør det nærmest umulig å hente opp barnet fra sengen sin og gi det mat. Men det går bra å gjøre det også. En lærer teknikker å komme seg gjennom for å stå opp av sengen osv. Men selvsagt gjør det vondt.

 

Jeg fikk innvilget keisersnitt to ganger på grunn av fødselsangst. Jeg var til samtale før første fødsel, og bestemte meg for vanlig fødsel helt til jeg hørte hylene fra en av fødestuene. Det var ikke spesielt taktisk å sette samtalen til fødeavdelingen. Hadde jeg ikke hørt disse hylene så hadde jeg gått for vaginal fødsel. Men det jeg hørte bekreftet min frykt, og så fikk jeg innvilget kesisersnitt. Problemet oppsto ved det andre snittet. Da var jeg såkalt "rutinert", og visste hva jeg ønsket. Jeg ønsket mild smerte over fem-seks dager fremfor ekstrem smerte i kanskje ett døgn. For smerten fra selve snittet varer i bare noen få dager før du er oppe og går. Hadde jeg blitt fortalt hva langtidseffekten var i de mest ekstreme tilfellene så ville jeg selvsagt valgt annerledes. Det jeg har endt opp med er å leve med en slags smerte som er veldig vag, mer irriterende, men som varer og varer. Jeg har hatt det i tre år nå, med litt forbedring i noen måneder etter å ha satt inn spiral. Men det kommer tilbake for fullt nå. Og legene finner ikke ut av hva det er. Sannsynligvis, iflg min gynekolog har jeg adenomyose. Det er endometriose som har satt seg i livmorveggen på grunn av snittene som har vært der. Og uheldigvis for meg så kan ikke dette påvises før de henter ut livmoren. Så jeg kjemper en kamp nå for å få fjernet livmoren min. Jeg vet det er livmoren som er problemet, men legene vil aller helst prøve ut alt annet enn å fjerne den når jeg kun er 33 år. Så jeg har havnet i en frustrerende sirkel. Hadde jeg hatt valget på nytt i dag så hadde jeg helt klart gått for normal fødsel begge gangene, uansett smerte. For to-tre dagers smerte sammenlagt i svært høy intensitet er tross alt bedre enn å leve med en konstant smertefølelse. Dere som har hatt urinveisinfeksjon kan sammenlikne det jeg opplever med følelsen dere har da. Bortsett fra at jeg har følelsen stort sett hele tiden, unntatt svien.

[Anonym bruker]

Ny her

Er du sikker på at smertene kommer fra ks? Kunne du ikke fått dette uansett?

Utover det vil jeg bare si at det er alltid noen som er uheldige med ks eller vaginal fødsel. Det er utrolig nyttesløst å tenke at man skulle hatt en enkel vaginal fødsel, eller motsatt et enkelt keisersnitt.

Min egen vaginale fødsel ble veldig ugrei, fikk sjeldne komplikasjoner og måtte opereres på nytt osv osv osv.

Men jeg kan jo ikke gå rundt å "angre" på at jeg ikke fikk meg et keisersnitt av den grunn! Noen må utgjøre den ene prosenten som det går åt skogen med. Og det er skikkelig kjipt når den personen blir en selv.

Det er risiko å føde uansett.