da kommer jeg her for 2 gang, bare 2 mnd siden sist jeg hadde sa.. noen andre som har mistet 2 ganger på rad?

[Anonym bruker]

trist å leit, rett før jul... pyton, andre som vil dele tanker ?

[mamma til twins]

Så leit... :-( Føler med deg.

 

Jeg har ikke hatt sa, men jeg måtte ta abort da jeg var 12 uker på vei da det ble oppdaget at barnet var for sykt til å kunne leve. Tok det bort forrige fredag. Jeg var sikker på at hele julen kom til å bli ødelagt, jeg gråt hele den første uka, men må si at nå går det mye bedre med meg. Kanskje jula ikke blir så verst likevel..

 

Kan nok ikke sette meg inn i det å ha mistet to ganger på rad. Dersom jeg mister en gang til på samme måte som nå, så vet jeg nesten ikke om jeg tør prøve flere ganger. Så krysser fingre for meg selv og deg. Det har en tendens til å ordne seg, uansett. Kanskje vi møtes på 1. trimester om noen måneder med et lykkelig utfall for oss begge.

 

Ønsker deg uansett en fin jul.

Trøsteklem fra meg.

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Jeg har mistet to ganger på rad i år. Har en sønn på 2, og hadde helt uproblematisk svangerskap med ham. I vår ble jeg gravid igjen, men mistet i uke 14, i juli. Det var grusomt, hadde akkurat rukket å fortelle det til alle og var på jobb da jeg begynte å blø, og samme kveld kom fosteret ut (men hadde nok vært dødt noen uker, det var for lite til å være 14 uker gammelt). Det endte i utskrapning for å være sikker på at alt var ute, og så jeg skulle få bli ferdig med SAen. Var helt knust og fikk en skikkelig knekk, det var vondt både fysisk og psykisk. Ble sykemeldt i 6 uker.

 

Ble så gravid igjen i september, og tenkte at denne gangen går det selvfølgelig bra. Men i uke 8 begynte jeg jommen meg å blø igjen. Og mistet på nytt to dager senere. Det var ikke like smertefullt fysisk, og også lettere å takle psykisk. Hadde ikke sagt det til noen andre enn mannen min denne gangen, så da SA nr 2 ble konstantert, fortalte jeg kun min nærmeste sjef, og var kun borte den dagen jeg var på sykehuset og fikk cytotec. Det var heldigvis ikke noe foster å se denne gangen, jeg var jo så kort på vei.

 

Nå har jeg vært på utredning, men gynekologen fant ingenting galt, så mener jeg bare har hatt uflaks, og det er dessverre vanligere enn vi tror å miste to ganger på rad. Men mange er dem som lykkes på neste forsøk etter det. Har fått en progesteronkrem som jeg skal begynne å bruke en uke etter at jeg er blitt gravid igjen på nytt. Måtte det være snart. Jeg kommer ikke tik å si det til noen før uke 14 neste gang, og jeg vil ha mange UL. Er redd for å miste igjen, og da tviler jeg på om det blir flere forsøk, men heldigvis skjer det så mye på jobb og rundt meg at jeg klarer å ta fokus av babysuget.

 

Men selv om jeg nå kan håndtere smerten og alt som har skjedd greit, så er det fortsatt litt sårt. Det er så mange rundt meg som er gravide, og jeg gleder meg jo for dem. Men det er litt vondt også, spesielt fordi de jo ikke vet at jeg har mistet to ganger, og kan finne på å si ting som "man kjenner det jo når alt er greit" (jeg kjente ingen tegn på at det skulle bli SA før det faktisk skjedde), eller at de planlegger å få nr to si og så tett på nummer en. Som om det er noe man kan planlegge uten videre. Sånt er vanskelig å høre på, synes jeg.

 

Men. Sånn er det. Bare vit at du er ikke alene, og at det går bedre etter hvert! Håper å se deg på 1.trimester snart!

[Anonym bruker]

tusen takk for så fine svar begge to :-)

blir nesten litt rørt,

er ikke alene her , så blir litt kort svar,

men håper det er andre her og som har oplevd noe liknende,

kjenner meg igjen i mye av det som ble skrevet,

nå vil jeg desverre vente 3 mnd før å prøve igjen etter legens anbefalinger,

kjipt det der, var sånn sist og, klarte det ikke da liksom, rart å begynne på pillen igjen, etter først å ha bestemt seg, og synes 3 mnd er lenge og, hva slags anbefalinger fikk dere ?

men er å tro at det egntlig bare pga d psykiske at legen anbefaler å ha 2-3 menstruasjoner før en prøver igjen??

kroppen blir vel ikke gravid hvis den ikke er klar for det,

håper å treffe dere igjen i 1 tri om et par måneder da, så kan vi følge hverandres utvikling og håpe at det går bra,

vondt å høre om deres opplevelser må jeg si..

men lykke til

stor klem fra meg

[mamma til twins]

Til meg sa de bare at jeg skulle vente en menstruasjon, men jeg synes egentlig 2-3 høres bedre ut. Jeg vil gjerne komme meg helt etter dette før jeg prøver meg igjen.

 

Det er vondt å høre om andres opplevelser, men det er så utrolig godt å få tømt alle tankene og følelsene sine til noen som vil høre. Jeg synes det har vært bra terapi å både snakke og gråte masse, også her inne.

 

Når det gjelder jobb og slikt som ble nevnt her... For meg var det helt naturlig å orientere jobben, ikke minst fordi jeg hadde vært sykemeldt i 2 mnd og jeg jobber også i samme bedrift som mannen min. Det hadde vært spekulert masse i om hvorvidt jeg faktisk var gravid. Jeg orket ikke tanken på at alle skulle se på meg, kanskje komme med spørsmål... Så jeg ba sjefen orientere avdelingen slik at de blir ferdigsnakket til jeg kommer tilbake etter nyttår. Det har vært bra, har fått masse hilsener og også blomster fra jobben. Det har vært bra for meg.

[Anonym bruker]

Jeg mistet i MA i juni i fjor. Så tok det 5 laange mnd før jeg ble gravid igjen. Denne mistet vi på julaften. Det var ikke mye juleglede hos oss for å si det sånn. Men sp klaffet det igjen da vi hadde trøstesex, og den holdt hele veien! Så nå har jeg en liten på 9 uker som tar mesteparten av oppmerksomheten min, og sorgen og skuffelsen fra i fjor har bleknet. Jeg hadde et svangerskap som var preget av panikk og angst for å miste, men heldigvis kom vi oss skadefritt gjennom det..

 

Det er veldig få som mister 3 ganger på rad.. Klart noen gjør jo det, men de fleste er ferdige med det etter første aborten, så er det noen sånne som oss som opplever det en gang til. Og så er det de uheldige som opplever det både 3 og flere ganger...

 

Sjansen er størst for at det gpr bra neste gang, husk på det!! Og så ble du jo raskt gravid igjen:)

 

Håper det klaffer for dere snart, og at denne holder hele veien inn...

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Hei,

 

Veldig leit å høyre. Eg mista i veke 12 for 8 dagar sidan og er veldig besatt av baby og graviditet. Tenker på alle eg kjenner eg hadde tenkt å gå på trilletur med, no blir det ingenting av. Tenker eg skal begynne på nytt med ein gong, men er livredd for at det skal gå galt. Hadde gleda meg slik til å fortelle det i jula til barna og foreldrene mine. Er på jobb, men får ikkje gjort noko. Var komen så langt at eg hadde fått mage og eg trur mange var begynt å lure på om eg var gravid. Også datra mi på 4,5 år.

 

Ang det å vente. Det blir vanligvis anbefalt å vente ein syklus når ein har mista ein gong, litt fleire gongar om ein har mista fleire gongar. Legane trur det kan vere litt større sjans for at kroppen taklar det. Det høyrest jo logisk ut at livmora må kome tilbake til normaltilstand før ny graviditet. Men eg har ikkje sett nokre studiar på det, så for meg virkar det som synsing. I tillegg har eg lese om mange som er blitt gravide før mensen kom, men dei fleste var ikkje komt så langt og det har vel litt å seie. Er veldig usikker på kva eg skal gjere sjølv, vil så gjerne ha 2010 baby og helst ikkje seinare enn september, men då må eg bli gravid med ein gong.... Vår var planlagt i juni-august pga sommer, barnehage og planlagt utenlandsopphald frå oktober-mars. Vi hadde vel planlagt litt for mykje denne gongen... Men klarer ikkje å la vere å tenke på det kor trist det blir med sommarferie utan baby.

[mamma til twins]

Skjønner deg veldig godt tobarnsmamma. Jeg skulle vært 14 uker nå på fredag, og hadde planen klar når det gjaldt å fortelle familien, barn og venner om dette. Jeg hadde også mage, og den magen er ikke borte ennå. Det er utrolig kjipt å se gravid ut og ikke være det..

 

Nå valgte vi å fortelle det til familien likevel, noe annet ville ikke vært riktig. Fortalte det også til jentene våre på 10 år, de er så store at de skjønner at noe er galt og jeg følte det var riktig å forklare hvorfor jeg gråt mye og ikke klarte så mye annet enn å være deppa.

 

Min skulle også kommet til sommeren, og hadde hele ferien og permisjonen planlagt.. Klarer ikke helt tanken på en sommer uten et lite nurk jeg heller... Men rart hva man klarer når man må.

[Efua Menu♥ Gutetvillingar]

Hei Lubine,

 

Ynskjer deg ei riktig god jul og kos deg med familien. Det blir gjerne 2010 baby likavel?

[07&10&13?]

Huff, det er ufattelig vondt å miste:( og sikkert ekstra vondt midt i denne tiden her som en liksom skal være så glad og fornøyd hele tiden...

 

Jeg mistet første gang i Juli i år, 10 uker på vei, ble gravid etter en menstruasjon, men mistet igjen i okt 7 uker... Vi skulle da vente 2-3 mnd før vi prøvde igjen, men må ha bommet på EL for ble gravid uten menstruasjon i mellom igjen, og er nå 10+ 3 og så langt ser alt veldig bra ut:) Så det er håp! også selv om en blir gravid rett etter uten mens i mellom...

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

hei du.

mistet på september da var jeg 7 uker og nå mista jeg 22.desember og fikk d bekreftet 23 desember. har vært å det er en forferdelig tid. prøver å være glad å bli å ikke gråte foran familien min, prøver å gi de en fin jul. jeg kan si så mye at jula mi er JÆVLI den er tung å trist. var nesten 9 uker på vei nå

vil ha babyn min tilbake i magen min....

så ja her har det vært 2 SA på rad. har gått gravid 4 mnd av dete åren men ingen baby i magen:(

 

sender deg noen trøste klemmer.

[Anonym bruker]

uff vet hvordan du har det, takk for at så mange vil skrive her, synes det er en fin tråd jeg, hadde ikke lyst til å være alene om det...

4 mnd gravid jeg og i år, men ingen spire lenger....

hadde du utskrapning? hvor lenge ba legen deg vente før å prøve igjen da ?

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

legen min sa kjør på vidre , har ikke noe å si, å d med å vente er bare tull, mange som blir gravid før første mens. dette var min gynekolog,barnelege å overlege på 60 år som sa. han er en flink lege å hvis han har ment vent å har d blitt ventet, mn det er jo å slutt å å blød først da:) har tenkt å prøve med det samme her:) gleder meg til det.

 

jeg måtte heldig vis ikke ha utskrapning, var ikke kommet ut alt mn fikk noen tabeletter får å få ting til å skje fortere der nede med å trekke seg sammen å støte ut restene å de kom på 2 dager, babyn å alt var kommet ut tiligere.

 

har du tenkt å vente lenge du? det viktigste er å ikke stresse med det får da tar det så lang tid, tok 7 år får oss å få vårt første barn å så tok det 3 mnd så var jeg gravid på ny å mista å så tok det 2 mnd etter sa. mn da var syklus på plass med det samme så blir spennende nå, blød som en gris ennda.

[Anonym bruker]

hei, har ikke tenkt å vente lenge nei, men har det ikke litt å si ang å vente hvis man har hatt utskrapning?? venter ikke lenger enn jeg må nei, er så rart, lenge siden jeg gikk på pillen nå..

leser om så mange som får piller, eller bare lar det komme ut av seg selv, mens begge gangene så anbefalte legen utskrapning for å unngå risikoen for noen infeksjoner som i verste fall kunne føre til steriliet( i verste fall))...

så kunne jo ikke annet enn å høre på legen...

der brukte de ikke de tablettene, for han mente de ikke hjalp stort..

utskrapningen gikk veldig bra da, blødde bare litt rett etter jeg våknet, så var det over, stor forskjell fra forrige gang gitt... så det var litt godt,

hvordan går det med deg nå da ?

håper du har hatt en fin jul tross alt, og godt nyttår til deg :-) måtte det nye året bringe våres ønsker i oppfyllelse :-)

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

kan godt være at d har noe med å vente etter utskrapning, har ikke tenkt på det jeg:(

 

vet ikke hvorfor jeg ikke fikk utskrapning, jeg hadde 6mm mere en normalt igjen da legen sjekket ved ul. fikk ikke sånne tabeletter får å støte ut noe, mn egentli får å slutte å blø, slet veldig mye i 6 dager etter SA med at det kom store klumper med smerter, hver gang d skjedde var det som om jeg måtte gjennom en ny SA så får min del har de gjerne kunne skrapt ut restene:(

 

etter jeg hadde vært på ul å sånn å smertene ikke gidde seg etter så lang tid så ble jeg bekymret får infeksjoner og i verstefall sterilitet:( mn gidde seg dagen etter, skal til legen 12.jan å snakke med henne om dette:)

 

jeg sluttet å blø i går mistet den 22.12 så er 10 dager siden nå ca. kommer ennda litt brunt da, mn d er så lite. sist sa stabiliserte alt seg med det samme mn nå snart 2 uker etter SA så har jeg ennda positive g-tester, håper de blir negative snart. første gang jeg ønsker d da:)

går bedre å jeg har en sønn som fylte 1 år i går så er utrolig gla jeg har han ellers så har ting nok vært litt tøffere. er veldig redd får at det skal ta så lang tid som 7 år før jeg får et barn til da:(

 

håper alt er bra med deg og jeg sender deg all hell å lykke i det nye året. godt nytt år:)

 

hvor lang tid tok det til deg før en g-test var negativ etter aborten?

[Anonym bruker]

hei igjen :-)

jeg har aldri tatt g-test etter abortene, jeg har bare latt kroppen få hele seg selv, første gang tok det lang tid, var 3 mnd på vei da, og mista uhorvelig mye blod, så tok sin tid da, nå sist tok det ikke så lang tid, var bare 6 uker på vei da... og de fikk fjernet alt på utskrapningen, så bløde ingenting heller nesten.. men såret i magen kjente jeg en liten stund..

vil ikke fokusere så mye på det, bare tenke positivt fremover og håpe at det går bra neste gang,

blir helldigvis lett gravid , og glad er jeg for det... men håper jo ikke noe er galt med meg da , siden jeg har mista to ganger etter hverandre...

hvordan går det med deg nå da ?

så godt du har en sønn fra før av da, samme som meg, har ei datter på 7, hadde nok vert vanskeligere hvis jeg ikke hadde hatt noen fra før...

når skal du til å prøve igjen da? håper det ikke går altfor lang tid for deg da, og lykke til, til oss begge to, ja alle som er i den situasjonen som vi er i/har vert i...

og godt nyttår til deg og :-) klem

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

jeg plages med en del menssmerter nede i magen ennda, er ganske sikker på at alt er ute i og med at testene er nesten negative nå.

psykisk går det bedre men sliter litt med det å ha sett fosteret og alt blode og måten alt skjedde på, skal til legen 12 januar å da tenkte jeg å ta opp d emnet.

jeg vet ikke helt når vi skal bynne å prøve igjen, vil komme meg psykisk først i tilfelle jeg mister igjen. har jo å en liten gutt som jeg må klare å ta vare på å som betyr alt får meg, er så gla jeg har han:)

de to siste gangene har jeg hadd lett får å bli gravid så håper at det fortsetter slik, vil liksom ikke gå 7 år som første gang.vil liksom ha en baby i magen min nå jeg, er litt tungt på grunn av at min vennine er like langt på vei som jeg skulle ha vært 1 gang jeg ble gravid altså snart 6 mnd, å så har jeg en vennine til som er like langt på vei som jeg skulle ha vært nå, det er forferdelig tøft,mn er utrolig gla på deres vegne og unner ingen å miste d de så kjært vil ha:)

 

 

når har du tenkt på å bynne med prøvingen igjen? håper dere får det til neste gang og at alt går bra da:) klem

[mrs. hs]

Desværre så er jeg en av dem som har mistet to ganger på rad først den 10. september 2009 og den andre gangen 22. desember 2009 (ble gravid næsten med en gang). I begge tilfeller var jeg i uka 10. Jeg håper at det går bedre næste gang, men er takknemlig for at dere deler deres erfaringer også, da vet jeg at jeg er ikke alene om dette her !!

[Anonym bruker]

så tris t og leit da , takk for at du svarte på tråden ...

vet hvordan du har hatt det..

hadde du utskrapning begge gangene? skilte jo ikke mye på meg og deg der, jeg hadde utskr, i oktober, og så 21 desember igjen,

fikk du beskjed om å vente 3 mnd nå sist før du evt prøver igjen?

det gjorde jeg, og synes det var så lenge, lure på om det er noen risiko om jeg prøver etter en mnd liksom, om det er større risiko for å oppleve det igjen...??

[mrs. hs]

ja, jeg hadde utskrapning begge gangene. Jeg fikk beskjed om å venta "kanskje en, eller to eller tre" mnd etter første utskrapning, en lege sa at det var pga kroppen måtte hvile litt men en annen sa at det var bara sagt for kvinnens psykisk helse... derfør ventet jeg bara etter en mens og prøvde igjen (og ble gravid, og mistet igjen). Denne gangen har fastlegen som anbefalte to mnd før, at jeg burde vente tre mnd denne gangen. Men jeg skal til gynekolog i morgen så jeg skal spørre ham om hva som er riktig!

 

Jeg tror ikke at det var galt å bli gravid med så tidlig etter forrige utskrapning. Min tro er at om kroppen er klar så blir man gravid, ellers ikke. Men denne gangen kjenner jeg at jeg er ikke psykisk klar for å prøve med engang igjen, derfør hadde jeg tenkt å vente fram til i april for å prøve å bli gravid igjen.

 

Hva tenker du? skal du vente eller?

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jeg mistet 3 ganger på rad i 2009.

Hadde først en exu da jeg var 6+0 i april. Egglederen sprakk og det ble dramatiske greier.... Mistet eggstokk og eggleder på den ene siden. Fikk beskjed om å vente til høsten med aktiv prøving igjen fordi jeg hadde en kraftig sorgreaksjon. Men 1 mens måtte i alle fall gå før ubeskyttet sex. Ble gravid igjen i mai, men dette endte i MA og utskrapning da jeg var 8+4 i juli. >Fikk beskjed om å vente minst 2 mnd med ny prøving. Ble gravid igjen i oktober, men endte i tidlig SA 4+3. Ble gravid igjen i desember og er nå 6+0 og fortsatt gravid:)

Denne gangen føler jeg faktisk at det skal gå bra og det gjorde jeg ikke de andre gangene......

[Anonym bruker]

uff så leit å høre at du har måttet gå igjennom alt det vonde...

men så vil jeg si til deg gratulerer!! og lykke til, håper virkelig det går bra denne gangen...

[Anonym bruker]

 

uff.....

 

jeg håper at det går veldig bra hos deg denne gangen

[Anonym bruker]

så flott at så mange har svart på tråden :-)

godt å høre at jeg ikke er eneste i den båten..

lykke til til alle sammen :-)

er detnoen som det har gått bra med på 3dje forsøk?

[Mamma's Magic]

Hei:)

 

Jeg mista to ganger 1 2009, i februar (uke 6) og mai (uke 7-8), men er nå gravid i uke 14, og har sett en sprell levende tass på ul flere ganger, samt hørt hjertelyden hos jordmor *LYKKE*.

 

Selvfølgelig kan mye skje fremdeles, men jeg håper og TROR at det skal gå bra denne gangen. Og smerten over de to gangene jeg mistet, er som blåst bort, nå gleder jeg meg bare utrolig mye over det som er på gang.

 

Du skal se det går bra med deg neste gang, men du kan jo ta noen tester hos legen, kanskje blodfortynnende kan hjelpe deg, f.eks?