Gravid igjen etter 5 aborter, men er egentlig ikke redd lenger:-)

[*anki *]

Etter 5 aborter på ca 2 år er jeg igjen gravid. Har ikke problem med å bli gravid, så jeg er heldig der. Men jeg har ikke greid å holde på desse spirene mine. De har dødd uke 7(2 stk),8,10 og 12. Den siste gangen gikk jeg til ukentlig ul og fikk pregnyl. Alt var bra uke 11, men uke 12 hadde hjertet slutte å slå. Så utrolig rart. Var veldig deppa da.

 

Etter dette tok jeg og mannen min mye blodprøver og alle er fine. Det er ikke noe forklaring på abortene. Det var nok noe gale med fostrene. Jeg velger i allefall å tro det. Da ordnet kroppen opp selv.

 

Denne gangen får jeg det jeg vil sier gyn. Har f.eks fått tilbud om crinone. Men jeg tar kun en 1/2 dispril hver morgen, så får det bare stå til. Siden alt er bra med meg får naturen ordne opp dersom noe er gale med den lille.

 

Men jeg har en utrolig rolig følelse denne gang. Er ikke stresset for at det skal gå gale. Det nærmer seg riktignok ul på lille julaften og jeg er spent på om alt er bra. Da er jeg ca 8+2.

 

Har fortalt det til arb.giver og har sykmeldt meg 40 %. Dette fikk jeg god forståelse for og det er godt når alt er fremme i lyset. Har en roligere hverdag. Det er godt. Føler jeg kan være sårbar og redd dersom jeg vil no når jeg er åpen fra starten. Det er godt å føle at jeg har forståelse derifra også. Ikke sikkert de er så veldig glade for det, men de sier i allefall det til meg...

 

...så jeg krysser fortsatt fingre for at det skal gå bra i 9 mnd og at spiren holder seg fast denne gang. Dersom ikke har jeg to flotte gutter og da blir det med det. Det er godt å ha kommet så langt at jeg har forsonet meg med den tanken.

 

Dette var bare noen tanker fra meg som jeg ville dele med dere. Vi er altfor mange som mister og er lei oss for dette. Har vært mye deppa. Men det er godt no når jeg har fått tankene vekk fra det å være redd hele tiden. -og greier ta ting som de kommer - enten det går bra eller gale.

 

Ha en fin kveld alle flotte jenter:-)

[Erle79]

Hei! Så fint at du er gravid igjen, hurra for det!

 

Jeg synes det er helt utrolig at du har funnet roen med svangerskapet, og er veldig misunnelig på det! Jeg er nå gravid i uke 18 etter tre aborter i uke 8,9 og 13. Jeg trodde tidligere i svangerskapet at jeg skulle roe meg ned når de kritiske ukene var over, men det har ikke skjedd, dessverre. Har imidlertid begynt å kjenne liv nå da, så det hjelper jo litt. Når jeg kjenner et dunk så vet jeg jo at alt er ok så langt. Skal på ordinær UL i romjulen, er veldig spent på det.

 

Jeg har vært veldig åpen om alt som har hendt både med venner og kollegaer. Jeg synes at spontanabort er et altfor tabubelagt tema, og har bare fått positiv respons på at jeg har fortalt ting som de er. På jobben er det jo ingen sure miner for at jeg (etter all sannsynlighet) skal være borte fra jobben en stund, de er jo bare kjempeglad på mine vegne hvis jeg endelig får en baby!

 

Siden du har funnet roen, kanskje forskjellen på meg og deg er at du har to barn fra før? Jeg har "bare" ett barn, og har alltid sett for meg at vi skal bli en familie på minst fire, og at datteren min skal få oppleve å få søsken. Derfor vil jeg så inderlig at vi skal få dette til! Og jeg skal prøve igjen og igjen til jeg får det til. Det har jo klaffet før, og en eller annen gang skal det vel gjøre det igjen? Men jeg har innsett mine begrensninger, vi blir ikke mer enn fire...

 

Lykke til på UL på lille julaften, og kryss kryss for ukene som kommer!

[Mamma`n til Ole Kristian]

Gode ord du skriver her, kjenner meg godt igjen:) Det med sorg, frustrasjon og deppa som du sier......

 

Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet, og håper spiren klorer seg veldig godt fast!! Lykke til på UL.

 

Klem fra meg