Jeg har lyst til å jobbe innen psykiatri. Hva er den "greieste" utdannelsen da? Hvilke utdannelser kan man ta videreutdanning i dette for eks?

[Anonym bruker]

Sosionom, sykepleier, vernepleier...?

[Gjest]

Alle de du nevner kvalifiserer for opptak på videreutdannig i Psykisk helsearbeid. Men siden sykepleiere og vernepleier har medisinkompetanse blir de ofte foretrukket til stillinger inne psykiatri. Ville da satset på sykepleier siden dette er en mer allsidig utdanning enn vernepleier. Flere aktuelle jobber som sykepleiwer enn som venrepleier.

[Anonym bruker]

HELT feil overlord. Å ha vernepleierutdanning er en myyye mer allsidig utdanning enn sykepleieren. En vernepleier er en blanding av sosionom, barnevernspedagog, sykepleier og ergoterapeut. Ergo kan vernepleieren brukes innen alle de overnevntes yrker.

 

Vernepleieren blir mer og mer ønsket innen psykiatrien. Dette er en ren miljøterapiutdanning og det er tross alt det man gjør når man jobber innen psykiatri. På vernepleien har man også mer psykiatriundervisning enn på sykepleien.

 

Den psykiatriske videreutdanningen er den samme for begge utdanninger, så sånn sett spiller det liten rolle.

[Anonym bruker]

Hehe...anonymm..

 

har ligget endel på psyk. sykehus og har pr. dags dato ALDRI møtt en vernepleier der...EI heller poliklinisk...der møter man psyk. SYKEPLEIER....

 

Så hvor du har fra at vernepleiere er så ettertraktet lurer jeg på.

 

HI; Ta en sjekk på stillingsannonser du...så ser du fort at sykepleiere er mest attraktive...

[Anonym bruker]

Hvordan blir jeg vernepleier i voksen alder hvis jeg har allmenfag fra videregående?

 

Hvor lang tid tar det og kan jeg ta videreutdanning i psykiatri? Og hvor lang tid tar det?

 

Håper noen svarer

[Gjest]

Jeg kjenner begge utdanningen, og du har rett i at vernepleierutdanningen har mer psykiatri. Men for å få jobb innen psykiatrien (der faste stillinger gjerne henger høyt) må man uansett ha videreutdanning. Det blir derfor hipps om happs om man er sykepleier eller venrepleier i "bunn".

 

Grunnen til at jeg da ville valgt sykepleier er at man da har flere valg innen helt andre områder. Velger man vernepleier blir man mer låst til miljøterapi-stillinger, som mange etter noen år blir lei av. Alternativene til viderutdanning er også flere for sykepleiere, og de er foretrukket framfor venrepleier på de fleste sykehusavdelinger.

 

 

[Gjest]

Det er en 3-årig høyskoleutdanning med krav til studiekompetanse (som du jo har om du har tatt allmennfag). Du må ha jobbet 1 (?) år før du begynner på videreutdanning. For å komme inn på videreutdanning er det krav til relevant erfaring, og man må de fleste steder i landet ha jibbet en stund, samt ha gode karakterer for å komme inn. Så i realiteten kommer du ikke inn før du har jobbet et par år, og du må ha høye karakterer.

[Anonym bruker]

Kommer an på hvor villig man er til å flytte på seg. Har ei venninne (sykepleier), som kom inn på videreutd i psyk i tromsø etter å ha jobba i kun 1 år, og hun fikk videreutd betalt av jobben (jobber på psyk sykehus).

[Anonym bruker]

Jeg tror at dette er forskjellig fra sted til sted. Du sier: Men for å få jobb innen psykiatrien (der faste stillinger gjerne henger høyt) må man uansett ha videreutdanning. Det blir derfor hipps om happs om man er sykepleier eller venrepleier i "bunn".

 

Jeg er utdannet vernepleier, jeg har fast jobb i psykiatrien og vernepleierne er veldig ettertraktet her.

 

Mange vet ikke hva en vernepleier er, dette gjelder desverre også leger, sosionomer, sykepleiere ol som jobber på sykehus. Vi må nok profilere oss litt bedre!

[Anonym bruker]

på sykehusene ser man ikke så ofte vernepleierene, men de finner man i de psykiatriske bofellesskapene.

Om man ønsker å jobbe med psykiatri anbefaler jeg dermed vernepleier. På sykehusene har man de som er syke, som trenger mye akutbehandling og stabilisering, I bofellesskapene jobber man med pasientene i dagliglivet deres. Det er her man virkelig får prøvd seg. På sykehuset er man adskilt fra omverdenen; man er rett og slett for syk til å forholde seg til den. I bofellesskapene møter man virkeligheten på en helt annen måte.

 

Ikke si at jeg ikke vet hva jeg snakker om; jeg har jobbet innen psykiatrien både på sykehus og i bofellesskap, og jobber nå som leder innen psykiatriske tjenester i en stor kommune. Ergo har jeg også med ansettelser å gjøre.

 

Jeg anbefaler deg å bli vernepleier, det er de som har den mest fordelaktige grunnutdaninngen.

[Anonym bruker]

Enig med deg.

På sykehusene har pasientene et større behov for medisiner, og ikke for miljøterapi. Boliger er en flott plass for vernepleiere å arbeide. Selv arbeider jeg i private hjem, i en ambulent miljøterapitjeneste:-)

[Gjest]

Jeg har også jobbet både på sykehus og i bofellesskap. Sykehus er myyyyye mer faglig krevende og utfordrende. Det du omtaler som "jobbe med pasienter i dagliglivet deres" innebærer m.a innkjøp av dagligvarer, husvask, klesvask, følge til offentlige tjenester, matlaging osv. Selv om det selvsagt er andre oppgaver også.

[Gjest]

Dersom det er så fantastisk å jobbe i bofellesskap, hvorfor er det da så lite stabilt personale i forhold til på et psykiatrisk sykehus? Hvorfor forekommer det mye oftere at ufaglærte jobber i boliger enn på sykehus?

[Anonym bruker]

En kan faktisk bli psyk. hjelpepleier også, så å diskutere om vernepleier eller sykepleier er best er jo ikke det hun spurte om eller?

 

Det kommer helt ann på hva slags ansvar du vil ha og hvor du vil jobbe, i bolig, boenhet (rusomsorg), klinikker, kort/langtidsavd. rehab, akutt psyk. avd. papirmølle (kontor rotte)......

[Anonym bruker]

men overlord....de arbeidsoppgavene du nevner er jo de som er viktige for pasienten å få mestring over, samtidig som man tar hensyn til diagnosen. Selvsagt er dette ting som først skjer ETTER sykehusoppholdet, men det er til gjengjeld da pasienten begynner å fungere igjen.Det er her man må leite etter teorier, finne metoder osv....det er her man må vri hjernen for å finne ut hvordan man kan få pasienten "tilbake til livet", om dette i det hele tatt er mulig. Er det ikke det så må man finne måter der pasienten finner en aksept for situasjonen.

 

[Anonym bruker]

Det kan være litt av en utfordring å dra på handletur med en i et bofellesskap;-) Vi jobbet i 2 år med å få en til å komme seg ut av huset. Veldig spennende faglig!!

 

Det er alt arbeidet som ligger rundt det, alle målene en jobber mot, sammen med brukerne.

[Anonym bruker]

Ingen som har sagt at det er så fantastisk. Kanksje hun lederen overfor vil rekruttere mer folk:-) Hehe

[Mammas lille venn heter Liam]

Kjære vene da, en kan ikke snakke om psykisk syke mennesker og dra de alle over en kam. Det finnes jo så mange typer diagnoser og tilfeller, fra lett deprimerte til de akutt psykisk syke.

 

Hvor/hvilken arb.plass en skal jobbe på og som er best, kommer jo helt ann på hvilken utfordringer og utvikling du er ute etter. Det ER stor forskjell å jobbe inne akutt psykiatri og i en bolig, og det ER forskjell på psykiatri grunnet alderdom og f.eks suicidale personer grunnet incest.

[Anonym bruker]

At det er en lite stabil personalgruppe i bofellesskapene har jeg aldri hørt om.. hvorfor skal det være mer ustabilt der enn alle andre steder i helsevesenet??

[Anonym bruker]

Jeg er vernepleier og går nå videreutdanning i psykisk helsearbeid. Jeg jobber ved psykiatrisk sykehus - akuttpost i en storby. Vernepleier og sykepleier går på det samme her når du har videreutdanning. Før det så foretrekkes faktisk vernepleiere pga bredere kompetanse og praksis innenfor psyisk helsearbeid fra grunnutdanningen. Jeg vil absolutt anbefale vernepleieren med videreutdanning. Lykke til :-)

[Gjest]

Å jobbe to år med å få noen ut av huset er slik jeg ser det drepen... Men flott at noen vil jobbe med deg også...

[Anonym bruker]

Sosionom! Jeg utdanner meg til det og studiet er veldig spennende. Vi har blant annet mange oppgaver og fag innen psykiatri. Jeg skal i praksis på barne og ungdomspsykiatrisk avdeling og vil også jobbe i psykiatrien etter endt utdanning, Vil ta videreutd innen psykisk helsearbeid.

 

Samtidig kan en jobbe mange ulike steder som familievernkontor, asylmottak, barnevernet, rusomsorgern, nav osv.

[Anonym bruker]

Anbefaler sykepleier utdannelse og videreutdanning inne psykiatrien. Man har da mer å falle tilbake på og flere muligheter hvis man finner ut at det blir tøft i lengden, for det er meget tungt å jobbe inne psykiatrien i lengre tid, det er fåtallet som går i de stillingen til pensjonsalder, særlig hvis man sammenligner med feks jordmødre som gjerne jobber litt utover pensjonsalder også.