Skuffet over nok en jentebaby:-(

[Gjest]

Kjære deg og dere

 

Jeg forstår hvor vanskelig og samtidig ambivalent dette må være. Selfølgelig vil du elske barnet, uansett hva det blir. Men når en vet at mannen så sterkt håper på en gutt og i verste tilfeller opplever at han er mer energisk med gutter, så dreper det litt av gleden. En vil jo glede seg med mannen, og ikke være alene om følelsen.

 

Og selfølgelig skal dere få ha alle de følelsene dere har, uansett hvor merkelige de måtte være for andre. Bare tenk på de som ikke klarer å elske barnet sitt med en gang, de sliter også stort uten at de skal dømmes for det. Skam over slike følelser har gjort at mange kvinner har båret på vanskelige ting alene og følt seg som dårlige mødre. Så ikke skam dere!! Snakk heller med helsepersonell og få hjelp til å sortere følelsene.

 

Selv venter jeg jente og er lykkelig med det. Selv om jeg er alene........men jeg vet også at om det kommer en gutt, så vil jeg nok bli overrasket men likevel elske det. Håper jeg.....

[Virreli]

Hva er det som feiler dere, anonyme?

Det må da være lov å lufte sine følelser her inne uten å bli uthengt og sjikanert! De som er i samme situasjon må kunne få dele erfaringer, om det ikke gjelder deg så gå videre! Sneversynt og latterlig, spesielt når dere kan gjemme dere bak anonymiteten.

[maria isabell]

min mann fikk 5 jenter og så kom gutten:) alle vart overlykkelig over at endelig kom gutten;) mannen sa: eg forstår virkelig ikke alt oppstyret... om det kommer en gutt eller jente er da helt likegyldig, vi skal ha baby det er det som betyr noe:) eneste eg må vel ha han med på fotballkamper og eg hater fotball sa han med et smil:)

 

mannen var nok redd de andre jentene hans skulle bli såret og eg forstår han så godt:) dette burde mannen din tenkt på også...og det er veldig tungt for deg å gå gravid og mannen mener du burde fått en gutt,ikke en jente...

 

møtte en gang et par som hadde batalt store summer for å vite 100 prosent sikkert at de skulle få en gutt, var nok faren som bestemte det...han hadde to nydelige jenter,men han hadde altså betalt enormt for å luke ut gutten når de skulle ha nr 3....stakkars,stakkars jenter....

 

mannen din skal bare være overlykkelig viss barna er firiske!

[fresh]

fy så mange frekke kommentarer dere kommer med. Hvis dere ikke kan komme med noe positivt, kan dere vel bare la være å skrive!!!

 

Jeg skjønner deg, jeg ønsker meg en jente, har en gutt fra før. Men likevel tror jeg ikke jeg blir skuffet når babyen kommer-så lenge den er helt frisk Skuffelsen kommer til å komme på UL, men den kommer til å gå over etter noen uker, og han kommer til å glede seg

Hva med, om noen år, når minsten er blitt større, kan dere jo ha besøkshjem eller fosterhjem for en gutt? Det er hvertfall et alternativ, mange som trenger et ekstra hjem der ute!

Lykke til!

[SilverLuna]

Var veldig fint formulert, det du sier der om at det handler ikke om hva man har, men hva man ikke har.

Jeg kan forstå at man kan føle et savn når man finner ut at man aldri vil få noe man virkelig ønsker seg, og det handler nok ikke om at den lille jenta ikke er velkommen, eller at jenter er mindre verdt enn gutter. Alle mammaer i verden vet jo det, og slike krasse og dømmende kommentarer som kommer opp her inne må du bare prøve å la gli forbi deg. Det er som når duene letter; lukk øynene og sats på at dritten ikke ramler ned på deg...

 

Lykke til, og dersom mannen din gjør dette vanskelig for deg, burde du snakke dypt og lenge med ham. Kjønnet bestemmes faktisk av sædcellene, og det er hverken din eller den lille tulla sin feil!

[LittLykkelig]

Det må jo ærlig talt være lov å få ytre sine meninger her. Hun er ærlig og innrømmer en skuffelse av forventninger. Det er helt normalt. Syns dere skal klatre ned av deres høye moralske hester og heller la være å svare dersom dere skal rakke ned på innlegget. Er dere ærlige med dere selv så vet dere at dere også hadde forventninger.

 

Synes du er tøff som tør å skrive om dette. Om han gir deg noen "problemer" så kan du alltids påpeke at det er mannens sædceller som bestemmer kjønn.. Hehe.

[Anonym bruker]

Hvis man legger ut et innlegg må man tåle å høre svar fra andre, både på godt og vondt, vi er forskjellige mennesker med forskjellige meninger.

 

Skjønner deg samtidig som jeg ikke skjønner hvordan du kan skrive at du er skuffet over en jente.

Klart man har lov å ønske, jeg er selv mamma til en gutt og venter barn nr 2, jeg ønsker meg en jente men aldri i livet om jeg kan si jeg blir skuffet over en gutt til.

Så lenge alt er bra så er jeg takknemlig for at jeg i det hele tatt kan få barn.

 

Lykke til.

[ingridmarie]

Klart at det må vere lov å ønske seg "andre sorten", iallefall når ein har to av same kjønn frå før! Dei som er so "moralske indignerte" kan jo prøve å tenke seg inn i din situasjon. Dette er ikkje følelser ein har bedt om å få! Ta dei på alvor! Å prøve å undertrykke dei kan nok føre til depresjoner mm. Kjenn på skuffelsen og gråt tårene over "det barnet" du ikke kommer til å få.

 

Når barnet kjem vil du elske det! Garantert!

[Anonym bruker]

Stakkars DEG som skriver innlegget!!!!. Jeg forståt begge parter her.. men kjære vene folk!!!... Hun lufter sine tanker... å er vel her hun FØLER at hun faktisk kan snakke med folk, ett svangerskap er tungt nok fra før av, og når hun kanskje har en mann hun IKKE kan prate med på den måten som vi jenter kan, så la for faen meg være å sjekanere folk!!!

 

JA man skal være glad UANSETT. MEN ikke døm folk fordi de lufter tankene sine, dette er ikke ett forum for sjekanering men for å hjelpe hverandre med tips og råd!

 

STØTT HVERANDRE!!!!!!

 

Uansett lykke til alle dere som også venter baby, uansett kjønn , selv er jeg veldig spent

 

Lene!

[lilleeli]

Til dæ 10:53 19.12.2009 som skriv:

 

"De fleste ønsker seg da en av hver"

 

Nope. Kanskje ikkje æ og samboern e som "de fleste" eller kanskje du bare snakka ut i fra dæ sjøl (da bør man kanskje ikkje generalisere), men her i gården har vi ei jenta fra før av og når vi no blei gravid ijæn, så snakka vi begge om kor praktisk det hadde vært å få ei jenta tell...

 

Så visst man kan si at vi ønska oss nåkka anna enn en frisk baby, altså et kjønn, så va det faktisk av samme og ikkje en av hver. Ville bare vise at det åsså går ann!

 

Ellers vil æ la resten være usagt, førr alt førr mange har sagt alt førr mye rart over her allerede

 

Ønske i hvertfall alle lykke tell, uansett kjønn, bekymringe og samboera! =)

[Gjest Angelstath]

Her er det mange som bør gå hjem å feie for sin egen dør!

 

Og til dere som ønsker dere det ene kjønnet så sterkt, så finnes det kjønnsseleksjon i utlandet. Spania, Russland og England for å nevne noen steder.

Go fore it!!!

 

Hvis vi skal ha flere barn, så vurderer vi dette. Og for de som lurer på hvorfor, så kan dere lese innlegget mitt om kjønnsseleksjon.

For oss handler det ikke bare om å få ei jente..

 

La oss yttre våre meninger men ikke kaste dritt på folk som allerede ligger nede. Dette sier mer om dere selv enn om de som legger inn innlegget. Trodde dette skulle være et forum der man støtter hverandre og utveksler meninger.

Og de som ikke er tøffe nok til å bruke sitt nick pga deres mening, kan gå hjem å vågge!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig trist å høre dette! Men jeg synes ikke synd på deg, jeg synes synd på den jenta i magen din! Du er vanvittig heldig som har barn, tenk hvor mange som har problemer med å få barn da!! Som har det leit hver dag for man går med en konstant sorg pga fertilitetsproblemer bl.a.

Mannen min og jeg har mistet 8(!) ganger, men nå kanskje det sitter håper vi, med prøverør. Vi har prøvd i 5 år. Første graviditeten var utenfor livmor, i egglederen. Den sprakk, og jeg holdt faktisk på å dø. Egglederen måtte fjernes. Neste graviditet var missed abortion, og jeg måtte ta utskrapning. Så etter det hadde vi 4 spontanaborter. Deretter kom vi inn på Riksen og fikk hjelp. Hatt nå ett IVF-forsøk (spontanabort), og dette forsøket som har festet seg nå, er vårt andre TIN-forsøk(hadde en spontanabort her også). Tok positiv test idag, og er overlykkelig!!! Men veldig redd for at det skal gå galt igjen!

Jeg synes faktisk du skal prate alvor med mannen din og spørre han om ikke det viktigste er at barnet er friskt og velskapt, for det er det det er! Virker jo som at du synes det er helt greit med jenter, men det er faktisk han som er problemet her. Bare synd at det evt skal gå ut over den lille prinsessa som du går og bærer på. Hun kan jo ikke noe for dette. Du kan si til mannen din at det er hans sædceller som avgjør kjønnet!!!! Og ikke du!

Sett pris på det dere har, det er mirakler rett og slett!!!

[Ster IL]

Signerer 22:23.

Må spørre hva er et TIN-forsøk?

Har hatt runder selv med ivf og ed, men aldri hørt om TIN?

 

 

[Anonym bruker]

Ja, du har nok fått din lille jente for lenge siden og jeg skjønner godt dine tanker og følelser. Det jeg ikke skjønner er anonym rett over "sliter i mål" og sliter i mål. Hva gjør dere inne på "GUTT ELLER JENTE" hvis det er det å få baby som er det eneste som betyr noe, men ikke hvilket kjønn? Det er ikke alle som sliter med å bli gravid eller å få friske barn, så dere kan aldri regne med å skjønne de som har andre preferanser enn "kun" å få barn. Jeg ønsker ikke flere gutter, men kun en datter og vil heller være guttemamma til 2 gutter fremfor 3 gutter.

[jan1974]

Bare en ting å gjøre her og dt er å spenne den kødden til mann ut gjennom døra - hverken mer eller mindre!

MAKAN!

Skaff dere husdyr heller eller pris dere taknemmelig over å bli beriket med barn, å få barn er ingen menneskerett - fortell det til den idioten du velger å få flere barn med -

[Anonym bruker]

Herrminhatt! Folk trenger ikke å hisse seg sånn opp her inne! Jeg forstår problemstillingen! Selv ønsket jeg meg mest en jente og ble superglad da jeg fikk se at det var det! Men om det hadde blitt gutt så hadde jeg elsket det barnet like mye! Mannen min har en sønn fra før, men han ønsket seg nok mest av alt en sønn igjen. Allikevel ble han kjempeglad da han fikk nyheten om den lille jenta! Jeg forstår at man kan ønske et kjønn mer enn det andre.. Neste gang håper jeg på en gutt, gøy med en av hver! Men... skjebnen bestemmer! Kan man noe annet enn å elske sine egne barn? Med mindre man i utgangspunktet er ond/psykisk ustabil? -Noe som ikke har med kjønnsønsker å gjøre.,,

[Lunapuna1985]

Jeg forstår meg ikke på folk som støtter slike innlegg jeg for min del!

 

Hvis man prøver å få det ene kjønnet fremfor det andre, så bør man faktisk ikke få barn spør du meg. For de som ikke vet der; man kan IKKE velge kjønn!

 

Hvor stor tror du sjansen for en gutt er hvis du har 2 jenter fra før liksom? Relativt stor for enda en jente spør du meg.

[Anonym bruker]

Jeg må baresi at jeg forstår deg veldig godt! Har selv en jente og en gutt og er veldig takknemlig for det. Gutten er med på alt faren gjør og jeg ser at de kommer å ha mye glede hele livet sammen med "gutteaktiviteter".

På samme måte som vi mødre har mye til felles i døtre. Mange mener at alle mødre ønsker seg en datter, men jeg tror det gjelder akkurat like mye for en far og få seg en sønn!!

Selvfølgelig blir folk uendelig glad i det barnet som kommer ut, men det må kunne være lov å ØNSKE seg det en innerst inne i hjerte vil ha..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt følelsen av å ønske seg veldig et barn av motsatt kjønn når man har to av samme fra før. Vi har to kjempe fine gutter og denne gangen trodde jeg at det skulle bli en jente, men ultralyden viste at det blir en gutt. Jeg må innrømme at jeg ble litt trist med en gang, ikke fordi det blir en gutt men fordi jeg ikke får oppleve det å bli mamma til en liten jente. Jeg ønsker meg så en jente baby. Jeg vet at lillegutten vår kommer til å bli elsket og vi gleder oss kjempe mye til at han komme til verden. Vi har funnet et fint navn og storebrødrene ønsket seg veldig en bror og er kjempe glad. Synes det er litt dårlig av noen å skrive stygge tilbakemeldinger til henne som har skrevet innlegget. Jeg tror det er folk som ikke har opplevd å komme i denne situasjonen og ikke har følt på hvordan man kan oppleve disse følelelsene. Noe man faktisk ikke kan noe for. Lykke til med svangerskapet.

 

Stor klem fra meg.

[Gjest]

Vi venter barn nå, vi skal kun ha dette ene barnet og uansett om det blir jente eller gutt kommer vi til å elske barnet over alt på jord!

Vi tror alle det er en jente på vei, men bare barnet er friskt bryr jeg meg ikke om kjønnet. Jeg vil elske barnet uansett om det er gutt eller jente og siden vi kun skal ha ett barn får vi bare ett kjønn!

[Anonym bruker]

Hei! Huff så mange dumme svar her, at folk ikke kan respektere at vi har forskjellig syn på ting og ønsker forskjellig. Hva er poengen med å svare på innlegg når man bare skal være slem? Da er det bedre å la være, folk har følelser som de har behov for å dele, og det siste man trenger da er å bli tråkket på! Ikke bry deg om dem, de eier ikke respekt. Klart det viktigste er at barnet er friskt, men det må da være lov å ønske seg til for det! Jeg forstår deg godt, synes det er helt naturlig å ønske seg begge kjønn. Vi har en gutt og vil forsøke å få jente neste gang, det betyr jo overhodet ikke at vi ikke er glad i sønnen vår men at vi har lyst på begge deler! Vi har bestilt "girl kit" på genselect.com som har 96% garanti for ønsket kjønn om man følger programmet. Er verdt et forsøk, så får vi se! )

[Mariacaroline]

skuffet over at du kan skrive noe slike, folk strever med å få barn og her kommer du og klager på at du skal ha jente fordi mannen din vil ha gutt... du burde skamme deg og det burde mannen din også, vær glad og elsk det barnet dere får!

[Anonym bruker]

 

Klart man har lov til å inni seg føle litt skuffelse, følelsene har man, de er ekte og de er ens egne. De skal man ta på alvor! Jeg tror det er mange, mange kommende mødre (og fedre) som tenker og føler mye rart og er redd for ulike ting og innerst inne både har et ønske om hvordan ens baby skal se ut og hvilket kjønn man håper på ect...Men sånn er bare naturen, man kan ikke bestemme og godt er nå det da. Mener ihvertfall jeg Jeg tror de fleste tenker på mye som man faktisk ikke tør å si i redsel for hva andre skal tro og mene om en. Man er ikke "gal" eller rar eller slem eller noe av den grunn selv om man tenker ting. Siden å føle mye er veldig normalt.Det viktigste er jo selvsagt at barnet er friskt, og det tror jeg faktisk at de fleste tenker. Før tenkte jeg litt på at det skulle bli en jente, men så begynte jeg å tenke på hvorfor, og det var jo selvsagt fordi det jo er så mye søtt man kan pynte de med samt så vil jo en jente kjenne seg bedre igjen i en jente og det kan gjøre det litt enklere sånn sett. Jeg tror jeg nesten var litt redd for at jeg skulle bli skuffa hvis det ble en gutt, men det var jo bare en redsel for en redsel siden man som sagt tenker mye når man er gravid og er full av følelser. Nå bryr jeg meg ikke om kjønn. Det er bare viktig for meg at babyen er frisk og kommer til verden og til mine armer. Jeg var på ultralyd i går, og begynner jo å gråte av å se en så liten uskyldig liten skapning der inne. Ikke har den bedt om å få leve, det har jeg valgt, hehe- så jeg har bare et ønske og det er den er sunn og frisk. Jeg tror du blir glad i jenta de uansett når hun kommer ut, og det tror jeg mannen din blir også. Kan du ikke få han med på samtaler med en fagprson hvis du opplever det som vanskelig å sankke med han? Lykke til da