Gå til innhold

hva er det fineste kjærlighetsdiktet dere vet? sånt man får tårer i øynene av :)


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ikke for nær av Egil Ulateig

 

Ikke for nær

 

Ikke for nær

nei ikke for nær

da skygger vi for hverandre

vi vil leve i solen

 

men ikke for langt borte

for greinene våre må få stryke

hverandre i kveldsvinden

 

og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett

i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk

og i det første glitter av morgen

vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

 

ikke for nær

så vi suger næring av samme jord

for da kan vi aldri bli store

 

men så tett sammen

så vi kan ta i hverandre

når vi er ensomme

og falle nær hverandre

til slutt

Gjest Sauen har julekuler på

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet,

da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

 

2 Om jeg har profetisk gave,

kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,

om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,

men ikke har kjærlighet,

da er jeg intet.

 

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

ja, om jeg gir meg selv til å brennes,

men ikke har kjærlighet,

da har jeg ingen ting vunnet.

 

 

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

 

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

 

6 Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

 

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

 

 

8 Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,

tungene skal tie

og kunnskapen forgå.

 

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

 

10 Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

 

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.

Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

 

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.

Nå forstår jeg stykkevis,

da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

 

 

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten

Når sommerdagen ligg utover landet

Og du og æ har funne oss ei strand

Og fire kalde pils ligg nerri vanne

Og vi e brun og fin og hand i hand

Når vi har prata om ei bok vi lika

Og alt e bra og ikke tel å tru

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

 

Og når høsten finns og hverdagslive venta

Og fuglan tar te vett å flyg mot sør

Og vi får slit med regninga og renta

Og meininga forsvinn i d vi gjør

Når vi må over mang en liten avgrunn

Og ofte på ei falleferdig bru

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

 

Men av og tel når tegnan blir for tydli

Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt

Når de fine ordan demmes blir motbydli

Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt

Da har æ ei som vet at folk vil vokne

Og at veien ifra høyre snart må snu

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

 

Og når æ kryp te køys å frys på beina

Og du har lagt dæ før mæ og e varm

Da vet du æ e litn og aleina

Og låne mæ litt dyne og ei arm

Og dagen den e vikti og den kræv oss

Men natta den e din og min og nu

Ingen e så go som du da

Ingen e så go som du

 

Er jo en sang da;)

Annonse

Hvilken av dem?? Jeg synes begge har nydelig tekst, men liker vel melodien til To make you feel my love best, så den har jeg tenkt til å ha i vårt bryllup. Og så Älska mig nu, av Björn Afzelius.. DET er også et fint kjærlighetsdikt, forresten, selv om teksten der er stilet til en kvinne

 

i går prøvde jeg å male deg

men fargene var ikke vakre nok.

 

så jeg prøvde og skrive et dikt om deg

men ordene var ikke sterke nok

 

så i stedet vil jeg vie min tid og min sjel til deg

for å gjøre deg lykkelig

jeg har en til :)

 

Du er den eneste

Som ser smerten

Smerten i mine øyne

Når jeg ler

 

Du er den enesteneste

Som ser latteren

Latteren i mine øyne

Når jeg gråter

 

Du er den eneste

Som ser sjelen

Sjelen i mine øyne

Når jeg lever

 

Du er den eneste

Som jeg ser

Ser i mine øyne

Når jeg lukker dem

Gjest Gul stjerne

Stop all the clocks, cut off the telephone

 

 

W. H. Auden

 

Stop all the clocks, cut off the telephone,

Prevent the dog from barking with a juicy bone,

Silence the pianos and with muffled drum

Bring out the coffin, let the mourners come.

 

Let aeroplanes circle moaning overhead

Scribbling on the sky the message He Is Dead,

Put crepe bows round the white necks of the public doves,

Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

 

He was my North, my South, my East and West,

My working week and my Sunday rest,

My noon, my midnight, my talk, my song;

I thought that love would last for ever: I was wrong.

 

The stars are not wanted now: put out every one;

Pack up the moon and dismantle the sun;

Pour away the ocean and sweep up the wood.

For nothing now can ever come to any good.

 

Trist,så trist,men kjærlighet er det.

når jeg først begynte å rote, så var det ekstreme mengder med dikt som spratt opp :D

 

jeg husker jeg løp over enger

stoppet opp på de høyeste fjell

lot vinden rive tak i meg

og drømte meg bort

 

jeg løper ikke lenger over enger

stopper ikke på de høyeste fjell

lar ikke vinden rive tak i meg

jeg trenger det ikke lenger

 

nå løper jeg til deg

stopper ikke før jeg er i dine armer

lar hendene dine rive tak i meg

jeg drømmer ikke lenger

 

du er hos meg

"Høstvise" av Einar Skjæraasen er utrolig nydelig, men kunne ikke finne teksten på nett. Hvis du leter litt nøyere enn jeg kan det jo være den finnes et sted.

 

Ellers vil jeg bare tipse om at Tove Ditlevsen, Inger Hagerup og Halldis Moren Vesaas har utrolig mange triste og vare kjærlighetsdikt. LÅn en samling på biblioteket med de beste av diktene til hver av disse så har du mnage nydelige kjærl.dikt

Stien te verdens ende

 

Vi syns vi kunne se te verdens ende

og visste åssen åra ville bli

da livet plut’slig svinga av fra veien

og tok en kronglete og ulendt sti.

Der stengte fjellet steilt på alle kantær.

Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”

Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.

Og ingen av oss torde se i djupet.

 

Nå har vi føllt den bratte, trange stien

med stup på si’ene i mange år.

Det kan nok hende vi misunner andre

den strake landeveien der de går.

Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,

og kronglestien har blitt veldig vår.

Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke

å følge andres jevne vei med blikket.

 

Og vi har lært å ikke sture over

den rette veiens rike blomsterflor.

For det gror blomster også langs med sti’n vår,

og gleden over dem er like stor.

Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,

en må se nøye for å se de gror.

De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,

men duftær ekstra sterkt på fine da’er.

 

La gå at det kan komma vonde ti’er

da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.

Men den har lært oss at det vokser blomster

på både slåpetorn og nypekratt.

Og ingen ting i verden er så vakkert

som nyperoser i ei St. Hans natt.

Og når vi sitter sammen kan vi kjenne

at også vår sti når te verdens ende.

 

 

 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...